En utredning av barnløshet er en prosess hvor man prøver å kartlegge årsaken(e) til barnløshet. Utredningen kan foregå på litt forskjellige måter avhengig av hvilken lege man går til, og om det allerede foreligger mistanker om hva barnløsheten kan skyldes.

Sist oppdatert: 14. November 2018

Det er viktig at både kvinnen og mannen utredes. Ifølge Norsk Helseinformatikk viser undersøkelser at årsaken til barnløsheten fordeles slik:
– I 40 prosent av tilfellene finnes årsaken hos kvinnen
– I 20 prosent av tilfellene finnes årsaken hos mannen
– I 30 prosent av tilfellene finnes årsakene hos begge
– I 10 prosent av tilfellene finner man ingen forklaring

Av og til kan de første trinnene i utredningen gjøres hos fastlegen, før man blir henvist videre til en spesialist.

Det er vanlig å få mulighet til utredning når man har prøvd å få barn i ett år. Hvis kvinnen er over 35, kan det hende man får utredning før det er gått et helt år, her er praksis litt forskjellig. Det kan også åpnes for tidlig utredning hvis man har mistanke om hva barnløsheten kan skyldes. På den annen side kan man vente en lengre periode med utredning hvis det er spesielle omstendigheter, for eksempel at en av partene er pendler eller man av andre grunner ikke har hatt et regelmessig seksualliv i prøveperioden.

Det er litt varierende praksis når det gjelder hvilke tester og undersøkelser som foretas av fastlege, gynekolog og på sykehus. Noen leger gjør så mange tester som mulig før henvisning, mens andre overlater mer til neste ledd. Det er derfor viktig at dere ved første samtale spør om dette slik at dere får så god informasjon som mulig om hva som skal skje i månedene fremover.

Vanlige årsaker til nedsatt fruktbarhet hos kvinner:
– Eggstokkene frigjør ikke eggceller regelmessig. Dette er hovedproblemet for 1/3 av kvinnene. En av de vanligste grunnene er PCOS.
– Skadede eller blokkerte eggledere. Er hos 15 prosent av kvinnene. Hyppig årsak: klamydia. Les mer om kjønnssykdommer her.
Endometriose
– Alder: Mange venter lenge før de prøver å få barn. Fertiliteten synker fra man er 35 år, enda mer fra man er 40.
– Tidlig overgangsalder
– Kvinnen produserer for lite av de to hormonene som gir eggløsning.
– Livmorknuter (myomer) kan hindre at et befruktet egg kan vokse i livmoren.

Hvor lang tid tar utredningen?
Det er variasjoner når det gjelder hvor lang tid en utredning tar. Det kommer an på hvilke undersøkelser som er nødvendige, og hvor lang ventetid det er på disse undersøkelsene i ditt område. Ifølge nettsidene til Ønskebarn er vanligvis utredningen unnagjort i løpet av ett år.

Ifølge Prioriteringsveileder for kvinnesykdommer på Helsedirektoratet.no er den veiledende fristen for start av utredning for infertilitet 26 uker. Men her listes også opp individuelle forhold som kan endre rettighetssatus eller frist for start av helsehjelp for enkelte pasienter.

Hvis du går inn på helsenorge.no kan du se hvor lang ventetid det er for uønsket barnløshet og prøverørsbehandling (IVF). Du kan også se hvem som tilbyr undersøkende kikkhullsoperasjon (laparoskopi) og hvor lang ventetiden er.

Det er mulig å kontakte en privat fertilitetsklinikk uten å ha henvisning fra lege.

Legesamtale
Utredningen starter gjerne med en samtale med legen. Av og til skjer dette hos fastlegen, som så kan henvise til spesialist – avhengig av hva som kommer frem i samtalene. Dersom dere har prøvd å få barn i over ett år, vil dere sannsynligvis bli henvist til en spesialist for nærmere utredning. Kvinner over 35 år kan bli henvist tidligere. Kvinner utredes hos gynekologer og menn henvises til sædprøve på sykehuset.

Kvinner vil gjerne få spørsmål om:
– generell helse
– tidspunkt for første menstruasjon, menstruasjonssyklus, evt. smerter ved menstruasjon – eventuelle smerter ved samleie
– sykdomshistorie (inkl. eventuelle kjønnssykdommer)
– eventuelle kjente skader og operasjoner i underlivet
– eventuelle tidligere svangerskap, aborter eller fødsler
– hva slags prevensjon som er brukt
– medisinbruk, røyke- og alkoholvaner

Kvinner vil gjerne måtte ta blodprøver for å undersøke om hun har normal eggløsning. Dette kan innebære en blodprøve rundt dag 21 av menstruasjonssyklusen. Det som måles er nivået av hormoner som frigjøres når du har eggløsning. Hormonnivåene kan også sjekkes tidligere i syklusen.

Menn vil gjerne få spørsmål om:
– generell helse
– sykdomshistorie (inkl. eventuelle kjønnssykdommer). De kan også bli spurt om de har hatt kusma.
– eventuelle kjente skader og operasjoner i underlivet
– om de har gjort tidligere partnere gravide
– medisinbruk, røyke- og alkoholvaner

Både kvinner og menn vil få spørsmål om samleiehyppighet, og om de har prøvd å planlegge samleie i forhold til eggløsningstidspunkt.

Underlivsundersøkelser
Neste trinn i utredningen vil ofte være underlivsundersøkelser – både av kvinnen og mannen.

Hos kvinnen vil legen kjenne på eggstokker og livmor og sjekke om det er betennelser eller andre tegn på sykdom eller skade. Det er vanlig med celleprøve, og det blir tatt blodprøver som kan vise om kvinnen har eggløsning. Ved mistanke om eggløsningssvikt vil det blitt tatt hormonprøver. Det kan også være aktuelt med undersøkelse av egglederfunskjonen.

For mannen vil undersøkelsen bestå i sjekk av ytre kjønnsorganer og prostatakjertelen med tanke på betennelser eller annen sykdom eller skade.

Sædprøve
En sædprøve bør tas tidlig i utredningsfasen, for dårlig sædkvalitet er en vanlig årsak til barnløshet. Sædanalysen består i å vurdere antall spermier, deres bevegelighet, levedyktighet, utseende og funn av antistoffer. Prøvesvaret kan være vanskelige å tolke, og gir ikke et entydig svar på en manns befruktningsevne. Utredning bør ses på som én felles utredning, siden målet er graviditet og fødsel av et friskt barn. Og kvinnens alder må være med i betraktningen.

Ny samtale
Hvis dere har startet utredningen hos fastlegen, vil det bli en ny samtale etter at dere er henvist til gynekolog eller klinikk. Dere vil få en del generell informasjon om barnløshet og en orientering om mulige behandlingsmåter, avhengig av hva som avdekkes i utredningen.

Indre ultralyd
Det foretas en innvendig ultralydundersøkelse av kvinnen. Den gir informasjon om livmorhals, livmoren, eggstokker og eggposer.

Ved mistanke om PCO og PCOS brukes indre ultralyd som et ledd i å stille diagnosen.

Andre undersøkelsesmetoder: 

HSG
Hvis det er noe som tyder på misdannelser i underlivet, eller hvis kvinnen har hatt en underlivsinfeksjon, kan det foretas hysterosalpingografi, forkortet HSG. Det er en undersøkelse av livmorhulen og egglederne som gjøres ved at kontrastvæske sprøytes inn i livmorhulen via et ballongkateter. Det tas røntgenbilder for å følge kontrastvæsken. Undersøkelsen gjøres i gynekologisk leie. Undersøkelsen gir først og fremst svar på om egglederne er åpne eller tette. I noen få tilfeller kan man også finne medfødte forandringer i livmoren. (Denne undersøkelsen brukes også som en kontroll etter sterilisering.)

Hvis det er mindre innsnevringer i egglederne, kan det av og til skje at kontrastvæsken åpner dem litt opp, slik at undersøkelsen faktisk kan hjelpe på problemet. Noen får menstruasjonslignende smerter under og/eller etter HSG, og det kan også forekomme små blødninger.

En lignende undersøkelse er hydrouterografi. Den gjøres på samme måte som HSG, men kontrastvæsken følges med ultralyd.

Laparoskopi
Laparoskopi (kikkhullsoperasjon) gjøres under narkose, men man trenger som regel ikke overnatte på sykehuset.  Legen lager et lite snitt ved navlen, og bukhulen fylles med kulldioksid. Laparoskopet er et tynt rør eller en slags “kikkert” med videotilknytning, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en TV-skjerm kan man inspisere bukhulen og undersøke livmoren, eggstokker og eggledere.

Laparoskopi kan brukes til diagnostisk undersøkelse, det vil si at man bruker metoden til å undersøke bukhulen for å se om man finner noe galt. En kan oppdage eventuelle  muskelknuter, endometriose og sammenvoksninger i bekkenet oppdages. Av og til kan kirurgen behandle de problemene som oppdages under undersøkelsen med én gang. Etter laparoskopi er det vanlig å ha luftsmerter og kjenne ømhet i magen og skuldrene. Noen kan også oppleve ubehag etter narkosen.

Også PCO (policystiske ovarier) kan behandles ved laparoskopi. Dette er en tilstand hvor hormonell ubalanse gjør at eggene som skal modnes i eggstokkene, blir til cyster, og man får altså ikke eggløsning. Ved PCOS (polycystisk ovarie-syndrom) har kvinnen andre symptomer, som vektøkning, sjenerende hårvekst, kviser, lang tid mellom menstruasjonene, vanskeligheter med å bli gravid og spontanaborter – men ikke nødvendigvis cyster. Blodprøver og ultralydundersøkelse brukes for å stille diagnosen.

Kostnader
Kostnadene ved utredning vil variere avhengig av om det skjer på sykehus/offentlig poliklinikk eller ved en privatklinikk. Ved private klinikker kan prisene være forskjellige med og uten henvisning fra lege. Videre vil prisen være avhengig av hva slags undersøkelser som er nødvendig for å fastslå hva barnløsheten skyldes. Et raskt søk på to privatklinikker viser at én tar kr 2500 og en annen kr 2900 for en fruktbarhetssjekk.

Dersom du og din partner har behov for infertilitetsbehandling, kan Helfo dekke utgifter til hormonpreparater utover fastsatt egenandel (17.416 kroner) fullt ut. Her kan du lese litt mer om hvilke støtteordninger som finnes.

Engstelse og forventning
Ufrivillig barnløshet kan være en stor følelsesmessig belastning. Før utredning har dere vært igjennom en periode hvor dere har bestemt dere for å prøve å få barn, ventet spent hver måned, og blitt skuffet gang på gang. Kanskje har dere mennesker rundt dere som ikke vet at dere prøver, og som kommer med ubetenksomme spørsmål og hint. Dere har kanskje holdt ut den ”obligatoriske” prøveperioden på ett år og blitt mer og mer deprimerte for hver måned som har gått.

Mange er redde for å starte utredningen, redde for å få nedslående svar, og kanskje også for å finne ut hvem av partene det er som ikke kan få barn. Vil den som er infertil, føle skyldfølelse? Vil den andre parten ønske seg en ny partner? Det er mye engstelse og bekymring knyttet til utredningen, men for mange blir utredningsfasen også en periode med nytt håp. Det føles gjerne befriende at det endelig skjer noe, og mange opplever at de kommer litt nærmere drømmen. Det er viktig å huske at svært mange blir foreldre etter utredning og behandling.

Samtidig bør man kanskje forberede seg på at resultatet av utredningen kan gi nye utfordringer i form av vanskelige valg og dårlige prognoser. Dette er altså en periode hvor veien er kort mellom håp og fortvilelse. Det er derfor viktig at dere gjør utredningen til et felles prosjekt, og at dere kan støtte hverandre gjennom både gode og vanskelige perioder.

Kilder og ressurser:

www.helsenorge.no
www.nhi.no
www.helsedirektoratet.no
www.onskebarn.no
www.medicus.no
www.ivfhausken.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelÅ være alenemor
Neste artikkelFødselsboken – alt du trenger å vite om fødselen!
DEL