5. Hvilke symptomer kan man få?
Symptomene kan variere fra person til person, men uregelmessige og sjeldne menstruasjoner, økt hårvekst, vedvarende kviser som ikke forsvinner etter tenårene og sentralisert fedme (rund midjen) er de vanligste. Å ha ett av disse symptomene betyr ikke nødvendigvis at man har PCOS. Har man derimot flere kan det være greit å oppsøke lege.
Vi ser også at visse sykdommer forekommer noe oftere hos kvinner med PCOS sammenlignet med de som ikke har PCOS. Det kan være depresjon, angst, type 2 diabetes, astma, migrene, høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og spiseforstyrrelse. Det betyr ikke at PCOS i seg selv er årsaken til disse sykdommene, men at de oftere forekommer hvis kvinnen har PCOS.
6. Er PCOS medfødt?
Årsaken til PCOS er en kombinasjon av arv og miljøet fosteret blir utsatt for i mors liv (epigenetikk), og livsstilsfaktorer etter fødsel. Det varierer om det er arv, epigenetikk eller livsstilsfaktorer som dominerer hos den enkelte. Vektøkning vil forverre symptomene. Har du en søster eller mor som har PCOS, er sannsynligheten for at du har tilstanden cirka 40 prosent.
7. Når stilles diagnosen?
Det er anbefalt å ikke stille diagnosen PCOS før jenta er blitt 19 år. Grunnen til det er at mange tenåringer har perioder med uregelmessig mens, kviser og mange små cyster på eggstokkene som en naturlig del av tenåringsutviklingen/kjønnsmodningen. Hos de aller fleste forsvinner disse symptomene etter tenårene.
Men å ta en revurdering av diagnosen PCOS i 19-årsalderen, betyr ikke at jenta ikke skal få hjelp/behandling tidligere.
8. Finnes det forebygging og behandling for PCOS?
Vi har ikke noen medikamentell behandling som helbreder PCOS. PCOS har man hele livet. Vi har sluttet å si at det er en tilstand hos unge kvinner. Man fortsetter å ha PCOS i graviditeten og senere opp i årene.
Behandlingen for PCOS er avhengig av livsfasen kvinnen befinner seg i og hvilke av hennes symptomer som dominerer. Basis for all behandling og råd er en mest mulig sunn livsstil med sammensatt variert kosthold og fysisk aktivitet. Et viktig mål er å ikke øke i vekt, og helst redusere vekten hvis man er overvektig.
P-piller med østrogen er anbefalt hos de som er plaget av kviser, økt hårvekst og uregelmessige menstruasjoner. Metformin er anbefalt som basisbehandling alene, eller i kombinasjon med p-piller. Dette kan også normalvektige kvinner bruke. Metformin bidrar til kontroll av menstruasjonen og kan redusere sukkersug. Den brukes vanligvis mot diabetes og reduserer insulinresistens, noe som også synes å hjelpe kvinner med PCOS.
9. Kan PCOS påvirke fertiliteten?
Det er viktig å understreke at kvinner med PCOS kan bli gravide og blir gravide! Kvinner med PCOS kan oppleve at det tar lengre tid å bli gravid, eller at de må søke hjelp for å bli gravide. De aller fleste har normale graviditeter, men PCOS kan øke forekomsten av komplikasjoner som svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning og prematur fødsel. Vekt spiller også en rolle her. Hvis kvinnen er nær sin normalvekt er det større sjanse for at alt går bra i svangerskapet og etter fødselen.
10. Kan kvinner med PCOS bli fruktbare på et senere tidspunkt i livet?
Kvinner med PCOS ser ut til å være fruktbare noe lenger enn andre kvinner, men det er veldig individuelt.
11. Hva med PCOS senere i livet?Tilstanden PCOS har man med seg også i 40-årene og oppover. Selv om menstruasjonene kan normaliseres når kvinnen nærmer seg 40 år, kan hun allikevel ha en økt sårbarhet/risiko for diabetes, høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolnivå. Det er derfor anbefalt at kvinner med PCOS kontrollerer blodtrykk og langtidsblodsukker hos fastlegen hvert til hvert tredje år, avhengig av allmenn helse og BMI.
Svarene er utarbeidet av Eszter Vanky, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hun er leder av forskningsgruppen – «Kvinnehelse – PCOS», som er en tverrfaglig forskningsgruppe ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer og Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital.
Andre kilder: Norsk helseinformatikk, helsedirektoratet, Store Norske Leksikon, Helsenorge.
