Mors egenproduksjon før svangerskapet påvirker
Morkaken produserer GDF15 i svangerskapet. Det kan være større produksjon av GDF15 dersom man for eksempel er gravid med tvillinger.
– Dersom en kvinne har høy egenproduksjon av GDF15 før hun blir gravid, vil hun ikke bli veldig dårlig når morkaken begynner å produsere hormonet. Men dersom hun i utgangspunktet har lav egenproduksjon før svangerskapet, kan hun bli veldig syk. Det er altså en sykdom, sier Vaudel.
Forsker på to mulige kurer
Forskere undersøker nå om det er mulig å gi medisiner profylaktisk, altså forebyggende, før svangerskapet.– Dersom noen vet at de har hatt hyperemesis tidligere, er det håp om at de i framtiden kan få forebyggende medisiner. Hvis vi klarer å gjøre kvinner mindre følsomme for GDF15 før de blir gravide, kan vi redusere risikoen for sykdom – uansett hvor mye hormoner morkaken produserer, sier Vaudel.
Diabetesmedisinen metformin er en medisin som har blitt forsøkt gitt før svangerskapet. En formell klinisk studie er nødvendig før behandlingen kan tas i bruk.
– En annen mulighet er å gi medisiner til den gravide, slik at påvirkningen av GDF15 nøytraliseres – og kvinnen ikke blir syk, sier Vaudel.
Viktige spørsmål når en kur skal lages, er ifølge Vaudel hvor lang tid på forhånd medisinene må gis og hvor stor dose som trengs.– Det er flere utprøvinger i gang, blant annet i Storbritannia, USA og Nederland. Kanskje skal vi også starte opp forsøk i Norge neste år, sier han.
– Så det går framover for forskningen på hyperemesis?– Det går sakte, men dette er et viktig steg framover. Dersom vi ser de siste 10-15 årene under ett, har det skjedd masse nytt. Jeg tror vi kan nærme oss en løsning, sier Vaudel.– Vi finner også nye gener som kan hjelpe oss å forstå hvorfor svangerskapskvalme blir alvorlig. Men da trenger vi mer forskning, sier han.
– Bra at man finner noe som er målbart
– Det er veldig bra at forskere har funnet noe som er målbart. Hyperemesis er en tilstand som veldig mange i omgivelsene ikke forstår omfanget av. Da er det godt for de som er syke at det finnes en forklaring på hvorfor de blir så dårlige, sier Jone Trovik.
Trovik er overlege ved Haukeland universitetssykehus, og har vært opptatt av hyperemesis siden hun skrev sin første artikkel om sondeernæring til gravide i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2007.
Hun er helt enig i Vaudels betraktning om at diagnosen hyperemesis fortsatt får for lite anerkjennelse.– Én ting er når gravide opplever at pårørende uten noen helsefaglig bakgrunn ikke forstår hvor syke de er. Men de bør bli møtt på en god måte av helsepersonell, sier hun.
Internasjonale møter om hyperemesis
Sammen med Åse Vikanes fikk Trovik i 2015 i stand det første internasjonale møtet for forskere og pasientbehandlere på hyperemesis. 70 personer var samlet. Siden har slike møter, med unntak av koronaårene, blitt arrangert annethvert år.
– Det er mye bra som har kommet fram i løpet av disse årene. I Norge har vi fått godkjent to medisiner mot svangerskapskvalme, og det er gjort studier som har funnet GDF15, sier Trovik.
– Hva har de kvalmestillende medisinene betydd for de som sliter?– Medisinene gjør at fastlegene har noe å spille på. Før var det slik at over halvparten av de som ble innlagt på sykehus ikke hadde fått noen form for kvalmestillende medikamenter før de kom til oss. Denne andelen har nå gått ned. Dette betyr at det kan ta litt lenger tid før de gravide blir så dårlige at de må innlegges, og hele forløpet kan bli litt mindre ille, sier hun.
– Høres det realistisk ut med en kur innen ti år?– Ja, det kan godt være. Vi må jo satse høyt, sier Trovik.
Hun understreker at den nye forskningen viser at det ikke er bare én årsak til at noen får hyperemesis. Men synes det er flott med hvert skritt som går framover.
– Samtidig vet vi at det som handler om behandling og utvikling av medisiner kan ta tid. En skal jo i utgangspunktet være forsiktig med medisiner i svangerskapet, så dette kan bli et ekstra langt lerret å bleke. En må ha på plass sikkerhetsdata før man kan gi medisiner til gravide, sier hun.
Men på kort sikt tror Trovik det kan være bra å teste ut de kvalmestillende medisinene som allerede er godkjent i Norge. Virker de virker bedre eller dårligere om man har liten produksjon av GDF15 før svangerskapet?
– Og bruken av metformin kan være positiv. Det er jo en gammel og velkjent medisin, sier Trovik.
– Men da må man vite at man har hatt hyperemesis i tidligere svangerskap?– Ja, det er nettopp det. Men kanskje vet man at mor eller søster har hatt hyperemesis, slik at man har økt sannsynlighet for å få det samme. Da kan man kanskje teste om man har lave nivåer av GDF15 før svangerskapet. Men genetiske tester kan være kompliserte, og de er også dyre, sier Trovik.
Norske undersøkelser viktige for forskningen
Sammen med andre forskere i Bergen og Europa jobber Vaudel for å finne en kur. Han er stolt av at Norge har bidratt med mye viktig data.– Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) er den største undersøkelsen med svangerskapsbaserte data med genetikk. Kvinner har gjennom MoBa også avgitt blodprøver, og disse er viktige når vi leter etter andre hormoner som kan påvirke hvor kvalme noen blir, sier Vaudel.
Og han er imponert over en svarprosent på nærmere 80 i MoBa-undersøkelsen.– Ser vi til andre land, er det kanskje under halvparten som svarer. Så dette viser at nordmenn vil bidra til forskning, sier Vaudel.
– I tillegg har vi HUNT, som er en stor, norsk befolkningsundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggere i Trøndelag, sier Vaudel.
Siden den første innsamlingsrunden i 1984 har 250.000 trøndere deltatt. Det er også planlagt en femte undersøkelse, HUNT5, i 2028-2030.
– Må hjelpe denne gruppen kvinner
– Vi får hele tiden høre at vi trenger flere barn i Norge. Men da må vi også hjelpe kvinnene. Hyperemesis er ikke bare et biologisk og medisinsk problem. Vi må gi diagnosen anerkjennelse. Alvorlig svangerskapskvalme påvirker både jobb, fritid og familieliv. Mange tør ikke å bli gravide igjen etter å ha gjennomgått svangerskap med hyperemesis. Og 10 prosent av de som har hyperemesis velger å avslutte svangerskapet fordi det blir for farlig, sier Vaudel.
Utfordrende å få penger til forskning
Vaudel forteller at det kan være veldig utfordrende å få forskningsmidler til studier om hyperemesis. Og det kan oppleves vanskelig å forsvare prosjektene, fordi det ofte er en oppfattelse av at «alle gravide blir jo litt kvalme». Og alvorlig svangerskapskvalme kan bli vektet opp mot forskning på kreft.
– Men jeg håper framskrittene i forskningen kan gjøre det lettere å få midler, sier han.
Utbredelse av hyperemesis diskuteres i litteraturen
Det anslås at 1 til 3 prosent av alle gravide rammes av hyperemesis.– Men det brukes ulike tall i litteraturen. For selv i Norge, hvor vi har et godt helsesystem og gode registre, blir antall tilfeller med alvorlig svangerskapskvalme vanskelig å overvåke. Mange blir ikke diagnostisert, og får det kanskje derfor ikke registrert heller, sier Vaudel.
Viktig å spre kunnskap om sykdommen
Mens forskningen pågår, sier Jone Trovik sier det er viktig å jobbe for å få opp kunnskapsnivået blant helsepersonell. Selv underviser hun legestudenter.
– Jeg er også glad for at vi har fått oversatt SUKK-skjemaet til norsk, og fått det inn i nasjonale retningslinjer og Norsk Elektronisk Legehåndbok, sier Trovik.
SUKK er en forkortelse for Svangerskaps Utløst Kvalme Kvantifisering, og er et spørreskjema som kartlegger hvor mange timer siste døgn kvinnen har følt seg kvalm/uvel i magen, hvor mange ganger hun har kastet opp og hvor mange ganger hun har hatt brekninger uten å kaste opp. Samlet poengsum viser om kvinnen har mild, moderat eller alvorlig svangerskapskvalme.– Det er et godt verktøy for å identifisere de som er dårligst. Og man kan også vurdere om de som har moderat kvalme bør vurdere kvalmestillende, sier hun.
Tidligere var ett av kriteriene for å få diagnosen hyperemesis at den gravide hadde ketoner i urinen. Opphoping av ketoselegemer skjer når kroppen over noe tid har lav eller ingen tilgang til karbohydrater i form av glukose.– Dette er ikke lenger et kriterium, og det synes jeg er veldig positivt. Mange kan være veldig syke og trenge oppfølging, selv om de ikke har ketoner i urinen, sier Trovik.
Hun forteller at flere leger har sett på ketoner i urinen som et tegn på at kvinnen trenger påfyll av væske.– Men det er mer enn behov for væske. Ketonuri er et tegn på underernæring og sult. Så jeg tenker at hvis den gravide har ketonuri, må vi være ekstra på vakt. Hun må da også få i seg mat, sier hun.
– Så når bør man søke hjelp?– Hvis du har ekstrem kvalme/oppkast, og spesielt hvis dette gir følger som tap av vekt eller at du får avtagende urinmengde/mørk urin med stram lukt. Det er et tegn på uttørking. Da er det viktig at du ber om hjelp, sier Trovik.
