Fra 25 uker og 0 dager til 25 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 800 g
CRL: 22 cm
Full lengde: 30 cm

Se hvordan vi regner vekt, lengde og alder her.

Om barnet: Øyevipper!

I begynnelsen av denne uken er fosteret 23 uker gammelt. Øyevipper dukker opp denne uken, og øynene vil snart kunne åpnes og lukkes! Hjernen vokser fremdeles fort, og fosteret er en velpro­porsjonert minibaby. Fosteret begynner også å få lengre hår på hodet.

Barn som fødes for tidlig, har så stor sjanse for å klare seg hvis de blir født nå, at alle hjelpemidler tas i bruk for å hjelpe dem. Sjansen øker imidlertid for hver ekstra dag barnet får bli i livmoren.

Til foreldrene: Kynnere

25 uker gravidNå er det normalt å kjenne at barnet beveger seg eller sparker hver eneste dag. Det er det beste beviset på at barnet ditt har det bra! Det søker kontakt med deg, og du er i ferd med å knytte bånd til det. Du (og de rundt deg) har kanskje lagt merke til at hendene dine ofte lander på magen, og stryker kjærlig over den. Det er en fin måte å kose med babyen i magen, så inviter gjerne kjæresten din til å gjøre det samme. På denne måten får dere alle tre god og viktig nærhet både som familie og som par.

Visste du at ditt hverdagsstress over tid kan uroe barnet? Lytt til kroppens signaler, og ta en hvil når det trengs. Trekk pusten dypt, og senk skuldrene. Prøv å slippe tankene litt fritt og drømme deg vekk iblant.

Kynnere er livmorsammentrekninger. Alle har dem, men det er individuelt hvor mye du merker til dem. Det er viktig å vite forskjellen på kynnere og rier.

 

Tema: Strekkmerker, hud og hår + familie

Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster. 

Fødselslege Tilde Broch Østborg:

Babyen er nå rundt 30 cm, og veier 810 gram. Nå begynner babyen å få øyevipper, og i løpet av uken vil den kunne åpne og lukke øynene sine.

Strekkmerker – kan man unngå det? Det ærlige og brutale svaret er nok at nei, det kan man ikke. Mye av dette er dels genetisk, en arver fra foreldrene sine om en har hud som lettere får strekkmerker eller ikke. Det vil også avhenge av hvor mye magen vokser. Å bære fram ett barn, kontra å være gravid med tvillinger eller trillinger, vil gi ulik strekk på magen. Men der det er et ønske, vil det også være et marked. Så en vil nok finne mange påstander om ting som kan hjelpe mot strekkmerker. Det vil neppe skade å smøre magen, men strekkmerkene kommer i underhuden – og her kommer vi ikke til med krem.

Noen ser på strekkmerker som et vakkert tegn på at en har båret fram et barn, andre synes ikke det ser fint ut i det hele tatt. Vil de noen gang gå bort eller blekne? En del har strekkmerker allerede fra puberteten, for eksempel på brystene, hoftene og skuldrene, etter å ha vokst. Idet strekkmerker oppstår, kan de være rosarøde i fargen. Men de blekner etter hvert, og de kan bli tilnærmet fargen som på huden rundt. Hvor godt synlige de er, vil variere. Hos noen er de godt synlige, mens de hos andre nesten er usynlige.

I forbindelse med svangerskap er det vanligst å få strekkmerker på magen, brystene og hoftene. At noen har strekkmerker fra puberteten, for eksempel på skuldrene, handler om at man da gjerne vokser mye – gjerne litt fortere enn huden hadde beregnet. Så i utgangspunktet kan strekkmerker oppstå andre steder enn bare på mage, hofter og bryster.

Strekkmerkene må man lære seg å leve med. De vitner om et levd liv, og barn man har båret frem. Det er en del av ens historie. Likevel er det nok en del kvinner som synes at dette ikke er så veldig kjekt.

Huden forandrer seg i graviditeten. Noen av hormonene som produseres i svangerskapet påvirker huden. Enkelte opplever å få mye bedre hudkvalitet i svangerskapet, som at huden bli glattere og mykere. Enkelte kan oppleve å få mer kviser. Også pigmenteringen i huden forandrer seg. Produksjonen av pigmentet melanin i huden påvirkes av svangerskapet. Så mange merker, spesielt de med en litt mørkere hudtone, at de får en mørk stripe fra kjønnshårene og opp til navlen. Denne kalles linea nigra – eller den sorte linjen. I tillegg kan man få det som kalles svangerskapsmaske, en brun pigmentering som sitter over kinnbeina. Det er brunlige områder. Hos mange blir det mer dempet etter fødselen, men hos en del blir det også værende. Noe kan man forebygge ved å bruke solkrem med høy solfaktor når man er i direkte sollys, men noe av det vil komme uansett.

Skal man være forsiktig med å sole seg når man er gravid? Vi vet jo at veldig mange mennesker i Norden har D-vitaminmangel i utgangspunktet. Så det er ikke slik at man bør avstå helt fra soling. Men god beskyttelse og faktor bør man alltid bruke, særlig hvis man har en lys hudtone. Pigmentendringer kan påvirkes av sollys, så man bør være forsiktig om man ønsker å unngå det.

Dersom man får hudplager man ikke har hatt før, som kviser, går det tilbake? Det meste av rent hormonelle endringer, som for eksempel kviser eller fetere hud, går tilbake etter svangerskapet.

Hud er veldig mye genetikk, hvilke foreldre du har – rett og slett. Huden, og hvordan den påvirkes av ytre påvirkninger, er mye arvet. Så vet vi at hud påvirkes av stråling og sånn, og det er veldig omdiskutert om en kan gjøre noe med disse endringene ved hjelp av krem.

Vi kan også si litt om dette med hår. Mange opplever at de får tykt og flott hår i svangerskapet, og at det faller av en del etter fødsel og mens man ammer. Mange synes dette er veldig kjedelig og kjipt. Men det er en veldig naturlig prosess. Det er egentlig ikke slik at man får eller mister hår, men at håret blir stående lenger i hårsekken i svangerskapet. Og når svangerskapet er over, så faller det ut. Så det er egentlig bare en forsinket hårfelling.

Det skjer mye med hud og hår. Men hva med tennene? Er det noe her også? Da må du nok spørre en tannlege – og ikke en fødselslege. Men det er viktig med god tannhelse hele livet, også i svangerskapet. Det er viktig med regelmessig tannpuss etc. Tannkjøttet kan endre seg i svangerskapet, det kan blø lettere. Man kan ha tendenser til infeksjoner i tannkjøttet. Så det er viktig å følge opp og ha god tannhelse – uansett.

Jordmor Annett Hegèn Michelsen:

Temaet i dag er familier, og i dag er det så mangt. Det finnes alt fra de som er alene til de som har vært gift både én og flere ganger, og har mine, dine og våre barn.

Det er ikke slik at alle starter med en mor, far og et barn. Mange får en ny familie, og noen ganger kan det logistikkmessig være litt vanskelig.

Dersom en har hatt familie med en partner før, kan det dukke opp problemstillinger som blir litt vanskelige – som for eksempel sjalusi. Hvis man har barn med en partner, og finner ut at man skal gå fra hverandre, så har man i alle fall barna som fortsatt binder en sammen. En må for evig tid forholde seg til den man har barn sammen med. Det kan fra tid til annen være lett å glemme. Men uansett hvor mye uvenner man blir, så må man finne en fornuftig måte å løse dette med barna på.

Når da han/hun kommer og skal ha barn med en ny partner, så kan det hende at han/hun har kommet i gang med en god samværsordning i forhold til eks og barn. Ting har løsnet, og en har en god tone. Dersom den ene da får et nytt barn med en ny partner, opplever noen at det plutselig ikke er så greit igjen. Det setter gjerne litt følelser i sving, enten det er mor eller far som skal få et nytt barn. Det kan komme tanker og minner om at denne situasjonen var de sammen i for noen år siden, og man kan kjenne at man blir litt sjalu.

Det første jeg pleier å si er at en skal gi det tid. Det er greit at alle partene får venne seg til tanken. Et nytt lite kjærlighetsbarn er på vei. Men kanskje opplever en at de rundt en ikke har en like udelt glede over det nye barnet som skal komme. Besteforeldre, barn og andre rundt en ser det ikke helt på samme måte som de vordende foreldrene. Det kan føles sårt at ikke alle tenker på dette som en god nyhet. Men samtidig er det kanskje forståelig at det skaper mange sterke følelser. Kanskje har man barn fra før som nå føler at det nye barnet blir en trussel, og det oppstår sjalusi. Kanskje opplever det søskensjalusi både hos mor og hos far, som begge har nye partnere og barn.

Fra tid til annen opplever jeg at de som skal ha et nytt barn sammen har ganske voksne barn (kanskje 17-19 år) fra tidligere forhold. De vordende foreldrene tenker da at det sikkert vil bli tatt imot med stor glede, og tror de vil tenke at det er fint med et nytt lite søsken. Men der er det mange som tar feil, for det er ikke alltid de store barna synes det er så stas å skulle få ny baby i familien.

Også her må en være forberedt på å gi ting tid. Vær forberedt på at du kanskje ikke skal være så veldig på i forhold til den gleden du selv føler, prøv å holde litt igjen slik at de andre får tid til å ta det inn over seg og venne seg til den nye situasjonen litt langsomt. Man må også prøve å snakke sammen, prøve å være litt på de andre barnas side. Spørre hva de føler, hvorfor de reagerer som de gjør og hvilke tanker de gjør seg. Når man ser at voksne «unger» får søsken som er veldig mye yngre enn dem, kunne de nesten vært foreldre selv – og noen er kanskje også i 20-årene og har egne barn. Da blir det for noen en mismatch i forhold til hvem som skal ha privilegiet å få barn.

Noen ganger løser det seg når barnet kommer. Det er vanskelig å ikke bli glad i et lite barn, og barnet kan virke samlende. Så selv om det er vanskelig, kan det hende at det er et lys langt der framme. Men gi rom for alles følelser.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL