Kine og Steffen opplevde alle foreldres store mareritt. Da fødselen endelig skulle settes i gang var det for sent. Vesle Thelma kom stille til verden. – Midt i tragedien føler vi oss likevel heldige – vi fikk kanskje mer hjelp til å skape uvurderlige minner enn det som er vanlig, sier Kine.

Sist oppdatert: 21. april 2020

* Vi gjør oppmerksom på sterke bilder i denne artikkelen

– Man angrer aldri på de minnene man rakk å skape, men det er fort gjort å angre på minnene som aldri ble skapt, sier Kine Olsen.

Vesle Thelma Louise skulle vært en julebaby. Terminen var lille julaften 2019. Men i begynnelsen av desember merket Kine mindre liv i magen. Hun ble lagt inn til observasjon 4. desember. Det ble bekreftet mindre liv, men de fant ingen grunn til hvorfor. Babyens hjertelyd var bra, men Kine ble likevel satt opp til igangsetting – bakerst i køen. Hun reiste hjem 5. desember, og skulle møte opp for igangsetting neste morgen.

På natten våknet Kine av smerter i magen. Da hun snudde seg fra side til side føltes noe annerledes.

– Det kjentes ut som at hun bare skvulpet fram og tilbake. Da jeg reiste meg gikk vannet, forteller Kine.

Hun sa til mannen Steffen at hun hadde en følelse av at Thelma var død.

– Vi ville jo ikke tro det, og håpet i det lengste på beskjed om at vi bare var hysteriske, sier Kine.

Selv om de fryktet beskjeden, mener Kine et slikt budskap er noe ingen er forberedt på å få.

– Du går rett i kjelleren. Alt blir knust – alle drømmer og planer. Det er et ekstremt sjokk, og jeg knakk helt sammen, forteller Kine.

De neste timene var et følelsesmessig kaos for Kine og Steffen. En jordmor kom inn og satte seg på sengekanten til Kine.

– Hun sa «Dette er helt jævlig. Det vet jeg». Det var en oppriktig forståelse i stemmen hennes. Da jeg så på henne møtte jeg et alvorlig, men vennlig blikk. Hun trengte ikke å si mer. Jeg forstod at hun skjønte hva hun snakket om. Hun måtte ha opplevd det samme selv, forteller Kine.

Samme kveld, 6. desember 2019 kom Thelma Louise til verden. 3155 gram og 51 cm. Svangerskapsuke 38. I en såkalt stille fødsel.

– Det gjør det enda mer bittert at vi kom helt i mål. Ingenting var annerledes, hun var en helt velskapt baby – bortsett fra at hun ikke pustet, sier Kine.

Thelma på mammas bryst etter fødselen. Foto: privat

Vesle Thelma var ekstremt lik storesøster – og en fin blanding av foreldrene sine.

Først da morkaken ble født fant de årsaken til at Thelma døde i magen. Tilstanden heter Amniotic Band Syndrome, og hadde ført til at gjennomstrømmingen fra morkaken til Thelma ble kuttet.

– Det så omtrent ut som om noen hadde vært der inne og knyttet en knute rundt navlesnoren, forklarer Kine.

Tilstanden er svært sjelden.

– Dette var visst et ekstremt sjeldent tilfelle, og det foregikk en spørrerunde mellom leger og jordmødre på sykehuset hvor ingen hadde sett lignende. Vi håper jo nå at dette kan føres med i videre forskning på risiko for dødfødsler, sier Kine.

Få dødfødsler i Norge nå
I 2018 var det 194 dødfødte i Norge. Det utgjorde 0,35 prosent av alle fødsler. Definisjonen av dødfødsel er barn som kommer stille til verden eller dør i løpet av kort tid etter fødselen etter svangerskapslengde over 22+0 uker og/eller som veide mer enn 500 gram.

Antallet dødfødsler har sunket jevnt de siste tiårene. Til sammenligning utgjorde dødfødsler 1,39 prosent av alle fødslene i 1969.

Kilde: Medisinsk fødselsregister

Så mange minner som mulig på fryktelig kort tid

Når et barn kommer stille til verden blir familien frarøvet alle anledninger hvor de kunne skapt minner. Nyfødtbilder, familiebilder, første jul, påske, sommerferie, første smil, første skritt. Alt man har drømt om gjennom hele svangerskapet blir umulig. Når man må reise hjem igjen uten babyen, er det viktig å kunne sitte igjen med Noen minner – både i hukommelsen og rent fysisk. Det fokuserte Kine og Steffen på allerede før fødselen.

– Kusinen min mistet i uke 39 for åtte år siden. Da var jeg på sykehuset og så barnet. Og vi har snakket mye om det i etterkant. Derfor visste jeg hvor viktig minner er – ikke minst bilder, forteller Kine.

Hun har skrevet ned mange av tankene sine etter fødselen. Her er et utdrag fra en av tekstene hennes:

Vi må skape minner for et helt liv her inne, innenfor disse sykehusets fire vegger.
Bade henne, kle på henne, stelle henne, få besøk av de nærmeste som ønsker å se og holde henne. Vi står i denne surrealistiske situasjon hvor vi både skal ønske henne velkommen, men også ta farvel.

I ettertid er Kine glad for at hun og de rundt henne hjalp henne å skape gode minner.

Nyfødtfotografering ved dødfødsel?

Sent i svangerskapet bestilte Kine en gravidfotografering. Hun var litt i tvil på om hun skulle bruke tid og penger på en gravidfotograferingen fordi det ble ganske sent i svangerskapet, men valgte å gjennomføre det likevel. Det er hun sjeleglad for nå.

– Jeg skulle ønske jeg hadde tatt mye mer bilder i graviditeten, men nå har jeg i hvert fall disse flotte bildene fra da Thelma levde inni magen min, sier Kine.

Kine og Steffen mens Thelma fortsatt var levende inni magen. Foto: Camilla Bjørklund

Samme kveld som Thelma ble født tok Kine mot til seg og sendte melding til fotografen de egentlig hadde booket til nyfødfotografering og spurte om hun kunne tenke seg å ta bilder av familien – men da, i en helt, helt annerledes type setting .

– Jeg fødte klokken 20 fredag kveld. Fotograf Trine-Lise Henriksen sa hun kunne være på sykehuset allerede klokken 10 neste morgen. Hun hadde rundt en times lang reisevei til sykehuset vi var på. Dette var tydeligvis noe hun brant for, forteller Kine.

Det viste seg at Henriksen hadde prøvd å få en avtale med sykehus om å ta bilder i forbindelse med dødfødsel, men at det var vanskelig uten en forening i ryggen. Denne foreningen er nå på plass. Men i desember kom Henriksen alene og tok bildene gratis.

– Vi sitter igjen med fantastiske bilder av Thelma og oss som familie. Det Trine-lise gjorde for oss denne dagen er jeg henne evig takknemlig for. Når man har så lite tid klarer man ikke å fly rundt med mobilen og ta bilder. Det var godt at noen andre kom inn og gjorde den jobben for oss, sier Kine.

Hun understreker at familiebildene er viktigst. For Thelma er en del av familien. Flere av bildene er i svart/hvitt, slik at de kan oppfattes mer naturlig for andre å se på.

Hele familien samlet. Foto: Trine-Lise Henriksen

– Det var helt tilfeldig at jeg kom på at jeg kunne spørre. Jeg visste jo fra kusinen min at bilder er det viktigste. Dette er dyrebare minner man fort kunne stått uten, sier Kine.

Hun ønsker at alle foreldre i samme situasjon skal få tilbud om fotografering. Per i dag er det kun noen få fotografer som tilbyr slik fotografering, og det er lite informasjon ved sykehusene.

– Når man mister et barn på denne måten har man kort tid til å ta bilder. Tiden man får med barnet på sykehuset eller hjemme er knapp, derfor er det viktig å få ut informasjon om tilbudet så tidlig som mulig for foreldrene, sier Kine.

Pappa Steffen med vesle Thelma. Foto: Trine-Lise Henriksen

Ønsker at alle familier skal få tilbud om fotograf etter dødfødsel
Da fotograf Trine-Lise Henriksen fikk sms fra Kine Olsen like før jul 2019, stod det i klartekst hva hun ønsket – at Trine-Lise skulle ta bilde av deres døde barn og familien.

– Jeg følte jeg ikke hadde annet valg enn å si ja, men visste ikke hva jeg gikk til eller hvordan jeg ville reagere. Det var jeg også åpen om overfor Kine, sier Trine-Lise.

Hun forteller at det er mye følelser i et slikt rom som hun kom inn i.

– Jeg fikk være med på noe som har forandret meg som menneske. Og Kine og familien har vært utrolig takknemlige. Det koker ned til hva du sitter igjen med, og for dem er det disse bildene, sier Trine-Lise.

Dette var ikke første gangen Trine-Lise kom tett på nybakte familier i krise. Gjennom tilbudet om nyfødtfotografering har hun tatt bilder ved nyfødtintensivavdelinger, hun har hatt nyfødte i studio hvor lege og sykepleier måtte være til stede i rommet, og hun har tatt bilde av en nybakt pappa og baby etter at mor var død. Likevel mener hun at det å ta bilder ved dødfødsel er noe helt eget.

Minneeske på nattbordet

Den første natten etter fødselen sov Kine og Steffen med Thelma mellom seg i sengen. I løpet av natten ble en eske satt på nattbordet ved sengen. På den stod det «Adjø bitteliten». Oppi var en treramme med et utskåret hjerte og ordene «Alltid elsket, aldri glemt», dette hjertet kunne tas ut, slik at det ble til to deler og et brev med tips til hva rammen og hjertet kunne brukes til. En pose forglemmegei-frø var også oppi esken – med tips om å strø dem på plenen til våren og se blomstene dukke opp til minne om barnet man aldri fikk med seg hjem. En liten mørk bamse og brosjyrer med viktig informasjon om foreninger og begravelse var også oppi.

– Lite visste vi da, midt oppi sjokket og sorgen, hvor betydningsfull denne boksen ville være for oss – både der og da, og i ettertid, sier Kine.

Det ble tatt mange bilder av Thelma med det lille hjertet i hånden.

– Vi bestemte oss raskt for at hun skulle få med seg dette i kisten – inni hånden sin, forteller Kine.

Rammen står nå på spisebordet med lys foran. Det fulgte også med i boksen.

Bamsen som fulgte med har også vært viktig for familien. For de hadde ikke kommet på å pakke bamse i fødebagen. Dermed hadde Thelma et kosedyr den første tiden.

– Denne bamsen har hatt en enorm betydning for oss. For da jeg hadde Thelma inntil meg og kjente det silkemyke håret hennes inntil mitt kinn, tok jeg samtidig denne bamsen inntil mitt andre kinn. Det kjentes nesten likt ut. Og da bestemte jeg meg for at den bamsen skulle bli med hjem. Den er pakket inn i en pose for å bevare lukten av Thelma, sier Kine.

At minneboksen har betydd mye for dem legger ikke Kine skjul på.

– Det er små ting, men der og da blir de utrolig viktige. Jeg er sjeleglad for at vi var heldige og fikk den, sier hun.

For tilbudet om «Adjø bitteliten»-boksen er ikke tilgjengelig for alle. Det finnes ikke ved alle fødesteder, og det er bare noen få bokser. Ikke alle får det samme tilbudet som Kine og Steffen fikk.

– Noen som opplevde en dødfødsel etter oss ved samme sykehus fikk ikke en slik boks. Jeg tok kontakt med foreningen og fikk ordnet en boks til dem, slik at de rakk å få den før begravelsen. De sa det betydde utrolig mye, sier Kine.

Georgs gave: Adjø bitteliten, Adjø Lille Venn og minnehjerter
Bokser med innhold og tips til å skape minner for foreldre som har mistet i svangerskapet eller mens barnet er lite. Utarbeidet i samarbeid med foreningen «Vi som har et barn for lite».

Foreløpig må sykehusene kjøpe inn boksene fra Georgs gave, men de jobber med å dekke kostnadene på annet vis, slik at boksene kan doneres til sykehus i stedet.

Georgs gave er en veldedig, ideell organisasjon, registrert i frivillighets-registeret. De tilbyr informasjon og produkter til alle i sorg. De som jobber i organisasjonen gjør det på frivillig basis, og mottar ikke lønn eller andre kompensasjoner for sitt arbeid. Produkter selges til kostpris pluss et lite bidrag som brukes til å dekke kostnadene for minnehjerter som doneres til sykehusenes fødeavdeling og nyfødtintensivavdelinger.

georgsgave.no kan du også tenne lys for dem du har mistet og savner.

Det praktiske oppi alt sammen

For midt i fødsel, sorg og forsøk på å skape minner er det også mye praktisk som skal ordnes. De fleste aner ikke hvor de skal begynne med tanke på begravelse, permisjon og andre praktiske ting.

– Vi var heldige som fikk god informasjon i boksen. Man klarer ikke akkurat å google seg fram til informasjon selv i en slik situasjon. Man orker ikke, og blir så oppslukt av tiden med babyen og sorgen. Å finne informasjonen selv burde være noe foreldre slapp å gjøre, sier Kine.

Bilder er viktige minner for alle, ikke minst de som har mistet noen kjære. Foto: privat

Landsforeningen Uventet Barnedød tilbød en kjølebag for at Thelma skulle slippe å bli lagt på kjølerommet på sykehuset. Den ser ut som en vognbag, men lukkes helt igjen. Mandag kveld, tre dager etter fødselen, kom familien hjem.

– Fredagen fikk vi møte presten og Thelma fikk en velsignelse. Jeg visste ikke at det var en mulighet for det. Det er jo ikke det samme som dåp, men det føltes godt at hun ble bedt for, sier Kine.

Onsdagen før jul, 12 dager etter fødselen, ble det begravelse for Thelma. Kine, Steffen og Thelmas farmor og farfar bar den vesle kisten med fire håndtak. Bak gikk storesøsterpå 3 ½ sammen med sin tremenning og holdt på kisten.

Graven til vesle Thelma. Foto: privat

Føler seg heldige

Selv om familien sitter igjen uten sin dyrebare lillesøster, mener Kine at de har vært heldige.

– Da alt gikk som det gjorde, gikk vi ikke glipp av noe viktig. Vi fikk tatt bilder, vi fikk informasjon, vi fikk ha Thelma hos oss, kle henne, kose med henne og inkludere storesøster. Vi fikk tilbud om alle tingene som finnes for folk i denne situasjonen, og visste derfor hvor vi kunne ta kontakt både mens vi var på sykehuset og i etterkant. Og jeg tok selv kontakt med fotograf. Det er godt å vite at vi gjorde alt vi kunne. Andre har ikke vært like heldige, og det gjør meg vondt sier Kine.

Hun skulle ønske at det var et bedre tilbud til alle som opplever dødfødsel, og at flere visste om tilbudene som finnes.

Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Landsforeningen tilbyr sorgstøtte og fellesskap med andre etterlatte. De jobber også for å redusere barnedødeligheten i Norge gjennom forebyggende tiltak og støtte til forskning.

Organisasjonen tilbyr kurs og arrangementer, likepersonstøtte, oppfølging av etterlatte foreldre, en kontaktperson, sorggruppe, har fylkeslag, foreldreforum og et tilbud til besteforeldre. 15. oktober er den internasjonale minnedagen for barn som døde i svangerskapet og i livets begynnelse. Klokken 19 tennes det lys over hele verden – a wave of light.

På nettsidene lub.no er det mye nyttig informasjon og tips, ikke minst om det praktiske rundt barnets død. Hva gjør vi nå? Du finner også podcast (sorgpodden), om barns sorg, om parforholdet etter tap av barn, å få barn igjen etter å ha mistet og mye mer.

Se også siden om foreldres rettigheter når barn dør.

En storesøster i sorg

Igjen sitter Kine med én av døtrene sine. En jente på 3 ½ år som også er i sorg. Da Kine og Steffen var på sykehuset, overnattet hun hos bestemor. Det var hun forberedt på at skulle skje når lillesøster skulle bli født. Først da de var på vei til sykehuset neste morgen fikk hun vite at lillesøster var død.

– Jeg angrer litt på at jeg ikke dro hjem fra sykehuset før fødselen og forklarte det til henne. Det hadde jeg hatt mulighet til, men der og da tenkte jeg ikke på det, sier Kine.

Hun ble forklart at det var viktig at søsken ble inkludert og fikk se babyen.

– Jeg var skeptisk, men de sa at det var viktig for at ikke fantasien skulle løpe løpsk, sier Kine.

Storesøster fikk se, men ønsket ikke å holde Thelma. Hun strøk henne over kinnet og fikk være med på stell.

– I ettertid er jeg glad for at hun ble inkludert så mye. Hun angrer selv på at hun ikke fikk holde Thelma, men vi måtte jo respektere at hun ikke ville det på det tidspunktet, sier Kine.

Storesøster ønsket ikke å holde lillesøster selv, men var nysgjerrig på den lille. Foto: Trine-Lise Henriksen

Hun forteller at storesøster har vært i en ekstrem sorg, og at soving ble svært vanskelig i lang tid etterpå. Ofte tok det flere timer før hun sovnet på kvelden, og de måtte gjerne ty til kjøreturer for at hun skulle få nok søvn.

– Etter et par måneder sa hun at hun også kunne sove på dagen, for lillesøster sov jo hele tiden. Vi har vært bevisste på å ikke si at Thelma sov, men hun må ha tenkt det selv. Det så jo sånn ut på sykehuset. Og dermed må hun ha vært redd for at hun selv skulle dø når hun sov, sier Kine.

Hjemme har Thelma vært et gjengangstema i storesøsters lek. De forteller det at det er vanlig å se undring og spørsmål om døden blant litt eldre barn, men at det er naturlig at storesøster bearbeider følelsene sine i lek allerede nå.

– Det er vondt å se at hun har så mange vonde følelser. Hun forstår en del av hva som har skjedd, men det er jo også mye hun fortsatt ikke forstår. Vi snakker mye om det, og kommer til å fortsette med det, sier Kine.

Hun forteller at det har vært vanskelig for storesøster å forstå at lillesøster er i himmelen når hun selv har sett henne bli senket i jorden.

Storesøster er også i sorg. Foto: Trine-Lise Henriksen

Viktige minner også for storesøster

Siden storesøster bare er 3 ½ år, spørs det hvor mye hun vil huske av lillesøsteren sin.

– Minnene er viktige for oss alle nå, og hun har bilder av Thelma på rommet sitt. Jeg har planer om å lage et eget album til henne som hun kan se på. Men etter hvert kommer hun nok ikke til å huske så mye av dette, tror jeg. Da blir bildene ekstremt viktige, sier Kine.

Vi som har et barn for lite
Organisasjonen «Vi som har et barn for lite» ble stiftet i 1984, og er en livssynsnøytral organisasjon som har til formål å sikre at alle som mister barn, uansett dødsårsak eller alder, får den hjelpen de trenger i forbindelse med dødsfallet og i tiden etterpå.

Her finner du mye informasjon om ting det er lurt å ha tenkt gjennom i forbindelse med dødsfallet og tiden etterpå, og om praktiske ting som begravelse. Du kan også se videoer om hvordan du kan forholde deg til de rundt deg – og motsatt, etter dødsfallet.

Flere barn?

Noen studier har konkludert med at par gjerne bør vente tre måneder med å prøve å bli gravide igjen etter en dødfødsel. På sykehuset fikk Kine og Steffen beskjed om å prøve når de selv var klare for det. Nå er Kine og Steffen allerede i gang med prøvingen, og håper det snart klaffer.

Likevel er Kine litt usikker på hvordan et nytt svangerskap vil bli.

– Jeg tror det kan bli vanskelig å kose seg og tro på at det kommer til å gå bra. Det kommer nok til å bli tøft, og jeg er redd for å ikke klare å glede meg, innrømmer hun.

– Jeg leste et sted om noen som skrev at dersom det utenkelige skulle skje igjen, så ønsker man jo ikke å sitte igjen med skyldfølelse for at man ikke gledet seg over babyen i magen. Så vi må jo fokusere på å skape så mange minner som mulig – i tilfelle, sier Kine.

Neste gang vil hun skrive dagbok og ta flere magebilder. Det er ting hun skulle ønske hun hadde fra graviditeten med Thelma.

– Det er absurd hvor mye gravidbildene jeg har fra svangerskapet med Thelma betyr nå, sier Kine.

Mistet også tvillinger

Da artikkelen først ble publisert, var Kine allerede gravid igjen. Men så tidlig at hun ikke ville fortelle om det.

– Vi ble gravide igjen allerede i slutten av januar. Men da vi var kommet nesten 10 uker på vei fant de to fostre i magen, men begge uten hjertelyd, forteller hun.

Kine sier at det var tøft å miste regnbuebabyene sine. Men de gir ikke opp drømmen om flere barn.

– Neste svangerskap blir et svangerskap fylt med frykt. Det er det ikke noe tvil om, men allikevel ønsker vi jo oss flere barn, så vi må jo bare gjennom det, sier hun.

Skriv ned tanker og følelser

Kine har alltid vært glad i å skrive. Etter dødfødselen har skrivingen også vært terapi, og hun vet dette er noe som kan anbefales.

– Landsforeningen Uventet Barnedød hadde et prøveprosjekt der en forfatter hjalp familier å få skrevet ned tanker og følelser. Det var avsluttet før vi fikk Thelma, men jeg fortsetter å skrive. Det er mye terapi i å få kartlagt tankene, sier Kine.

Ønsker å hjelpe andre i samme situasjon

Kine ønsker ikke å skremme noen med historien sin.

– Vi er åpne om historien vår fordi vi har vært heldige. Ikke alle andre får det tilbudet vi har fått, og vi ønsker å få fram hva det har betydd for oss. Håpet er at andre også kan få det samme som vi fikk. For man vil aldri angre på minnene man skaper, avslutter Kine.

Steffen og Kine med vesle Thelma. Foto: Trine-Lise Henriksen

Fotografer prøver å komme inn på sykehusene
Trine-Lise og venninnen Sunniva Engen er begge fotografer, og de hadde begge forsøkt å tilby fotografering til familier etter dødfødsel. Trine-Lise, som bor i Oslo, tok kontakt med Oslo Universitetssykehus, og Sunniva, som bor i Stavanger, tok kontakt med Stavanger Universitetssjukehus. Begge fikk nei fordi de var private aktører. Nå jobber de med å forme en frivillig organisasjon, og håper på den måten å komme inn på sykehusene.

– Vi er i startfasen, men målet er at det på lengre sikt kan bli en organisasjon med fotografer over hele landet. Det må være klare retningslinjer for arbeidet. Ingen skal betale for tjenestene, og vi håper å nå familiene så raskt som mulig etter en dødfødsel, slik at vi kan komme inn i tide, sier Trine-Lise.

For tid er et viktig element. Familien har ikke mange dager sammen med barnet før det gravlegges, og etter hvert blir det også tydeligere at barnet er dødt.

– En død baby ser ut som en død baby. Men med riktig lyssetting, bruk av bilder i svart/hvitt og andre små triks, kan vi ta bilder som også kan henge framme i hjemmene til folk. Slike bilder kan være fryktelig vanskelig å ta selv, og vi ser at det er behov for at profesjonelle fotografer hjelper til, sier Trine-Lise.

Hun forteller om en familie som ikke visste om tilbudet før to uker etter dødfødselen. Da var det for sent.

Vet at behovet er der

Trine-Lise og Sunniva har vært i dialog med andre foreninger med samme målgruppe. Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og «Vi som har et barn for lite» er to av dem.

– Svaret fra dem var entydig – det er både et ønske og et behov for fotografering ved dødfødsel, og organisasjonene stiller seg positive til vårt tilbud, sier Trine-Lise.

I første omgang handler det gjerne om å lage en brosjyre som blir tilgjengelig gjennom «Adjø bitteliten»-boksen og via nettsidene til de andre organisasjonene. De vil også prøve å kontakte Den norske jordmorforening og begravelsesbyrå for å spre informasjon om at tilbudet finnes.

– Det er kjempevanskelig å komme inn på sykehus. Slik det er nå med koronasituasjonen er det umulig, men vi håper å få det til etter hvert, sier Trine-Lise.

Hvilket tilbud finnes nå?

Slik det er nå vil nok ingen slippe inn på sykehusene, men når koronapandemien er over, tilbyr Trine-Lise og Sunniva fotografering ved dødfødsel på Øst- og Vestlandet. De håper flere fotografer slutter seg til.

– Det er også mulig å spørre fotografer selv, men det er et spesielt spørsmål å stille og å få hvis man ikke allerede tilbyr dette. Derfor er det best om det er klare rammer rundt. Det er også spesielt å være fotograf i en slik situasjon, og det er viktig å møte familien på deres premisser. Kanskje ønsker de ikke familiebilder til å henge på veggen, men bilde av en hånd eller en fot. Det må bli opp til familien, sier Trine-Lise.

Kontaktinfo:

Trine-Lise Henriksen: 91328774
Sunniva Engen: 93021610
Instagram: foreningen_stille

Hva synes du om artikkelen?