– Når man gjør en ordentlig utredning får man vite hvilket utgangspunkt og hvilke muligheter man har. Det er utredningen som gir grunnlag for valg av riktig behandling til den enkelte kvinne eller det enkelte par, sier fertilitetslege Finn Tysland Johnsen ved Medicus i Trondheim.

Før man starter behandling med assistert befruktning, er det viktig å gjøre en grundig utredning. Dersom en enslig kvinne eller et lesbisk par får behandling med assistert befruktning, er det ikke sikkert at de har noen medisinske utfordringer før oppstart. Noen trenger bare en sæddonor for å kunne oppfylle babydrømmen. Andre ganger oppdages utfordringer hos kvinnen, og hos heterofile par hos kvinnen eller mannen – eller begge.

Kartlegge helse og fertilitet
Det er viktig å vite hvilket utgangspunkt kvinnen har i forhold til blant annet helse, sykluser og eggreserver. Dette vil kunne avgjøre hvilken behandling som vil kunne gi best resultat. Er det et heterofilt par, er det viktig at både mannens og kvinnens helse og fertilitet kartlegges.

I det offentlige vil de som søker om behandling med assistert befruktning ofte være ferdig utredet hos lege og/eller gynekolog før de kommer til første møte på sykehuset. Noen ganger gjenstår noen undersøkelser som må gjøres på sykehus, fordi de er mer spesialiserte.

I det private vil de som bestiller time gjerne få informasjon om hvilke prøver må tas og skjema som må fylles ut før første møtet. Du vil også få informasjon om hvor eventuelle prøver kan tas.

– Hos oss på Medicus (privat klinikk, red. anm.) varer gjerne første samtale 45 minutter til en time, og da har vi ofte svarene på prøvene klar. Også på mannens sædprøver, hvis det er heterofile par. I tillegg går vi nøye gjennom anamnese, det vil si pasientenes sykehistorie. Vi tar ultralyd for å sjekke kvinnens livmor, eggledere og danne oss et bilde av hvilke eggreserver hun har. Alt dette gir oss til sammen et ganske godt bilde av kvinnens eller parets helse, og gir oss et godt utgangspunkt til å planlegge behandling, sier fertilitetslege Finn Tysland Johnsen.

Den mest naturlige veien til målet
– Generelt er min holdning at man som prinsipp bør søke enklest mulige tiltak først. Det er klart at IVF kunne vært den mest effektive metoden for mange, men det innebærer også en større prosess. Så det kan hos noen være fornuftig å begynne med mindre inngripende tiltak først, sier Johnsen.

Han sier at en vanlig hindring hos kvinner er uregelmessige sykluser. Hos mannen er det sædprøven som er avgjørende.

– Hos kvinner med uregelmessige sykluser kan derfor et mulig tiltak være å forsøke å regulere syklusen med tabletter, slik at eggløsningen blir enklere å styre. Hos en del kan dette være nok til at de blir gravide på egen hånd, sier Johnsen.

Tredelt forklaring på infertilitet
Jackson Tok er overlege og spesialist i reproduksjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus. Han sier at fertilitetsproblemer hos par er tredelt.
– I 35 prosent av tilfellene skyldes det problemer hos kvinnen, i 35 prosent av tilfellene skyldes det problemer hos mannen, mens 30 prosent ikke kan forklares, sier Tok.

Viktig å ha realistiske forventninger
Tok mener tiden er den største fienden når noen forsøker å bli gravide, og legger til at man ikke akkurat blir yngre over tid. Han synes også det er veldig viktig å gi folk realistiske forventninger til hva de kan få ut av behandlingen.
– Det er fint at folk kan være forventningsfulle, men det er viktig at de heller ikke har altfor høye håp om at alt kommer til å bli vellykket med assistert befruktning. Å gå gjennom behandling med assistert befruktning kan være en ordentlig tålmodighetsprøve. Mange tror de vil få klaff på første forsøk, men kommer tilbake igjen og igjen. Vi klarer å hjelpe veldig mange, men det er også noen som ikke lykkes på de forsøkene det offentlige dekker. Da går noen videre og forsøker videre privat, mens andre legger babydrømmen på hyllen eller velger adopsjon. Noen få avslutter før de har brukt opp alle de tre forsøkene med IVF eller ICSI som det offentlige dekker, fordi man ser at sjansene for å lykkes er for små, sier Tok.

– Får alle ved private klinikker ja til assistert befruktning?
– Vi sier sjelden nei til noen som ønsker å bli gravide, sier fertilitetsspesialist Jon Hausken ved Klinikk Hausken.
– Men vi er veldig ærlige på hvilke sjanser de har for å lykkes. Dersom en kvinne på 44 år ønsker å bli gravid med egne egg, forteller jeg henne at hun bare har to prosent sjanse for å lykkes. Og er det verdt å gå gjennom prosessen med så dårlige odds? Assistert befruktning er en påkjenning for kroppen, og det kan bli en kostbar affære, sier Hausken.

Når er sjansen for å lykkes størst?
Alderen på førstegangsfødende har bare gått en vei de siste årene, og det er oppover. Selv om gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er nesten 30 år, er det nødvendigvis ikke det beste tidspunktet – biologisk sett. Mange venter for lenge, og så mange som ett av ti par trenger i dag hjelp for å bli gravide.

– Jeg forstår at mange velger å vente med å prøve å bli gravide. Men ikke vent for lenge. Har du muligheten før, så bør du ikke vente til du er over 35 år – da reduseres eggkvaliteten og fertiliteten. Best eggkvalitet har kvinner når de er mellom 25 og 30 år, sier Tok.

Johnsen ved Medicus er enig.
– Generelt kan en si at fruktbarheten til kvinner begynner å falle fra 35 års alder.  Fra 37-38 års alder skjer dette ganske raskt, sier Johnsen.

Johnsen legger til at et ungt par i alderen 25-35 år har mye større sjanse for å lykkes enn et par på 42-43.
– Dette er noe vi forsøker å informere om under utredningen. Vi ønsker å gi objektiv og ærlig informasjon, slik at de vet hva de kan forvente. Vi opplever at mange har lest en del på forhånd når de kommer til oss, men en del blir også overrasket over informasjonen vi gir etter at utredningen er ferdig, sier han.

– Men hvor lenge kan man ha håp om å lykkes?

– I aldergruppen 40-45 år vet de fleste at hvert år som går kan få stor betydning for resultatet. Sjansen for å lykkes kan være lav, spesielt hvis hormon- og blodprøver viser at det er andre utfordringer i tillegg. Kanskje kan man tenke at det er størst sjanse for å lykkes om en velger eggdonasjon i den alderen. Men la oss si at kvinnen får vite at hun har ett til fem prosent sjanse for å lykkes med behandling. Da hender det at hun likevel takker ja til dette, fordi hun da tenker at hun da kan si at hun har prøvd alt. Det viktige for oss er at kvinnen eller paret får objektiv informasjon og en realitetsorientering, sier Johnsen.

Ved Medicus, som ved andre klinikker, er resultatene best hos kvinner og par i alder opp mot 36-37 år.
– Mange i denne gruppen blir gravide, selv om en del trenger noen forsøk. Det er en takknemlig jobb å kunne hjelpe de som sliter, sier Johnsen.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?