Assistert befruktning blir i Norge regulert av «Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi» (Bioteknologiloven). Nedenfor følger noen sentrale punkt.

Sist oppdatert: 4. juni 2018

Bioteknologirådet er oppnevnt av Regjeringen, og er et uavhengig rådgivende organ. Deres oppgave er å informere publikum og forvaltningen, og fremme debatt rundt de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.

Bioteknologirådet har ansvar for genteknologiloven og bioteknologiloven – assistert befruktning inngår i sistnevnte. Under finner du noen sentrale punkter i bioteknologiloven som omhandler assistert befruktning.

Ønsker du å komme direkte til en av underpunktene, trykk på lenken:

Øvre aldersgrense
Nedre aldersgrense
Hvem har rett på assistert befruktning?
Samtykke
Priser
Sæddonasjon
Eggdonasjon
Egg til overs
Surrogati
Assistert befruktning i utlandet

Svarene er utarbeidet av seniorrådgiver i Bioteknologirådet Elisabeth Gråbøl-Undersrud, Seniorrådgiver Anne Forus i avdeling helserett og bioteknolog i Helsedirektoratet, og fra «Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi».

Øvre aldersgrense

Offentlig sykehus: Det er ingen øvre aldersgrense for assistert befruktning. Det står i bioteknologiloven at kvinnen bør være mellom 25 og 40 år, og at mannen bør være i en rimelig aldersmessig avstand til henne. Legen vil gjøre en medisinsk og psykososial vurdering av paret, inkludert en vurdering av parets omsorgsevne og hensyn til barnets beste. Mannens alder kan være en faktor i denne vurderingen hvis han for eksempel er mye eldre enn kvinnen.

Privat klinikk: På private klinikker gjøres det også en individuell vurdering av paret, men man kan si at en veiledende øvre aldersgrense er 45 år. Her er aldersgrensen veiledende da det kan variere hvilken fysisk form kvinnen er i når hun er 40 år. Noen har en biologisk alder som er lavere, mens andre har kommet i overgangsalderen når de er 40 år. Derfor utføres en individuell vurdering av paret, hvor man måler kvaliteten på eggene, hvor mange egg kvinnen har igjen og sæd-kvaliteten til mannen.

Tilbake til innholdsoversikt

Nedre aldersgrense

Det er en veiledende nedre aldersgrense på 25 år i det offentlige og private. I likhet med den øvre aldersgrensen gjøres en vurdering av paret. Hvis en kvinne på 23 år har behov for assistert befruktning, og hun anses som egnet for det, vil hun og partneren mest sannsynlig godkjennes for assistert befruktning.

Tilbake til innholdsoversikt

Henvisning

For å få assistert befruktning gjennom det offentlige helsevesenet må man ha en henvisning fra lege eller gynekolog. Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning tas av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Det er vanlig å utredes når paret har forsøkt å bli gravide i ett år uten å lykkes. Eldre kvinner anbefales å ta kontakt for henvisning når de har prøvd i ett halvt år uten å bli gravide.

Blir henvisningen innvilget, settes paret på en venteliste. Ventetiden vil variere ut fra kvinnens alder, og om hun allerede har barn.

Legen eller gynekologen vil undersøke eggkvaliteten til kvinnen og sædkvaliteten til mannen. Noen ganger finner man ikke noen konkret årsak til den ufrivillige barnløsheten, og da får paret også tilbud om assistert befruktning.

Tilbake til innholdsoversikt

Hvem har rett til assistert befruktning?

Gifte og samboere: Som er i et fast forhold og som har bodd på samme adresse i to år, har rett på assistert befruktning hvis de er ufrivillig barnløse.

Homofile kvinner har rett på assistert befruktning i Norge, men ikke homofile menn.

Homofile kvinner: I 2008 vedtok Stortinget endringer i ekteskapsloven og barneloven, etter forslag om felles ekteskapslov1. Samtidig ble det vedtatt endringer i bioteknologiloven, som tillater assistert befruktning også for lesbiske par.

Homofile menn og venner: Har ikke rett på assistert befruktning i Norge, da de har behov for en surrogat-mor, og det er ikke tillatt i Norge. Venner og enslige kan ikke få assistert befruktning på grunn av at de ikke oppfyller kriteriet om samlivsform.

Tilbake til innholdsoversikt

Samtykke

Begge parter må skrive under på at de ønsker behandling. Før behandlingen påbegynnes, skal behandlende lege påse at det foreligger skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes ektefelle eller samboer. Ved gjentatte behandlinger skal nytt samtykke innhentes.

Tilbake til innholdsoversikt

Priser

Gjennom det offentlige må man betale en egenandel på rundt 1800kr. Medisiner kommer i tillegg, og koster rundt 16000 kroner per forsøk. Priser på private klinikker vil variere fra klinikk til klinikk. Hvis man velger en privat klinikk må man betale alt selv, da det ikke dekkes av det offentlige.

Tilbake til innholdsoversikt

Sæddonasjon

Hvis den ufrivillige barnløsheten skyldes mannens sædkvalitet får man tilbud om donorsæd. Fra 1. januar 2005 har det bare vært tillatt å bruke donorsæd fra ikke-anonyme sæddonorer i Norge (donorer med kjent identitet). Lovendringen gir barn som fødes etter assistert befruktning med donorsæd rett til å få informasjon om donors identitet når barnet har fylt 18 år. Donor er anonym for paret og legen som behandler paret.

Assistert befruktning med donorsæd kan tilbys til både likekjønnede og heterofile par.

Etter 2005 er det ikke lenger lov å være anonym sæddonor. Grunnen er at barnet som blir født ved hjelp av assistert befruktning og sæddonor har rett til å vite hvem donor er vet fylte 18 år.

Det er to sædbanker som rekrutterer sæddonorer i Norge: En ved Oslo universitetssykehus, og en ved Haugesund sjukehus. Øvrige virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donorsæd importerer sæd fra sædbanker i utlandet.

Mange par ønsker mer enn ett barn, og helst med samme donor. Par som behandles med donorsæd og som benytter prøverørsbefruktning (IVF) eller mikroinjeksjonsbehandling (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI) har mulighet for å fryse ned befruktede egg av god kvalitet, og kan bruke de ved en ny behandling. På den måten kan de bruke samme donorsæd. Par som behandles ved hjelp av inseminasjon med donorsæd har ikke denne muligheten. De kan derimot be om å få bruke samme donor ved et senere forsøk. Det er ingen garanti for dette (se punktet under).

En sæddonor kan gi opphav til åtte barn, og maks seks familier. Det vil altså si at én donor kan gi opphav til åtte barn fordelt på seks familier.

Donorsæd kan benyttes ved inseminasjon (AID), IVF eller ICSI. Sæd skal ikke utleveres for bruk til assistert befruktning etter givers død.

Tilbake til innholdsoversikt

Eggdonasjon

Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge, men er et tema som diskuteres på Stortinget. Norge er ett av få land som ikke tillater eggdonasjon.

Eggdonasjon kan være til hjelp for kvinner som ikke produserer egne egg, som har for dårlig eggkvalitet til å bli gravide, som kommer tidlig i overgangsalderen, eller som bærer alvorlig arvelig sykdom.

Ved eggdonasjon blir kvinnen som bærer frem barnet barnets mor, selv om hun ikke er genetisk i slekt med barnet.

Fraværet av genetisk bånd mellom mor og barn er hovedargumentet for mange norske motstandere av eggdonasjon. Likestillingsprinsippet er et hovedargument for de som ønsker at eggdonasjon skal bli lovlig, da de mener at eggdonasjon må likestilles med sæddonasjon.

Tilbake til innholdsoversikt

Egg til overs

Egg som ikke brukes, fryses ned med flytende nitrogen i store tanker. Hvis behandlingen ikke lykkes i første runde, eller paret ønsker flere barn, hentes eggene opp igjen. Etter fem år kastes eggene.

Fra 1. januar 2008 ble det tillatt å forske på befruktede egg. Dette gjelder hvis formålet er å:
1. Utvikle og forberede metoder og teknikker for befruktning utenfor kroppen.
2. Utvikle og forberede metoder for genetisk analyse av befruktede egg.
3. Oppnå ny kunnskap for framtidig behandling av alvorlig sykdom hos mennesker.

Paret kan dermed donere ubrukte befruktede egg til forskning hvis de ønsker det. Dersom overtallige befruktede egg som er befruktet med donorsæd skal brukes til forskning, må det foreligge samtykke både fra sædgiver og paret.

Tilbake til innholdsoversikt

Surrogati

Hvis man lar en annen kvinne bære frem barnet, kalles det surrogati.

15. mai 2018 stemte flertallet på Stortinget nei til surrogati. De ble også enige om at personer som benytter surrogati i utlandet ikke skal straffeforfølges i Norge. Stortinget vil at Norge skal jobbe aktivt for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogati-industrien.

Noen par velger å reise til utlandet for å få hjelp av en surrogatmor, som bærer frem barnet.

Noen par velger å reise til utlandet for å gjennomføre surrogati. Spørsmål rundt hvilket statsborgerskap barnet får, og hvem som regnes som barnets foreldre, fører til juridiske vanskeligheter.

Én av grunnene til forbudet mot surrogati i Norge er at man frykter at barnet blir behandlet som en handelsvare, som selges fra en person til en annen.

Tilbake til innholdsoversikt

Assistert befruktning i utlandet

Siden lover og regler er så forskjellig landene imellom, er det mange som drar til utlandet for behandling. Likekjønnede kvinnelige par og enslige kvinner fra Norge kan for eksempel reise til Danmark for å bli inseminert med sæd. Også heterofile par kan velge å dra til utlandet, for eksempel fordi de ønsker anonyme sæddonorer eller eggdonasjon. Homofile eller enslige menn kan dra til utlandet for å få egg og surrogatmor. Noen norske par drar utenlands også for å få velge kjønn på barna sine, uten at det er begrunnet i sykdom, opplyser Bioteknologirådet på sine nettsider.

Tilbake til innholdsoversikt

Hvis partner dør

I bioteknologiloven står det: «Lagrede befruktede egg skal ikke benyttes til reproduksjon når kvinnen eller mannen i paret som har søkt assistert befruktning, er død eller ikke lenger har samtykkekompetanse». Det vil si at befruktede egg ikke kan benyttes hvis kvinnens partner ikke er der for å samtykke. Dermed kan ikke eggene brukes hvis partner er død.

Kilder: Bioteknologirådet, seniorrådgiver i Bioteknologirådet Elisabeth Gråbøl-Undersrud, Folkehelseinstituttet, Fertility.no, Haugesund Fertilitetssenter, Bioteknologirådet.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel– Kontrollvei barnet ditt
Neste artikkelRakk ikke badekaret
DEL