Eggdonasjon, anonym sæddonasjon, assistert befruktning til enslige og bruk av surrogatmor er ikke lovlig i Norge. Stadig flere velger å reise til utlandet for assistert befruktning.

 

Sist oppdatert: 18. oktober 2010

– Det er ingen rapporteringsplikt for dem som blir gravide i utlandet, og det finnes derfor dårlig med tall. Men vi vet at det er en økende tendens at folk reiser ut, sier Randi Ramnefjell, daglig leder i Ønskebarn, Norsk forening for fertilitet og barnløshet. 

Foreningen får mange henvendelser om assistert befruktning i utlandet, og tall fra utenlandske fertilitetsklinikker viser også et økende antall nordmenn i pasientjournalene. Ett eksempel er StorkKlinik i Danmark, som i 2009 inseminerte 512 norske kvinner, mot 264 danske.

Norske Linn (33) og partneren Maria er et typisk eksempel på hvem som besøker en dansk klinikk. Paret reiste til Danmark første gang våren 2008, før det var lov med assistert befruktning til lesbiske i Norge. Resultatet av turen var i høyeste grad vellykket, og fyller snart to år. Nå ønsker de seg en lillesøster eller lillebror i familien. Det vet verken de nærmeste eller arbeidsgiveren ennå. Paret ønsker derfor ikke å stå fram med fullt navn.

– Vi var heldige første gang, med full klaff på første forsøk. Denne gangen er det samboeren min som vil prøve å bli gravid, med den samme donoren vi brukte første gang . Hun ble gravid på første forsøk, men spontanaborterte i uke 9. Vi reiser ned igjen for et nytt forsøk om ikke så lenge, sier Linn.

Dyrt

Paret betalte ca 5000 kroner for en inseminasjon. I tillegg kom reise og opphold.

– Det er klart det blir dyrt når vi trenger flere forsøk, men sånn er det bare. Vi har valgt å gjøre det på denne måten. Så får vi heller bruke mindre på andre ting, sier Linn.

I Norge betaler pasienter en egenandel på 1500 kroner per inseminasjon eller prøverørsforsøk (IVF/ICSI), resten dekkes av det offentlige. Man får dekket inntil tre prøverørsforsøk. Det er ingen øvre begrensning på antall inseminasjonsbehandlinger man kan ta.
I tillegg til 1500 kroner i egenandel per prøverørsforsøk, kommer utgiftene til medisiner. Der er egenandelen på 15.000 kroner totalt for alle forsøkene.

Behandling i utlandet dekkes verken av NAV eller helseforsikringen, men siden lover og regler er så forskjellig landene i mellom, er det likevel mange som velger en slik løsning.

Hvem reiser hvor?

– Lesbiske par og enslige kvinner drar først og fremst til Danmark for å bli inseminert med sæd fra anonym giver. Også heterofile par kan velge å dra til utlandet fordi de ønsker anonyme sæddonorer. Homofile eller enslige menn drar til utlandet for å få egg og surrogatmor. Heterofile par drar også utenlands, spesielt Spania og Finland, for å få donerte egg. Norske par drar utenlands også for å få velge kjønn på barna sine uten at det er begrunnet i sykdom, opplyser Bioteknologinemnda på sine nettsider. 

– Det er naturlig at mange reiser til Danmark når det gjelder sæddonasjon, både med tanke på språk og avstand. Prisene er også omtrent som på en privat norsk klinikk – de konkurrerer jo med hverandre. For eggdonasjon er det helt andre priser som gjelder. Da reiser mange til St. Petersburg eller Spania, sier Ramnefjell.

Prisen på en eggdonasjon, inkludert reise, opphold og medisiner, kan komme opp i 100.000 kroner.

Vanskelig å orientere seg

– Det finnes mange seriøse klinikker, men det kan være veldig vanskelig å sortere. Informasjonen og tilbudene på internett er endeløse, og det er mye å sette seg inn i. Useriøse klinikker har kanskje ingen grense for hvor mange egg de setter inn? Og hva om klinikken man velger legges ned om fire år – hva skjer da med eggene du har frosset ned? Hva med papirene dine? Assistert befruktning i utlandet reiser mange nye problemstillinger, som det er viktig at man tenker gjennom, sier Ramnefjell.

Hun understreker at foreningen Ønskebarn er opptatt av hva som er tillatt i Norge, og hvilke rettigheter man har her i landet. Med nærmest ubegrenset tilbud i hvilke tjenester man kan kjøpe i utlandet, er det lett å bli revet med.

Ramnefjells anbefaling til par som får beskjed om at de vil trenge hjelp til å bli gravide, er å bli enige om noen grenser for seg selv før de eventuelt går i gang med behandling:

– Hvor langt er dere villige til å gå? Hvor langt skal dere presse følelser, forhold og økonomi? Er man ikke enige om det på forhånd, har det lett for å bli sånn at grensene stadig skyves litt lengre. Tenk gjennom når det er best å sette strek. Det er andre måter å bli en familie på, enn gjennom å bli gravid, sier Ramnefjell.

 

Viktig å tenke gjennom

Foreningen Ønskebarn har satt sammen en informasjonsbrosjyre med punkter det er viktig at man tenker gjennom hvis man vurderer behandling i utlandet. Her er noen av punktene. Hele brosjyren fås ved å ta kontakt med Ønskebarn

Medisinske spørsmål:

  • Er behandlingen du søker i utlandet den rette behandlingen for deg og din livssituasjon?
  • Finnes det en klinikk i Norge som kan gi deg informasjon om den type behandling du vurderer?
  • Er det mulig å få utført noen av undersøkelsene og deler av behandlingen i Norge?
  • Hvilke medisinske undersøkelser og tester vil bli utført på donor?
  • Husk at det må foretas en MRSA-screening (multiresistente gule stafylokokker) på alle som er blitt undersøkt eller behandlet ved sykehus, poliklinikk og primærhelsetjeneste i utlandet. Blir du gravid, må du derfor ha en negativ MRSAscreening før du får ta ultralyd eller føde på et norsk sykehus.

 

Økonomiske spørsmål:

  • Finnes det en klinikk i Norge som kan følge deg opp medisinsk? Blir eventuelle kostnader til dette dekket av trygd eller forsikring?
  • Har du undersøkt hvor mye de forskjellige aspektene av behandlingen koster?
  • Får en eventuell donor en eller annen form for kompensasjon? Synes du denne kompensasjonen er akseptabel?
  • Får du dekket kostnadene til forundersøkelser og eventuelt behandling som må gjøres i Norge før du reiser utenlands?
  • Husk at i tillegg til medisinske kostnader kommer også utgifter til reise, hotell, diett m.m.! I tillegg kan det være nødvendig å ta ut feriedager i forbindelse med reise og opphold.

 

Juridiske spørsmål:

  • Hvis du vurderer egg- og/eller sæddonasjon, er du informert om juridiske implikasjoner i forhold til donors eventuelle rettigheter overfor barnet?
  • Søk uavhengig, juridisk rådgivning før du begir deg inn på en surrogatløsning i et annet land, og vær sikker på at du har all nødvendig dokumentasjon for å ta med barnet tilbake til Norge!
  • Vær sikker på at du har mottatt fullstendig økonomisk og medisinsk dokumentasjon før du starter behandlingen i et annet land. Dette kan bli svært viktig i forhold til en eventuell refusjon av utgifter i Norge og for eventuelle fremtidige behandlinger.

 

Emosjonelle spørsmål:

  • Å vurdere behandling utenlands, enten den er lovlig i Norge eller ei, kan føles overveldende. Det kan være til hjelp å dele tankene dine med noen du stoler på, din fastlege, foreningen Ønskebarn eller en psykolog.
  • Hvis du vurderer å bære frem et barn ved hjelp av kjønnscelle- eller embryodonasjon, eller ved hjelp av surrogat, bør du vurdere å diskutere kortsiktige og langsiktige implikasjoner rundt dette med en som er spesialist innenfor området. Dette er særlig viktig dersom typen behandling er ulovlig i Norge, og/eller dersom informasjon om og kontakt med donor kan utløse problemer i forhold til følelser, så vel som juridiske og sosiale problemstillinger.

 

Fremtidige spørsmål:

  • Hvor lenge blir medisinske journaler oppbevart på den klinikken du mottar behandling? Hva skjer med journalen hvis klinikken blir stengt? I sjeldne tilfeller kan medisinsk informasjon om donor bli livsviktig for et barn som er født ved hjelp av eggeller sæddonasjon.
  • Vil du at ditt barn skal ha mulighet for tilgang på informasjon om sitt biologiske/genetiske opphav? Hvordan kan man sikre tilgang på denne informasjonen i land som ikke har klare juridiske retningslinjer for dette?
  • Hva slags informasjon gir klinikken om barnets genetiske bakgrunn i land hvor donor er uregistrert?
  • Vil du at barnet ditt skal informeres om at det er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning?

 

Fakta om assistert befruktning

Verdens første prøverørsbarn, Louise Brown,ble født i Storbritannia i 1978. Det første eggdonasjonsbarnet ble født i 1984.

Norges første prøverørsbarn, en jente, ble født i Oslo i 1983. Foreldrene hennes hadde fått behandling i utlandet. Det første prøverørsbarnet som ble født etter prøverørsbehandling i Norge, ble født året etter i Trondheim.

Bruken av assistert befruktning øker. I Danmark er nesten sju prosent av fødslene basert på en eller annen form for assistert befruktning.

En av faktorene som bidrar til økt bruk av assistert befruktning, er økonomisk støtte til slik behandling. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert infertilitet som en sykdom.

Ett av sju norske par sliter med befruktningen. Her i landet fødes hvert år rundt 1800 barn etter assistert befruktning. Det tilsvarer ca ett av 30 nyfødte barn, eller èn i hver skoleklasse.

Siden 1983 er det født rundt 22.000 barn i Norge ved hjelp av assistert befruktning. På verdensbasis er det snakk om rundt 200.000 fødsler årlig.

For barn født etter prøverørsbefruktning er risikoen for misdannelser seks til sju prosent, mot rundt fem prosent for barn som er unnfanget naturlig. Bioteknologinemnda skriver at det kan være årsaken til befruktningsudyktigheten, og ikke behandlingen, som er årsaken til dette. Barn som er født ved assistert befruktning blir også oftere født som flerlinger, noe som øker risikoen for misdannelser.

I Norge er det sju offentlige og fire private godkjente klinikker.

Kilde: Bioteknologinemnda

 

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel– Tidlig utskrivning førte til underernærte babyer
Neste artikkelAstrokids
DEL