Fra 26 uker og 0 dager til 26 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 900 g
CRL: 22,5 cm
Full lengde: 31 cm

Se hvordan vi regner vekt, lengde og alder her.

Om barnet: Reagerer på lys

I begynnelsen av denne uken er fosteret 24 uker gammelt. Hjernebølger aktiviserer hørsels- og synssystemene, og buklene utenpå hjernen (hjernevindingene) utvikles gradvis fra nå av. Fosteret begynner å reagere på lys som kommer utenfra livmoren.

Ryggraden består av 33 ringer, 150 ledd og 1000 sener!

Den neste måneden vil være en svært aktiv periode for fosteret, og det vil vokse og legge godt på seg.

Til foreldrene: Merker du at morsinstinktet/farsinstinktet begynner å våkne?

26 uker gravidAt du setter babyens behov foran dine ønsker? Kanskje merker du også at partneren har begynt å forberede seg? Det er spennende å oppdage denne endringen. Det kan være godt å snakke sammen om forventninger man har til foreldrerollen.

I et normalt svangerskap, er det ingenting i veien for sex. Samleie kan dessuten være en god mulighet til å øke nærheten mellom deg og partneren din. Unn dere denne kilden til nytelse og glede! Det er også en flott måte å forberede bekkenbunnmuskulaturen til fødsel på.

Har du tenkt over at drømmene dine fungerer som fødselsforberedelse? Noen av drømmene handler kanskje om noe du er redd for, mens andre bare er fine og koselige. Skriv ned de drømmene du husker – kanskje skjønner du hvorfor du drømte nettopp som du gjorde?

Tema: Kynnere – hva er det? + Hverdagsstress, hvordan gjøre det litt enklere?

Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster. 

Fødselslege Tilde Broch Østborg:

Nå er det er det like før fosteret kommer opp i ett kilo. Vi er oppe i 945 gram i gjennomsnitt, og en lengde på cirka 31 cm. Hørsel- og synssystemene utvikles veldig mye i denne perioden. Fosteret kan faktisk også reagere på lys som kommer utenfra livmoren. Vi står jo ikke vanligvis og lyser på magen med en lommelykt, men noe lys kan slippe gjennom hudlagene hvis man er veldig slank. Da snakker vi om å sette lommelykt rett mot magen hos noen som har lite underhudsfett. De fleste fostre ligger jo i totalt mørke. Men dersom babyen hadde vært i den virkelig verden, så ville den kunne reagere på lys.

Fosteret ligger heller ikke i stillhet. Det hører hjerteslagene dine, susing i hovedpulsåren og klukkende lyder fra tarmene. Og så hører det deg, og gjerne din partners stemme – og kan gjenkjenne noe etter fødselen. Jeg er på litt tynn is vitenskapelig. Men jeg mener det finnes studier som viser at nyfødte barn foretrekker mors stemme foran andres stemmer allerede kort tid etter at de er født. Så det kan være fint både å synge og snakke til magen.

Kynnere: En kynner er en sammentrekning i livmoren som ikke er en ri. Det vi si at livmoren er en kjempestor muskel. Den begynner på størrelse med en pære før svangerskapet, så vokser den seg så stor at den kan inneholde både baby, fostervann og morkake. På et tidspunkt skal alt dette ut, og som alle lure muskler, så trener livmoren på det i forkant – og det er i form av kynnere. Det som er med kynnere er at førstegangsfødende ikke alltid skjønner at det er en kynner første gang de kjenner den. Det kan merkes at det blir stramt i magen, at det spenner seg på en måte, at magen holder seg selv på plass hvis man går fort. Flergangsfødende vil ofte kjenne igjen kynnere fra et tidligere svangerskap.

I utgangspunktet er kynnere kjennetegnet ved at de ikke er regelmessige, og de skal heller ikke være smertefulle. De fleste førstegangsfødende merker kynnere en gang etter uke 20, mens flergangsfødende også kan merke det tidligere. Hvor mye kynnere en har varierer veldig fra kvinne til kvinne. Noen har lite kynnere, andre kjenner det pågår hele tiden – og synes det til tiden kan være plagsomt. Men dersom de blir smertefulle, regelmessige eller følges av blødninger eller noe sånt, må man kontakte lege. Da tenker man mer i retning av premature rier.

Mekanismene ved kynnere er noen av det samme som ved rier, men de påvirker ikke livmorhalsen. En kynner skal ikke være smertefull eller regelmessig. Kommer de hvert x minutter, kan det være verdt å sjekke.

Hvis du får kynnere i forbindelse med aktivitet, og de heller ikke roer seg når du legger deg, de blir regelmessige og smertefulle, da bør du kontakte sykehuset. De vil da undersøke deg og sjekke at alt er bra med fosteret. Det går også an å legge et bånd rundt magen som kan måle sammentrekninger av livmoren. Da kan vi se om de er regelmessige, og vi kan si noe om styrken på dem. Men vi måler dette gjennom fettvevet i magen, så hvor nøye det blir avhenger litt hvor mye padding du har på magen. Hvis vi tenker at det er mer enn bare kynnere, kan vi sjekke fosteret med ultralyd og også sjekke livmorhalsen med en innvendig ultralyd for å se om sammentrekningene har hatt noen påvirkning.

Hvis man synes at kynnerne er plagsomme, kan man prøve å kjenne etter hva som utløser sterke kynnere. Selv klaget jeg til en kollega om at jeg fikk mye kynnere hvis jeg gikk fort. Hun spurte meg da om ikke det var en idé å la være å gå så fort. Så det handler litt om det. Finner du ut hva som påvirker det, så kan du styre unna de tingene. Men kynnere er ikke farlige, det er livmorens normale treningsøkt fram mot fødselen. Så lenge de ikke plager deg, er de ikke farlige.

Fosteret er omgitt av vann, og vann kan ikke komprimeres noe særlig, så det vil ikke bli utsatt for noe særlig trykk før vannet er gått.

Så kynnere kan være ubehagelig, men skal ikke være vonde. Fosteret kan også utløse kynnere hvis det sparker skikkelig.

Jordmor Annett Hegén Michelsen:

Vi har litt lett for å lide av flink pike-syndromet i Norge, eller i hele Europa. Vi får hele tiden beskjed om at det å være gravid ikke er noen sykdom. Og det er det heller ikke. Men det er jo en liten unntakstilstand i livet, hvor man må ta hensyn til de kroppslige forandringene, man er mer trøtt og man har andre behov og interesser i forhold til å gjøre ting i hverdagen. Mange har svært slitsomme jobber, og blir helt pumpet etter arbeidstid. De trenger tid til å ta seg inn igjen etter jobben. Man skal være så frisk og på hele tiden, men det bør være rom for at man kan ta noen hvileskjær.

Men det er jo mye som skal gjøres. Man har kanskje flere barn fra før, man har hus eller leilighet som skal holdes i orden, sosiale liv – og skal rekke over mye. Hva vil du anbefale å gjøre? Her handler det om å prioritere. Kanskje er det ikke like viktig å skifte sengetøy hver fredag som å være sammen med de andre barna og gi dem nærhet og omsorg. Mellommenneskelige ting er viktige i disse periodene her.

Og så synes jeg ikke det er helt nødvendig å gå hundre i prosent stilling eller tredelt turnus på en travel avdeling som sykepleier, som mange av oss gjør. Det er ikke sunt å jobbe nattevakter når man er gravid. Så det synes jeg man bør snakke med legen sin om. Akkurat nattevakter er kanskje et litt dårlig eksempel, for det tror jeg faktisk det er aksept for. Men ellers tror jeg de aller fleste damer, i motsetning til hva mange tror, holder ut og holder ut så lenge at de er helt ferdige, får symptomer som masse kynnere eller at de får andre sykdomstegn før de ber om å bli sykmeldt. Jeg synes ikke det er et nederlag å be om å bli sykmeldt. Det handler om å få lov til å jobbe mindre eller å ta en pause. Det finnes også svangerskapspenger, det er når det ikke er mulig å tilrettelegge jobben din slik at det passer for deg som er gravid. Man behøver ikke å være 100 prosent sykmeldt. Man kan jobbe kortere dager, eller bare være hjemme en dag og gå rundt i joggedressen og bare gjøre litt i sitt eget tempo. Hente de andre barna i barnehagen når det passer deg. Det handler om å få litt egentid også i denne sammenhengen.

Mange sier vi lever i en egotid, og bare tenker på oss selv. Men som jordmor tenker jeg at de aller fleste kvinner er veldig samvittighetsfulle i forhold til å gjøre jobben sin og utføre de hverdagslige tingene som vi føler er vårt ansvar. Her er kanskje en gylden mulighet til å delegere litt og la andre slippe til. Men vi har lett for å tenke at det er vi som har oversikten og beste greie på hvordan ting skal gjøres hjemme. Og da blir det slitsomt. Bruk muligheten til å slippe alt ansvaret.

Det første vi snakket om her handler jo om de kjedelige tingene. Det høres bare deilig ut å kunne roe litt ned. Men så kommer også morsomme ting en har lyst til å være med på. Kanskje et utdrikningslag, en jentefest eller en hyttetur. Det finnes jo mange kjekke ting som man også ønsker å være med på. Spesielt ille blir det kanskje for den som er først gravid i en vennegjeng. De vil ikke ha den samme forståelsen for at man ikke orker å være med på alt, og man kjenner kanskje selv på et press om at man vil være med – og ønsker å henge med. Men samtidig er det tydelig at en er i en helt annen situasjon enn alle de andre. Så hvor går grensen her? Jeg tenker at det er lov å si nei. Vi må være mye mer ærlige med hverandre om hva som er begrunnelsen for at man sier nei. Jeg orker ikke, føler ikke for det nå. En skylder heller ingen noen en forklaring. En trenger ikke prøve å finne på en best mulig grunn til at en ikke skal være med.

Jeg tror igjen man må finne en mellomting. Det hender jo at slike invitasjoner eller selskaper totalt sett kan gi en positiv uttelling. Hvis man bare kommer seg av gårde, og ikke legger lista for høyt i forhold til hvor fin man må være, hvor høyhæla sko man må ha på seg for å kunne gå. Det kan jo hende at det blir en avslappet og hyggelig stemning sammen med de man bryr seg om, slik at man får påfyll. Men ikke vær redd for å si hvordan du har det. For eksempel hos legen. Du er kanskje sliten, men legger det fram for legen. Så er det fagpersonen som avgjør om du trenger en sykmelding. Går man til legen må man være ærlig, og hverken over- eller underdrive. For ellers presenterer man ikke en sannhet som gjør at legen gjøre en fornuftig vurdering.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL