Endringer i bioteknologiloven gjør at alle gravide kvinner får rett til tidlig ultralyd. En av de som har ønsket dette lenge er overlege Torbjørn Moe Eggebø. Her forklarer han hvorfor.

I løpet av 2022 vil trolig tilbudet om tidlig ultralyd til alle gravide være på plass. Det vil si at alle gravide vil kunne takke ja til et offentlig tilbud om en ultralydundersøkelse mellom uke 11+0 og 13+6 i svangerskapet.

Mange gravide har allerede vært på én eller flere ultralydundersøkelser når de kommer til den såkalte ordinære undersøkelsen i uke 17-19. Som regel har de da betalt av egen lomme hos en privat aktør, og én av de viktigste årsakene er at de gravide ønsker en bekreftelse på at det er liv i magen.

– Jeg har lenge ment at tidlig ultralyd burde være et tilbud til alle gravide, sier overlege Torbjørn Moe Eggebø ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Eggebø mener tidlig ultralyd kan gi svar på flere viktige spørsmål, som også kan få betydning for svangerskapet videre.

1. Man kan oppdage svangerskap med flere barn tidlig.
Ved tidlig ultralyd vil man kunne få svar på om det er ett, to eller flere foster. De fleste som venter mer enn ett barn, venter tvillinger. I 2020 ble det født 696 tvillingpar. Tvillingsvangerskap og andre svangerskap med flere enn ett barn er per definisjon risikosvangerskap, og er derfor viktig å oppdage tidligst mulig. Eggebø sier det er spesielt viktig å finne ut om fostrene deler morkake eller om de har hver sin. Hos eneggede tvillinger som deler morkake kan det nemlig oppstå en svært alvorlig komplikasjon – TTTS, som står for tvilling-tvilling-transfusjonssyndrom.

Ved TTTS er det direkte forbindelse mellom sirkulasjonen til de to fostrene i morkaken. TTTS oppstår når det går mer blod til ett foster enn det andre. Den ene tvillingen får mindre sirkulerende blodvolum , liten produksjon av urin og for lite fostervann. Den andre tvillingen får derimot for mye væske i blodet, stor urinproduksjon og for mye fostervann. Det blir derfor ulik vekst hos de to tvillingene, og begge barna kan være i fare. Ifølge Veileder for fødselshjelp er det uten behandling 90 prosent risiko for fosterdød. I tillegg er det risiko for sykelighet hos 50 prosent av de som overlever.

2. Man ser hvor langt svangerskapet har kommet.
For å kunne beregne riktig termin, er det viktig å vite hvor langt kvinnen har kommet i svangerskapet. Fostre vokser mest likt i starten, og finner egne kurver etter hvert, så tidlig ultralyd vil kunne gi god fastsettelse av termin.

Les også:

3. Oppdage missed abortion (MA)
Noen kvinner opplever såkalt missed abortion (MA). Dette betyr at fosteret på et tidspunkt har sluttet å vokse og at det har dødd, uten at fosteret blir støtt ut i en abort. Ved tidlig ultralyd kan de som har MA oppdages tidligere, og dermed slippe å gå i flere uker og tro at de fortsatt er gravide.

For å avslutte graviditeten har man tre alternativer: La naturen gå sin gang og vente på å abortere, gi medikamentell behandling som fører til abort eller ta en utskrapning av livmoren. Hva som blir valgt kan variere fra sykehus til sykehus.

4. En kan oppdage foster med svært alvorlige tilstander.
Noen foster har svært alvorlige tilstander, som for eksempel akrani. Akrani er en manglende utvikling av hodeskallen, slik at fosteret mangler skalletaket (toppen av hodeskallen) helt eller delvis. Når hjernen blir liggende fritt uten beskyttelse av hodeskallen blir hjernecellene ødelagt, og hjernen forsvinner (anencephali). Dette er en tilstand hvor barnet vil dø i løpet av svangerskapet, under fødselen eller kort tid etterpå.

Noen foster har en alvorlig misdannelse i skjelettet. Hvis ribbene er affisert, blir brystkassen så trang at lungene ikke utvikles normal. Det er en dødelig tilstand som kan oppdages i første trimester. Det hender også at noen foster har tett urinrør. Dette kan høres ut som en bagatell, men fører til at urinblæra blir kjempestor og at nyrene blir ødelagt. Dette er oftest en dødelig tilstand for fosteret.

Hvis ikke den gravide har vært på tidligere ultralyd, oppdages ikke slike tilstander før på den ordinære ultralydundersøkelsen i uke 17-19. Dersom kvinnen velger å avbryte svangerskapet, blir det en nemndbehandling og senabort. Det kan være lettere å avbryte et svangerskap i uke 11-13 enn i uke 20-21.

5. Tidlig ultralyd gir bedre tid til å forberede seg på eventuelle andre diagnoser eller tilstander som barnet kan bli født med.
Dersom man tidlig i svangerskapet oppdager at barnet ikke er friskt, kan den medisinske oppfølgingen bli enda tettere tidlig, og foreldrene får bedre tid til å venne seg til og forberede seg på det som vil komme. Dette kan for eksempel være Downs syndrom eller hjertefeil.

6. Kvinnen kan få større tilknytning til fosteret etter å ha sett det på ultralyd.
Mange opplever at barnet i magen blir mer konkret når de har sett det på ultralyd, kanskje særlig for den av foreldrene som ikke selv er gravid.

7. Kvinner i hele landet får det samme tilbudet.
Veldig mange kvinner betaler fra egen lomme for å få bekreftet at det er liv i magen og at fosteret utvikler seg som det skal før den ordinære ultralydundersøkelsen. Men det er ulikt hvilken geografisk tilgang kvinner har til privat ultralyd, blant annet fordi det er forskjell på by og land. Økonomi kan også gjøre at ikke alle kan benytte seg av private tjenester, fordi de rett og slett ikke har råd. Med et offentlig tilbud til alle, vil det nå bli mulig for alle som ønsker det å få tidlig ultralyd – uavhengig av økonomisk situasjon.

For de som skal ha fosterdiagnostikk, vil det også være enklere å komme seg til en slik undersøkelse. For mens man før hadde fem fosterdiagnostiske sentre (i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø), vil det nå være mulig å få samme undersøkelse på det lokale sykehuset.

Men samtidig som det blir et utvidet tilbud til gravide, sier Eggebø det er viktig å understreke at alle også har muligheter til å takke nei til tilbudet om både tidlig ultralyd og eventuell fosterdiagnostikk.
– Det er ikke alle som ønsker å ta tidlig ultralyd eller NIPT-test, og de vil ikke vite om barnet har for eksempel Downs syndrom før fødselen. Ingen skal påtvinges undersøkelser de ikke ønsker, og gravide har en rett til ikke å få vite om barnet har noen avvik, sier Eggebø.

Kilder:
Overlege Torbjørn Moe Eggebø, Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin
Helsenorge.no
Store medisinske leksikon
Veileder i fødselshjelp (2020)

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?