GravidHva skjer på ultralydundersøkelsen?

Hva skjer på ultralydundersøkelsen?

Den ordinære ultralydundersøkelse gjennomføres i uke 17-19. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Babyverden 67576

Alle gravide i Norge skal ha tilbud om ultralyd som rutineundersøkelse i uke 17-19 i svangerskapet. Alle fostre vokser omtrent like mye frem til denne tiden, og en kan derfor beregne termindato nå. Undersøkelsen, som er en stor begivenhet for vordende foreldre, har først og fremst medisinske formål.

Ultralydundersøkelsen er en gjennomgang av foster og livmor for å få informasjon om alderen på fosteret, antall foster, hvordan morkaken er plassert, fostervannsmengde og om fosterets anatomi og utvikling. I mange tilfeller er det også mulig å fastslå hvilket kjønn fosteret har.

Hva er ultralyd?
Ultralyd (UL) er høyfrekvente lydbølger som ikke kan høres av mennesker. Et lydhode føres over den gravides mage, og dette sender lydbølger inn i livmoren. For å få fram bilder tas det på en kjølig gelé på magen som gjør kontakten mellom ultralydproben og huden helt tett, slik at det ikke er luft i mellom. Lydbølgene blir reflektert av foster, navlesnor og morkake, og fanget opp igjen av lydhodet. Ved hjelp av datateknikk kan en slik fremstille detaljerte bilder av fosteret og måle størrelsen.

Skjer vanligvis på fødestedet
Den smertefrie undersøkelsen tar rundt en halv time, og utføres av en jordmor eller lege. Vanligvis gjøres den på poliklinikken ved fødeavdelingen der du skal føde. Den gravide vil automatisk bli innkalt til slik undersøkelse såfremt du har vært i kontakt med helsestasjon, jordmor eller lege vedrørende graviditeten. Du kan ha med deg partneren din eller en annen voksen person til ultralydundersøkelsen, men det anbefales ikke å ta med barn.
Undersøkelsen er et tilbud fra det offentlige, og om lag 98 prosent av alle gravide benytter seg av dette.

Ultralydundersøkelse har vært i bruk som et tilbud til alle gravide i Norge siden 1980-tallet. Det er ikke påvist skader hos barn som har vært til ultralydundersøkelse som foster.

Hva undersøkes?

1. Fosterets vitalitet
I noen få tilfeller vil en ultralydundersøkelse vise at fosteret har sluttet å leve inne i livmoren, uten at kvinnen har hatt blødninger eller smerter.

2. Ut fra fosterets alder kan en avgjøre termindato
En enkel metode for å anslå fosterets alder, og dermed termindato, er ut fra morens siste menstruasjon. Men ved ultralyd beregnes alderen mer nøyaktig ut fra diameteren på hodet (BPD) og/eller lårbeinet til fosteret. Jo mer nøyaktig en vet fosterets alder og termin, jo bedre kan en vurdere veksten og utviklingen. Dette er særlig viktig ved for tidlig fødsel og vurdering av overtid.

Å bli født til «termin» betyr egentlig å bli født i perioden fra 21 dager før til 14 dager etter termindato. Omtrent 90 prosent av alle gravide føder innenfor denne perioden, og 6 prosent av de gravide føder på selve termindatoen.

Les også:

Har du fått riktig termin?

Ekstra ultralyd med stor baby?

Er det greit å veie gravide?

3. Antall foster i livmoren
Ved ultralydundersøkelse ser en om det er ett eller flere foster. På denne måten oppdages flerlingesvangerskap tidligere enn ved vanlig kontroll og kan følges opp bedre – både med tanke på for tidlig fødsel og andre mulige komplikasjoner. Flerlingesvangerskap følges opp med flere ultralydundersøkelser for å overvåke fostrenes vekst og utvikling.

4. Hvordan morkaken er plassert
Ultralydundersøkelsen viser hvor morkaken er plassert i livmoren. Dersom morkaken blir liggende ved livmoråpningen eller dekker denne helt (forliggende morkake), må den gravide forløses med keisersnitt. Dersom morkaken ses nært fødselskanalen rundt uke 18, vil du få ny ultralydundersøkelsesenere i svangerskapet. I de fleste tilfellene trekker morkaken seg bort fra livmoråpningen etter hvert som livmoren vokser og strekker seg. Da blir vaginal fødsel blir mulig.

Les også: Forliggende morkake kan være farlig

5. Mengde av fostervann
Mengden av fostervann i livmoren kan også være med å si noe om hvordan barnet har det. Fostervannslommer kan måles med UL, og en kan da se om dette er normalt i forhold til hvor langt du er kommet i svangerskapet. For mye eller for lite fostervann kan være tegn på spesifikke sykdommer. Mot slutten av svangerskapet vil mengden fostervann avta, og dersom mengden er for lav, må fødselen settes i gang.

6. Fosterets anatomi og utvikling
Fosterets organer er vanligvis godt synlige på ultralyd allerede i 16. svangerskapsuke. En ultralydundersøkelse som viser normale forhold omkring 18. svangerskapsuke vil derfor med stor sannsynlighet utelukke de fleste fysiske misdannelser. De aller fleste fostre utvikler seg normalt. Hos 3 prosent av fostrene forekommer utviklingsavvik, og de fleste større og noen av de mindre avvikene kan oppdages ved ultralyd. Å vite at barnet har leppe- og ganespalte, klumpfot, defekter på ekstremitetene eller mer alvorlige sykdommer før fødsel, gir foreldrene tid til å bearbeide dette før barnet blir født.

Små avvik trenger som oftest ingen oppfølging før fødselen. Større avvik kan føre til at fosteret trenger behandling straks, eller må nøye overvåking frem til fødselen. Den gravide vil da bli tilbudt flere undersøkelser og oppfølging hos spesialister med spesiell kompetanse innen fostermedisin. Under slik oppfølging kan en for eksempel måle fosterets vekst, utvikling og blodsirkulasjon. Det kan bli aktuelt å ta en prøve av fostervannet eller morkaken, eller en blodprøve fra fosteret eller moren. Disse prøvene kan brukes til kromosomundersøkelser og eventuelt andre sykdomstester. Prøvene tas ved sykehus som er spesielt godkjent for fosterdiagnostikk.

Den som foretar undersøkelsen er pliktig til å informere den gravide om eventuelle utviklingsavvik. Noen ganger avsløres utviklingsavvik som er dødelige eller så alvorlige at svangerskapsavbrudd kan være aktuelt.

Aktuelle fagtermer og forkortelser
Femur lengde: Lengden av lårbeinet. Brukes mest tidlig i svangerskapet.
BPD – biparietale diameter: Hodet
MAD - middel abdominal diameter: Magen. Brukes sammen med BPD i forhold til barnets vekst.
CRL - crown-rump-length: Isse-setelengde. Brukes veldig tidlig i svangerskapet.
Oligohydramnion: Lite fostervann
Polyhydramnion: Mye fostervann

Ultralydtermin og menstermin er ikke den samme, hva nå?
Det er ikke uvanlig at der kan være noen dager i forskjell på disse to terminene, men det er ultralydterminen (TUL) som gjelder. Noen få dager i forskjell blir det vanligvis ikke tatt så mye hensyn til, men dersom det er store forskjeller i ultralyd og menstermin, kan dette først og fremst få betydning for beregningen av overtid eller ved prematur fødsel.

I slike tilfeller vil en vurdere å sjekke fostervann og blodgjennomstrømning i morkaken tidligere enn en ellers ville ha gjort. Dette for å se at barnet faktisk har det bra, og at det ikke er mer overtidig/prematur enn det termin tilsier.

Les også: Den magiske termindatoen

Alt så greit ut – er barnet vårt da garantert friskt?
Enkelte kromosomavvik og andre utviklingsavvik er likevel vanskelige å oppdage. Dette betyr at den rutinemessige ultralydundersøkelsen ikke gir noen garanti for et friskt barn eller et ukomplisert svangerskap eller en normal fødsel. Fosterets plassering i livmoren, eller for eksempel fedme hos moren, kan gi nedsatt bildekvalitet, og enkelte avvik kan bli vanskelige å oppdage.

Ultralydundersøkelse før og etter uke 18?
Tidlig ultralyd er vanlig for å fastslå at barnet lever (ved blødninger), eller for å se hvor langt svangerskapet har kommet – dersom det er tvil om det. Det er også vanlig ved assistert befruktning når man vil sjekke at innsettingen har gått bra, og at egget har festet seg. Noen tar også ultralyd i forbindelse med fosterdiagnostikk. Dette skjer ofte rundt uke 12. Ultralyd de første månedene i svangerskapet vil ofte gjennomføres via skjeden, da det kan gi bedre oversikt. Undersøkelser senere i svangerskapet kan gi informasjon om barnets lengde måles, leie og vitalitet.

3D-ultralyd er svært populært, men er det nyttig?
3D-ultralyd er blitt svært populært de siste årene. Medisinsk sett er det ennå ingen grunn til at gravide med normale svangerskap skal undersøkes med 3D-ultralyd. I dag prioriteres syke gravide, kvinner med syke fostre og ved mistanke om avvik hos fosteret. Tredimensjonal ultralyd gir mulighet til å se i dybden, noe som i sær er nyttig når man skal så på hjertet. Noen gravide ønsker å bruke 3D-ultralyd for å kunne se babyen sin bedre. Enkelte forventer nok at de kan se mer enn de faktisk kan. Det er også noen som tilbyr 4D-ultralyd der du kan se barnet bevege seg.

Ultralyd tidlig i svangerskapet
Ultralydundersøkelser gjør det mulig å påvise kromosomfeil og misdannelser på et tidspunkt i svangerskapet når kvinnen kan foreta svangerskapsbrudd. Noen får tilbud om fosterdiagnostikk (prenataldiagnostikk).

Etter at ny bioteknologilov ble vedtatt i mai 2020, ble også reglene for hvem som har rett på fosterdiagnostikk endret. Fra 1. januar 2022 har gravide som er 35 år eller eldre ved termin rett til ultralydundersøkelse i første del av svangerskapet, uke 11 til 14 (11+0 til 13+6), og NIPT-test. Også gravide som har spesiell indikasjon, som for eksempel at barnet har ekstra risiko for alvorlig, arvelig sykdom, kan ha rett på fosterdiagnostikk. Tilbudet er gratis, og de fleste vil få tilbudet ved sitt lokalsykehus.

I løpet av 2022 vil det også innføres tilbud om ultralydundersøkelse for alle gravide rundt uke 12 i svangerskapet (uke 11+0-13+6). Dette er et resultat av endringer i bioteknologiloven. Loven ble vedtatt allerede i mai 2020, men det har tatt tid å bygge ut tilbudet og ha nok kvalifisert helsepersonell og utstyr til å gjennomføre. Det er ennå uvisst når i 2022 tilbudet vil være tilgjengelig for alle.

Kilder:

Helsenorge.no
"Rutineultralyd i svangerskapet". Utgitt av Helsedirektoratet.
"Informasjon om ultralyd i svangerskapet". Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet
Svangerskapsboken Gravid, utgitt av Sandviks

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: