Mange gravide blir sykemeldte fordi jobben er for tøff eller krevende under svangerskapet. Det er ikke riktig. Du er jo ikke syk. Og hvis arbeidsgiveren din ikke ønsker, kan eller vil tilrettelegge for deg, så har du rett til svangerskapspenger.

Sist oppdatert: 23. juni 2015

Det er selvfølgelig noen gravide som fakisk er syke, og derfor trenger sykemelding og sykepenger. Det kan være gravide med alvorlig bekkenløsning, høyt blodtrykk eller andre sykdommer. Det er helt relevant og greit. Men hvis du ikke er syk, bare gravid, og ikke får tilrettelagt arbeidet slik du har krav på, blir det for meg feil at du sykemeldes. Det er noe som ikke stemmer her.

I jobben min på Mamastork treffer jeg mange gravide som er helt eller delvis sykemeldte i løpet av svangerskapet. Og ser vi på statistikken, er det faktisk flere som er sykemeldte enn de som jobber helt fram til permisjonen.

Vil gjerne, men orker ikke
Jeg ser også mange slitne gravide som ikke henger helt med. Gravide som veldig gjerne vil klare å jobbe, men som kanskje har en jobb hvor tilrettelegging ikke blir prioritert av arbeidsgiver, eller hvor det er vanskelig eller umulig å tilrettelegge.

Det mange ikke vet, er at legen er nødt til å skrive en diagnose på deg når du sykemeldes. Den diagnosen følger deg i systemet, og forblir i papirene dine – for eksempel når du skal tegne en livsforsikring. Og det er dessverre ingen diagnose som heter «Dårlig tilrettelegging på jobb». Så derfor har jeg lyst til å slå et slag for svangerskapspenger.

Du har krav på tilrettelegging
Som arbeidstaker har du faktisk rett på tilrettelegging når du er gravid. Eller sagt på en annen måte: Arbeidsgiveren din plikter å tilrettelegge for deg som gravid arbeidstaker.

Hvis du opplever at din jobbsituasjon er vanskelig å håndtere når du er gravid, kan du be fastlegen eller jordmoren din om å fylle ut skjema for tilrettelegging. Da beskrives det hvilke arbeidsoppgaver du kan fortsette med, hvilke du ikke lenger kan gjøre, og hva som må endres for at du kan fortsette i jobb. Skjemaet tas med til arbeidsgiver, som da krysser av om tilretteleggingen kan finne sted, eller om det ikke er mulig. Hvis det er mulig å tilrettelegge, er det jo bare flott. Hvis ikke, går du videre til NAV med skjemaet og søker om svangerskapspenger.

Svangerskapspenger tilsvarer lønnen din på samme måte som sykepenger, men krever ingen diagnose. Du bruker ikke av ditt år med rett til sykepenger, og det figurerer ikke i statistikken over sykemeldte gravide. Og NAV har ingen rett til å overprøve jordmor eller fastleges vurdering av din arbeidsevne. I mine øyne er dette en vinn-vinn situasjon for alle.

Dette er tilrettelegging
Tilrettelegging kan være utrolig mye forskjellig, alt etter hva du jobber med. Det kan være at du ikke kan løfte tungt, eller gå så mye lenger. Kanskje klarer du ikke å jobbe nattevakter, eller kanskje er det kjemikalier eller farlige stoffer du bør skånes for. Det kan også være at du har for mange krevende og stressende oppgaver som du bør avlastes for, eller at den totale mengden arbeidsoppgaver bør justeres litt.

Uansett er det kjempeviktig å få til en god dialog med din leder/arbeidsgiver – helst i god tid før en eventuell utfording oppstår. Målet er absolutt at du som gravid opplever at jobben din bryr seg om deg, og at din arbeidsgiver er villig til å tilrettelegge så du kan bli værende i jobb. Da opplever du deg verdsatt, sett og hørt, og arbeidsgiveren din kan beholde den kompetansen du har lengst mulig.

Forskning viser for øvrig at det er mange flere som velger å komme tilbake til samme arbeidsplass etter permisjonen hvis de har følt seg godt ivaretatt i svangerskapet.

Lykke til med gode samtaler med din arbeidsgiver!

Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork

Hva synes du om artikkelen?