Det er flere ulike metoder som kan hjelpe enslige eller par med å bli gravide. Her er en oversikt.

Sist oppdatert: 7. mars 2022

Inseminasjon:
Ved inseminasjon blir sæd ført inn i kvinnen uten samleie. Du vil ofte se forkortelsene AIH og AID.

AIH: Artificial Insemination by Husband
Dette er inseminasjon med sæd fra kvinnens partner eller ektefelle.

AID: Artificial Insemination by Donor
Her insemineres kvinnen med sæd fra donor.

Inseminasjon gjøres i tiden rundt eggløsning. Dersom man tar utgangspunkt i en syklus på 28 dager, regner man at eggløsning er rundt dag 14. Noen ganger brukes eggløsningssprøyte for å time inseminasjonen best mulig i forhold til eggløsning.

Inseminasjon er en metode som kan brukes av enslige, likekjønnede par og heterofile par. Det regnes for å være en ganske skånsom metode, men det kan ta noe tid å lykkes.

IVF – In Vitro Fertilisering
IVF omtales ofte som prøverørsbehandling. Grunnen til at det er blitt kalt «prøverør», er at egget plasseres sammen med sædceller i et reagensrør eller en skål for å befruktes.

Ved IVF skjer befruktningen av egget utenfor kvinnens kropp. Her er det flere mulige kombinasjoner:
1. Man kan befrukte kvinnens egg med partnerens sæd og sette det befruktede egget inn i kvinnens livmor.
2. Man kan befrukte kvinnens egg med donorsæd og sette det befruktede egget inn i kvinnens livmor.
Man kan befrukte et donoregg med mannens sæd og sette det befruktede egget inn i kvinnens livmor.
3. Man kan befrukte et donert egg med donert sæd og sette det befruktede egget inn i kvinnens kropp.
4. Dette siste alternativet er ikke lov for enslige og heterofile par i Norge, da det ikke er lov med dobbel donasjon. Unntaket er likekjønnede par. Da er det lov at den ene kvinnen får satt tilbake et egg fra den andre kvinnen etter at det er befruktet med donorsæd.
5. Man kan befrukte et donert egg med sæd fra mannen eller en sæddonor og sette det befruktede egget inn i en kvinne som bærer fram barnet for et par. Dette kalles surrogati, og er ikke tillatt i Norge. Det er likevel flere nordmenn som benytter seg av surrogati i land hvor dette er tillatt, og drar tilbake til Norge med barnet. Mest vanlig er det at homofile blir foreldre på denne måten, men det er også heterofile par og enslige menn som benytter surrogati.

Altså – dersom en enslig kvinne skal benytte IVF, må hun bruke eget egg. Dersom et heterofilt par skal benytte IVF, må kvinnens egg befruktes med partners sæd eller donorsæd, eller bruke eggdonor og mannens sæd.

Hvis kvinnen skal bruke egne egg ved IVF, må man hente ut egg som kan befruktes. Kvinnen starter da med en stimuleringsperiode, som normalt varer i 10-14 dager. Kvinnen får tilført hormoner, som skal stimulere eggstokkene til å modne flere egg enn vanlig i en menstruasjonssyklus. Ved hjelp av ultralyd kan behandler følge med på hvor mange eggsekker som produseres, og hvor store de er blitt.

Når en har oppnådd ønsket størrelse på eggposene, settes en eggløsningssprøyte. Cirka 36 timer etter at eggløsningssprøyten settes, kommer kvinnen til klinikken for å hente ut eggene. De blir så befruktet og satt til dyrking på et laboratorium. Cirka fem dager etter befruktning blir det satt tilbake i kvinnen. Da er embryoet blitt til en såkalt blastocyst.

Når settes egget tilbake?
– Alle tilstreber til å dyrke til og sette egg tilbake på dag 5, da det gir høyest graviditetsrate. Det kommer dog an på antall befruktede egg og deres kvalitet under deling, og det er ulik praksis ved forskjellige klinikker. Av forskjellige årsaker kan man sette egg tilbake på dag 2, sier overlege Jackson Tok, som er spesialist i reproduksjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus.

Tidligere var det ganske vanlig, i hvert fall i andre land, å sette tilbake to eller befruktede egg for å øke sjansene for graviditet. Dette førte imidlertid til økt forekomst av flerlingssvangerskap, som i seg selv regnes som høyrisikosvangerskap. Det er derfor nå vanligst å sette tilbake bare ett befruktet egg i kvinnens livmor. Dersom flere egg av god kvalitet blir befruktet etter egguthentingen, kan de fryses ned og brukes senere til såkalte fryseforsøk.

Hva gir størst sjanse for å bli gravid?
– Ved samleie en gang har man rundt 10 prosent sjanse for å bli gravid. Ved inseminasjon stiger sjansen til 12,5-15 prosent. Det er altså ikke en veldig stor økning. Setter man tilbake en blastocyst er sjansen for å bli gravid oppe i 55-60 prosent, sier overlege Jackson Tok, som er spesialist i reproduksjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus.

ICSI: Intracytoplasmatic sperm injection
Dette kalles også mikroinjeksjon, og ligner IVF. Men i stedet for at egg og sædceller blir lagt i en skål sammen for å legge til rette for befruktning, blir én sædcelle injisert direkte inn i egget. Metoden blir som regel brukt når mannen har nedsatt sædkvalitet, og også om en ikke lykkes med å befrukte kvinnens egg ved vanlig IVF. Det er også mulig å bruke donorsæd ved ICSI.

PESA/TESA:
Dette er et lite inngrep for uttak av modne sædceller, og mannen får lokalbedøvelse. Metoden brukes når mannen ikke har sædceller i sædvæsken når han får utløsning. Med en tynn nål kan man suge ut sædceller enten fra bitestikkelen (PESA) eller testikkelen (TESA). Dersom man finner sædceller, kan man bruke ICSI.

TESE:
Ved TESE er en operativ uthenting av sædceller fra testikkel, hvor det tas en biopsi (vevsprøve). Embryologen plasserer deretter vevsprøven under et mikroskop i håp om å finne levende spermier som kan brukes til ICSI.

Micro-TESE:
Her går en operativt inn i testikkelen og leter etter sædceller i testikkel – assistert med mikroskop. Mannen får lokalbedøvelse. Dette er den mest avanserte metoden for å lete etter sædceller som senere kan brukes i forbindelse med assistert befruktning.

– Du kan tenke på testiklene som en ball med tråd, såkalt tubuli. Dersom man går blindt inn og stikker fem-seks ganger, er sjansen for å finne sædceller ganske lav. Dersom man bruker mikroskop som ved micro-TESE, kan man se tegn til produksjon av sædceller i disse tubuli og hente dem ut målrettet, forklarer fertilitetsspesialist Jackson Tok ved Oslo Universitetssjukehus.

Fryseforsøk
FER er forkortelse for Frozen Embryo Replacement. Her bruker en embryo som har blitt frosset ned etter et tidligere «ferskt» forsøk, og som kan føres tilbake ved et senere tidspunkt. En fordel er at kvinnen slipper å gå gjennom en hel prosess med stimulering og egguthenting på ny. Embryoet kan settes inn i en naturlig eller lett stimulert syklus. Fryseforsøk er en enkel og smertefri prosedyre som tar få minutter. Embryoet tines før det settes inn i kvinnen.

Ifølge bioteknologiloven §2-16 skal befruktede egg lagres til kvinnen egget skal settes inn i, er fylt 46 år. Kvinnen kan samtykke til en kortere lagringstid.

Kilder:
Medicus
Bioteknologiloven
Store medisinske leksikon: Romundstad, Liv Bente: assistert befruktning i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 1. februar 2022 fra https://sml.snl.no/assistert_befruktning
Fertilitetssenteret
Klinikk Hausken
Overlege Jackson Tok, spesialist i reproduksjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?