I forbindelse med assistert befruktning kan det bli aktuelt å bruke egg eller sæd fra donor. Hvordan velges donorene og hvilke krav stilles til de som donerer?

I Norge er det bioteknologiloven som regulerer hva som er lov i forhold til assistert befruktning. Det er lov å bruke eggdonor eller sæddonor når man får behandling med assistert befruktning.

Fra 1. januar 2005 har det bare vært tillatt å bruke donorsæd fra ikke-anonyme sæddonorer i Norge. Dette betyr at donor har kjent identitet i et register. Fra 1. januar 2021 ble det også tillatt å bruke eggdonor i Norge. I likhet med sæddonor, må også eggdonors identitet være kjent i et register.

Selv om det er tillatt med både egg- og sæddonasjon, er det ikke lov med samtidig egg- og sæddonasjon eller donasjon av befruktet egg. Man kan altså bruke kun egg eller sæd fra donor i et forsøk på å bli gravid. Men her er det likevel et unntak for likekjønnede par som gjør at en kvinne kan bære fram et barn hun ikke har noen biologisk tilknytning til. Det er nemlig lov å hente ut et egg fra en av kvinnene i paret, befrukte det med donorsæd og sette det inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.

Legen bestemmer donor
Ifølge bioteknologilovens §2-10 er det den behandlende legen som skal velge egnet sæd- eller eggdonor. Det er ikke lov å velge ut fra andre egenskaper enn at donoren i størst mulig grad bør ligne på foreldrene.

Donors identitet skal være kjent i et register, slik at barnet ved fylte 15 år har lov til å vite hvem donor er.

Når legen velger donor, vet ikke legen hvem vedkommende er.

Forskjell på offentlige sykehus og privatklinikker
Det har vært to sædbanker som rekrutterer sæddonorer i Norge. Den ene er ved Oslo Universitetssykehus (OUS), den andre ved Haugesund sjukehus. Men Helse Fonna skriver på sine nettsider (per mars 2022) at Haugesund fertilitetssenter for tiden ikke tar imot sæd fra donorer, og heller ikke kan tilby behandling med donorsæd. Nå har imidlertid St. Olavs hospital i Trondheim startet med donorbank.

Private virksomheter som tilbyr assistert befruktning importerer sæd fra sædbanker i utlandet. Det er ganske vanlig å bruke danske sædbanker, som for eksempel Cryos. De som importerer sæd har som regel god tilgang på donorer. Privatklinikken Livio er i gang med egen sæd- og eggbank. Privatklinikken Klinikk Hausken skal starte opp med egen sædbank til høsten.

Ved OUS har de kun egne registre og egenrekruttering av sæddonorer. I Norge har det ikke vært like lett å få tak i donorer.
– Vi jobber iherdig med å få flere sæddonorer til å melde seg, sier Jackson Tok, som er overlege og spesialist i reproduksjonsmedisin ved OUS.

Krav til norske donorer
Tok forklarer at det er en ganske omfattende prosess med bakgrunnsvurdering for å bli kjent med donoren. Man går blant annet gjennom hvilken hensikt mannen har med å gi sæd, forklarer hva loven sier og hvor mange barn han potensielt kan bli biologisk far til. Donoren må avgi blodprøver og sjekkes for diverse sykdommer, og sædprøven må analyseres og de må kunne fryses og tines opp igjen.
– Det er også en 180 dagers karantenetid etter sæddonasjon. Etter det må sæden nok en gang testes og analyseres, sier Tok.

Helsedirektoratet orienterer i et rundskriv hvilke krav som stilles til norske egg- og sæddonorer. Det er for eksempel krav til alder. Kvinner må være mellom 25 og 35 år, sæddonor bør være over 25 år – og ikke eldre enn 45. Donorer må ha god fysisk og psykisk helse. Gjennom en blodprøve testes donorene for minimum HIV 1 og 2, hepatitt b, hepatitt C og syfilis.

Så mange kan hver donor bli forelder til:
Sæddonor: Ifølge Helsedirektoratet skal ikke sæd fra hver enkelt donor gi opphav til barn i mer enn 6 familier.

Eggdonor: Den øvre grensen for antall hver eggdonor kan donere egg, er 3 uthentinger. Alle eggene som hentes ut ved de 3 uttakene kan brukes til assistert befruktning. I praksis vil eggdonor sjelden kunne gi opphav til barn i mer enn 6 familier. Ett uttak vil vanligvis deles på maksimalt to mottakere.

Også utenlandske sæddonorer må være kjente
Ved bruk av sæddonorer fra utlandet må man følge de samme strenge reglene som gjelder for norske givere. Det er ikke lov med anonyme donorer.

Fertilitetsspesialist og daglig leder ved Klinikk Hausken, Jon Hausken, sier at Norge har et strengt regelverk i forhold til sæddonor.

– Donor skal beskyttes, slik at det ikke bare er noen kjappe søk på nettet for å finne ut hvem vedkommende er. Når jeg velger en donor, vet jeg ingen ting om hvem dette er. Jeg forholder meg bare til en kode. Giver skal være sikret anonymitet fram til barnet er 15 år og det selv avgjør om det ønsker å vite hvem vedkommende er, forteller fertilitetsspesialist Jon Hausken.

Hausken sier at Helsedirektoratet har kommet med en åpning for at kvinnen eller paret selv kan plukke ut tre aktuelle kandidater som hun/de ønsker.
– Da er det opp til meg å velge en av disse, og dette skjer tilfeldig. De får ikke vite hvem av dem som ble valgt, sier Hausken.

– Hender det at noen spør om å få bruke for eksempel sæd fra en person de kjenner?
– Ja, det er noen som spør, men det kan vi ikke gjøre. Det er strenge krav til donorer, men også donor har rettigheter, sier Jon Hausken.

Også fertilitetslege Finn Tysland Johnsen ved Medicus i Trondheim sier de fleste som ønsker donor legger seg på kriterier som er ganske gjennomsnittlige for fedre med nordisk opphav.
– Men det kan gjerne kan være litt vanskeligere å finne donorer som skal oppfylle karakteristika som ikke er like vanlig i Norden, som for eksempel afrikansk eller asiatisk opphav, sier Johnsen.

Her kan du se skjemaet for valg av donor som Medicus bruker.

Dersom du går inn på www.cryos.dk kan du se hvordan donorene presenteres. I en basisprofil får man oppgitt øyenfarge, hårfarge, rase og etnisitet. Hvis du har utvidet tilgang, kan du få vite litt mer om donors bakgrunn og interesser. Kanskje er det en håndskrevet hilsen, og bak betalingsmur har noen har bilde av seg selv som voksne. Men for å vite hvilke du kan velge ut fra norske regler, må du ha innstillingene på siden satt til Norge.

Eggdonorer
Eggdonasjon har vært lov i Norge siden 1. januar 2021. Import av egg er bare lov i et samarbeid med andre nordiske land.

Johnsen forteller at de ved Medicus har et samarbeid med finske Ovumia.
– I Finland har de jobbet med eggdonasjon i mange år, og de har et eggdonasjonsprogram som fungerer godt. Dette sparer oss for tid, for det er vanskelig å rekruttere eggdonorer, sier Johnsen.

Johnsen forteller at ved bruk av eggdonor, fryses mannens sæd ned og sendes til Finland.
– Her er eggdonor rekruttert ut fra kriterier som for eksempel høyde, hårfarge og hudfarge. Eggene blir stimulert, hentet ut og befruktet med den tilsendte sæden der, så sendes en eller flere befruktede egg tilbake til oss, sier Johnsen.

Plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved donasjon
Etter endringen i bioteknologiloven §2-7 har foreldre en plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. Foreldrene skal informere om dette så snart det er tilrådelig.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?