Inn kommer mange leger og sykepleiere og sier at sønnen min må ut akkurat nå for livet mitt sto i fare! Hastekeisersnitt, sa legen. Det eneste jeg husker da var at jeg begynte å grine i fanget til mamma fordi jeg var livredd for at jeg skulle dø.

Publisert: 5. desember 2012

Jeg fødte sønnen min i svangerskapsuke 34 på grunn av alvorlig svangerskapsforgifting som heter HELLP.

Kjente jeg hadde ekstreme magesmerter i en måned før noe ble gjort. Smertene ble bare verre og legene gjorde ikke noe annet enn å sende meg hjem og si at jeg måtte ta smertestillende og at dette var vanlig svangerskapsplager. Smertene begynte å spre seg og bli verre. Samme dag som sønnen min ble født så hadde jeg engelskeksamen på skolen som jeg måtte pine meg igjennom for å fullføre!

Etter at jeg kom hjem fra eksamen så sovnet jeg med en gang jeg la meg ned i senga. Våknet så av at mamma kom inn å spurte meg hvorfor jeg var full av utslett i ansiktet. Kjente at jeg ble glovarm i hele ansiktet.

Les også: Hva skjer under fødselen?

Sjekk på legevakten
Prøvde å ta smertestillende for å dempe smertene som kom i full fart og spredde seg over hele magen og ryggen! Det eneste som hjalp var enten varm dusj eller å ha noe varmt på ryggen.
Og ettersom smertene ikke ble bedre, så ringte vi til legen for å få undersøkt dette. Legen tok imot meg og sjekket hjerterytmen til sønnen min som var akkurat slik som den skulle være! Ingenting galt med sønnen min heldigvis!

Etter at legen hadde sjekket med hjerterytmen til sønnen min så kom smertene i dobbel dose tilbake og forsvant ikke i det hele tatt. Føltes ut som jeg skulle dø der på bordet til legen på legevakten. Så ringte legen fort til sykehuset for å se om de kunne ta imot meg for å se hva det kunne være. Legen på sykehuset skulle ringe meg opp når de fikk tid.

Les også: Slik blir du undersøkt under fødselen

Nyrebekkenbetennelse eller svangerskapsforgiftning?
Mens jeg ventet på at legen skulle ringe meg så kjentes det ut som jeg skulle brenne innvendig og klarte ikke å gå! Blodtrykket mitt var 188/92. Legen på legevakten mistenkte enten nyrebekkenbetennelse eller svangerskapsforgiftning.

Sykehuset ringte og sa at de kunne ta imot meg, så da kjørte mamma meg til sykehuset for å få sjekket opp i hva som var galt med meg. For dette var ikke normalt. Da vi kom inn på sykehuset ble det tatt mange blodprøver, ultralyder og diverse undersøkelser for å se om alt gikk bra både med meg og babyen min!

Les også: Fødsel i stillhet - eller løpende rapportering?

Lave blodplater og for høy leverprosent
Legen fant da ut at alt var som det skulle med babyen min. Men jeg hadde lave blodplater og altfor høy leverprosent, som er farlig. Jeg fikk leversvikt og legene mente jeg var to dager fra å dø av det. Da fikk jeg beskjed om at jeg var nødt til å bli lagt inn og reiste ikke fra sykehuset før jeg hadde blitt mamma!

Tenkte selv ikke det var noe alvorlig, for i de 18 årene jeg har levd så har jeg aldri vært syk eller vært på sykehus. Så da satt jeg, mamma og barnefaren å snakket om det som de skulle komme med til meg på sykehuset slik at jeg kunne i det minste fullføre skolen i fra sykehuset.

Odin må ut nå!
En halvtime senere kommer det inn mange leger og sykepleiere og sier at sønnen min må ut nå fordi livet mitt sto i fare! Akutt hastekeisersnitt, sa legen! Det eneste jeg husker da var at jeg begynte å grine og la meg på fanget til mamma fordi jeg var livredd for at jeg skulle dø! Fikk veneflon, kateter og ble forklart hva som skulle skje og bli gjort. Kjennte at jeg ble enda mer redd!

Blei deretter trillet opp til operasjonsstuen der keisersnittet skulle bli utført. Hverken mamma eller barnefaren kunne med inn på grunn av tilstanden jeg var i! Måtte i narkose på grunn av lave blodplater (vanlig for et menneske er 200, mine hadde kommet helt ned til 17).

Les om hastekeisersnitt

Dette er det første bildet som ble tatt av Odin.

Perfekt liten gutt, men tung start for begge

9. mai 2012, klokken 21:58, kom sønnen min til verden med et stort skrik! Han var 1820 gram og 43 cm! Perfekt liten gutt!

Dagene etter keisersnittet var smertefulle og vanskelige! Ikke kunne jeg bevege meg og måtte ha smertestillende hele tiden fordi smertene var så vonde! Sønnen min fikk jeg til meg hver eneste dag mens jeg lå på intensiven og prøvde å bli bedre.

Sønnen min fikk en del pustestopp og pulsfall mens han var på sykehuset. Men legene fant heldigvis fort ut hva som var galt. Lille sønnen min hadde fått refluks, som gjorde at han gulpet opp noe av melken han fikk, men ikke klarte å kvitte seg med det. Men han ble fort frisk!

Herlige Odin 7 måneder gammel.

Dagen etter at vi kom hjem fra sykehuset ble jeg hentet av ambulansen. Jeg hadde blodpropp i lungen etter fødselen som ikke hadde blitt oppdaget på røntgenbilde.

Storsjarmør nå
Og nå i dag (desember 2012) er han blitt hele 7 måneder og jeg prøver fortsatt å komme meg etter fødselen og alt som skjedde rundt. Men Odin er en skikkelig storsjarmør! Han vokser normalt selv om han er født 6 uker før tiden! Folk får sjokk når jeg sier at han er prematur for det går det ikke an å se på utviklingen hans! Er veldig stolt mamma til en liten gutt som heter Odin!

Les flere fødselshistorier!

Les også om barns utvikling måned for måned

Les også: Gi deg selv tid til å være barselkvinne

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDet hastet med å få Mathilde til verden
Neste artikkelLillebror kommer til å dø!
DEL