Forventninger og drømmer som blir knust, pliktsex, skyldfølelse og bebreidelser. Det er ikke bare-bare når man prøver å bli gravid, og ikke lykkes.

Publisert: 29. mai 2017

– Det er selvfølgelig vanskelig for alle par når prøvingen tar lenger tid enn man hadde trodd, sier familieterapeut Tone Bråten.

Når babyen er planlagt, er de fleste klare til å bli gravide med én gang. Og da kommer skuffelsen fort.

– Når par prøver å bli gravide selv, føler de et ansvar. De prøver å gjøre alt rett med tanke på kosthold, bruker gjerne eggløsningstester og har sex på de riktige dagene. Livet blir fort farget av at man prøver, og det kan gjøre prosessen slitsom. Men jeg tror nok mange par tror de kan påvirke unnfangelsen mer enn det de faktisk kan, sier hun.

Bråten mener at instinktet om å få barn er så sterkt i oss, at savnet også blir stort når man ikke lykkes med én gang.

Ikke behold ansvaret for lenge
Bråten anbefaler prøvere å søke hjelp tidlig, etter ett år for par flest, og tidligere hvis man er godt voksen og prøver å bli gravid.

– Det er ingen grunn til å vente. Eggkvaliteten synker jo også når tiden går, så det er ikke vits i å holde på alene i flere år. Mange opplever også en lettelse når de møter hjelpeapparatet. Da tar noen andre over ansvaret for prosessen, sier Bråten.

Økende alder for førstegangsgravide gjør også at mange vil føle et tidspress i prøvingen.

– Det er jo med rette. Mange venter lenge med å få barn, og det er en viss forventning og et press på kvinner om at de skal få barn, særlig når de nærmer seg 30 år, sier Bråten.

Når så mange som opp mot hvert sjette par opplever å være ufrivillig barnløse, skjønner Bråten at kvinner opplever uro og angst dersom de fortsatt er barnløse når de nærmer seg 40 år.

Hva symboliserer barnet?
Vi lever i en verden hvor vi kan kontrollere mye. Det er mer fokus på at alt skal ligge til rette før barnet kommer. Man skal ha unnagjort studier, ha bolig og fast jobb. Og så er tiden inne for barn.

– Hvor vanskelig prøvingen oppleves avhenger også av hva barnet symboliserer. For mange handler det også om å passe inn i normalen, eller at barnet markerer overgangen til en ny livsfase. Barnet påvirker mange arenaer i livet. Og det å da oppleve at det ikke lyktes denne måneden heller, kan gi en sorg for at man ikke får oppleve det man er så klar for, sier Bråten.

Hun sier at trenden i samfunnet virker å være at man kan klare hva som helst, bare man planlegger godt og legger nok arbeid i oppgaven.

– Det kan for noen være første gangen de opplever å ikke lykkes i noe som de har brukt så mye tid og fokus på. Kreftene de har brukt i prosjektet står ikke i stil til det manglende resultatet. Når det ikke går, og er utenfor ens kontroll kan det oppleves vanskelig, sier Bråten.


PODCAST: Jordmor Annett Hegen Michelsen snakker om hvorfor det kan være vanskelig å bli gravid.


Hva med parforholdet i prøvingen?
Når formålet med samleie blir å unnfange et barn, kan det gå på romantikken løs.

– Når man har sex for å lage barn, kan det bli en stressfaktor som gjør at nytelsen forsvinner litt. Da gjelder det å prioritere hverandre som kjærester også. Kanskje kan man finne på noe sammen utenfor hjemmet, ha nærhet uten samleie eller ha samleie utenom eggløsningen også, sier Bråten.

Hun sier at om man lykkes med dette i stor grad henger sammen med hvordan man opplever prøvingen.

– For å klare dette trenger paret en indre ro på at de vil klare å bli gravide. Frykten for å ikke lykkes vil farge parforholdet. Men det finnes gode måter å dempe frykten på, sier Bråten.

Hun anbefaler par å finne en gulrot som kan hjelpe å holde motet oppe. For eksempel ”Har vi ikke blitt gravide innen september, søker vi hjelp”. Det kan gi den roen som trengs.

Skyldfølelse i prøveprosessen
”Det er sikkert deg det er noe i veien med”, er sjelden en god start på en samtale paret imellom. Men det kan fort bli til at man klandrer seg selv eller partneren.

– Min erfaring er at de fleste par er gode til å prate sammen, og at partneren som regel klarer å nøytralisere den andres skyldfølelse. De fleste årsaker til at barnet uteblir er jo ting man ikke kan for, sier Bråten.

Hun sier at det likevel oftest er kvinnen paret peker mot når prøvingen tar tid.

– Men det er en forskjell i hvordan han og hun opplever det når det er de selv som er stopperen. For menn går skyldfølelsen mer på manndommen hans. En del menn snakker jo om sædcellene sine som ”gutta mine”, så da blir det mer personlig når sædkvaliteten er lav, sier Bråten.

Hun mener det er viktig at paret klarer å se på slike hindringer som ting man ofte ikke kan påvirke i særlig grad.

Nederlag å søke hjelp?
Som Bråten nevnte, kan det være en lettelse å overlate ansvaret for ”Prosjekt baby” til helsepersonell. Men det kan også være vanskelig, fordi man innrømmer at man ikke klarer det selv.

– Min erfaring er at par flest ikke er skuffet fordi det måtte bli assistert befruktning. Men det kommer an på om man ser på det som et nederlag eller en mulighet, sier Bråten.

Hun sier at parforholdet kan bli ødelagt av prøveprosessen, men at det er langt fra normalen.

– Mange kommer nærmere hverandre når de har et felles mål. Men det er naturligvis også noen som sliter. En dansk studie har vist at dersom man ikke lykkes i å få barn, selv ikke med hjelp, så er skilsmisseraten høy. Men de fleste oppnår jo drømmen sin, sier Bråten.

Hun advarer likevel mot å tenke på barnet som svaret på alt som skurrer i parforholdet.

– Det er parforholdet, ikke barnet, som limer oss sammen, sier Bråten.

Menn og kvinner reagerer ulikt
Den største utfordringen for parforholdet mener Bråten er at paret ofte reagerer veldig ulikt på prøvingen. Særlig når den tar lang tid, og det gjerne er aktuelt med assistert befruktning.

– Paret kan komme til å prøve å gjøre den andre mer lik seg selv i måten man håndterer prosessen på. Han ønsker gjerne å gjøre henne mer positiv, mens hun er redd og føler nederlaget større når mensen kommer. For noen er det nesten som at man sørger over barnet man mistet hver gang, selv om man ikke har vært gravid. Ofte har paret ulike motivasjonsfaktorer – hun motiveres av ønsket om å få barn, mens han motiveres av ønsket om å ha en lykkelig kjæreste, sier Bråten.

Annerledes å ikke lykkes med nummer to?
Når man har barn fra før, men prøvingen på nestemann tar tid, tar gjerne andre litt lettere på sorgen – for man har jo en liten fra før. Men Bråten mener det ikke vil oppleves mindre vanskelig for paret.

– Jeg har stor respekt for den sorgen sekundærinfertile opplever. Den kan være like stor som om man strever med å unnfange førstemann. Paret har jo opplevd å få barn, og vet hva det er. De vet hva de savner. Dessuten vil man gjøre alt for barnet sitt, og ønsket om å gi det et søsken kan være sterkt og drive motivasjonen opp, sier Bråten.

Hun mener man skal ta følelsen paret kan ha av at familien ikke er komplett på alvor.

– Har man en forestilling om å få flere barn, kan motivasjonen for å prøve være enorm. Den eneste store forskjellen er kanskje at par som har barn fra før sjeldnere går så langt som donasjon til slutt hvis det ikke går ellers, sier Bråten.

Hva synes du om artikkelen?