Når et par aktivt har prøvd å bli gravide i ett år uten å lykkes, regnes det som infertilitet eller ufrivillig barnløshet. Da går det an å få hjelp med assistert befruktning.

Assistert befruktning kan hjelpe mennesker som ønsker å få barn med å få drømmen oppfylt. Enslige kvinner og likekjønnede par trenger ikke nødvendigvis å ha noen utfordringer med fertiliteten når de søker hjelp. Alt kan være i skjønneste orden, men de trenger en sæddonor for å kunne få barn. Når heterofile par benytter assistert befruktning, er det som regel fordi én eller begge har fertilitetsproblemer.

Tredelt forklaring på infertilitet
– I 35 prosent av tilfellene skyldes det problemer hos kvinnen, 35 prosent skyldes problemer hos mannen, mens 30 prosent ikke kan forklares, sier Jackson Tok. Han er overlege og spesialist i reproduksjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus.

Hos kvinner er ifølge Tok manglende eggløsning et veldig vanlig problem.
– Har man en normal syklus, har man som regel normal eggløsning. Det kan være PCOS (polycystisk ovariesyndrom), overvekt og til dels genetiske tilstander som skaper problemer. Noen kvinner har færre, eller ingen sykluser grunnet PCOS. Endometriose og tette eggledere kan skape utfordringer for fertiliteten, sier Tok.

Han sier det finnes flere behandlinger som kan hjelpe kvinner med å bli gravide før de eventuelt prøver assistert befruktning. Livsstilsendringer som vektnedgang, røykeslutt og å kutte ned alkoholforbruket kan være et fint sted å starte. Deretter sier Tok det kan være aktuelt med hormonbehandling for å få mer regelmessige sykluser og eggløsningsstimulering.

Sædprøven
Fertilitetslege Finn Tysland Johnsen ved Medicus i Trondheim forteller at mannen leverer sædprøve nå par kommer til utredning.
– Hos mange er sædprøven helt normal, hos en del viser prøven nedsatt sædkvalitet. Resultatet av prøven vil bestemme om vi velger IVF eller ICSI som behandling, sier han.

Johnsen forteller at en nedsatt prøve kan vise alt fra lett nedsatt til betydelig nedsatt sædkvalitet, men at prøven hos de aller fleste menn er god nok til at de kan bruke egne sædceller til behandling.

Sædprøve sett i mikroskop.

– Hos en svært liten gruppe, 1 til 2 prosent, finner man ingen sædceller i sædprøven. Dette kalles azoospermi. Det er ved funn av azoospermi viktig å finne ut av hvilken type det dreier seg om – om det er obstruktiv azoospermi eller non-obstruktiv azoospermi, sier Johnsen.

Johnsen forteller at man hos dem som har obstruktiv azoospermi vanligvis vil finne sædceller de kan bruke til behandling ved TESA/TESE.
– Ved non-obstruktiv azoospermi (produksjonssvikt) kan man hos en god del ikke finne sædceller. For dem vil da eventuelt donorbehandling bli et tema, sier han.

– Viktig å snakke om begge parters infertilitet
Utredningen hos par som ikke blir gravide, starter ofte med at kvinnen går til gynekolog for å finne ut om noe er galt. Tok mener det er viktig at man også snakker om mannlig infertilitet.
– Fertilitetsproblemer hos menn er en undervurdert årsak til at par ikke blir gravide, og er fortsatt et tabu for menn å snakke om. Når det blir så nært og sensitivt som å ikke få til å lage barn, er det mange som ikke en gang snakker med partneren sin om dette, sier Tok.

– Det er ikke rett at kvinnen skal føle på hovedansvaret for at et par ikke lykkes i å bli gravide. Jeg mener ikke at skylden skal legges over på mannen, men kvinnen burde ikke bære på dette ansvaret alene, sier Tok.

Menn blir ofte overrasket over egen infertilitet
Tok sier at mange menn ikke er klar over at de ikke er fruktbare. For det er ikke slik at infertile menn er mindre mandige, har mindre lyst på sex eller ikke har utløsning.
– For mange blir det veldig tungt når de får en slik beskjed, og de snakker gjerne ikke om det før de kommer til oss for behandling, sier han.

Også Johnsen møter menn som ikke har egen sædproduksjon. Han forteller at utredningen kan være en lang prosess.
– Ved funn av azoospermi kommer resultatet ofte overraskende. De har ikke hatt noen anelse om at prøven er tom. Ofte ser vi en gradvis modning, hvor de over tid forsoner seg med den nye situasjonen, sier han.

Når utredningen viser at en mann ikke har få eller ingen egne sædceller, sier Johnsen at de informerer om hvilke muligheter man har. Dette inkluderer både adopsjon og bruk av sæddonor.
– Hos par hvor en ser at det ikke er mulighet for å få barn med mannens sæd, hender det at de ønsker å bruke donorsæd. Noen er motivert for å gå videre i prosessen, når de først har kommet så langt. Når de har fått litt tid på seg til å fordøye alt, ønsker de gjerne behandling. Men veien fram til avgjørelsen kan være tøff, sier Johnsen.

Likevel er det fint å vite at de klarer å hjelpe mange som ikke har gode sædprøver.
– Dersom vi finner sæd hos en mann, vil vi stort sett kunne hjelpe paret med å bli gravide. Det er flere metoder vi kan benytte for å hente ut sæd. Kun to prosent av de heterofile parene har manglende sædproduksjon. Så det er svært få heterofile par som bruker sæddonor, sier Tok.

Livsstil påvirker infertilitet
Menns infertilitet er ifølge Tok et økende problem. Både kvinner og menn blir mer infertile på grunn av dårligere livsstil og dårligere generell helse i samfunnet.
– Liv med mye stress, fedme, røyk, alkohol og dårlig søvn kan påvirke fruktbarheten. Det mange kanskje ikke er klar over, er at sædproduksjon er ganske kroppssensitiv. Har en mann sterk fysisk påkjenning som stor skade, operasjon, kraftig feber eller sykdom, kan han ha redusert sædproduksjon en god stund etterpå. Kvinners menstruasjonssykluser blir i mindre grad påvirket av slike ting, forklarer Tok.

– Hva kan en gjøre for å bedre sjansene for å bli gravide?
– Vi kan oppfordre folk til å gå ned i vekt, leve sunt, kutte røyk og alkohol. Dette er en naturlig måte å kunne bedre fertiliteten på, men det kan ta tid. Så hvis en ønsker resultat fortere, kan assistert befruktning være god hjelp, sier Tok.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?