Barn blir fort sjalu når de synes at søsken får mer omsorg og oppmerksomhet, ros, beundring og gaver enn dem selv. Sjalusi fører lett til protestreaksjoner og sinneutbrudd, og oppleves derfor som en negativ følelse.

Sjalusi er en naturlig del av følelseslivet, og tegn på sjalusi ser vi både hos mennesker og dyr. Slike følelser vekkes lett når vi føler oss tilsidesatt og oversett, eller synes at andre blir foretrukket framfor en selv. Sjalusi er derfor gjerne knyttet til en følelse av utrygghet i kjærlighetsforhold.

Misunnelse er en følelse som er nært knyttet til sjalusi. Når vi føler misunnelse, ser vi ofte at andre har noe som vi ønsker å eie og ha for vår egen del. Dette kan dreie seg om ytre ting som rikdom og sosial status, og om personlige forhold som utseende, evner og egenskaper. Barn kan være både sjalu og misunnelige overfor søsken som de kanskje synes er penere, flinkere eller mer populære enn dem selv.

Sjalusi og misunnelse er sterke følelser som kan lede til opplevelse av fortvilelse, sinne og kanskje hat eller hevngjerrighet. Når vi blir sjalu, kan vi få lyst til å ødelegge og knuse den eller det som står i veien for det vi vil ha. Slike ”stygge” tanker gir oss lett dårlig samvittighet, og vi lærer gjerne tidlig i livet at det er stygt å være sjalu. Hvis foreldre ikke godtar slike følelser hos seg selv, kan det bli vanskelig for dem å forholde seg til sjalusireaksjoner hos barna sine på en saklig måte.

Hvorfor blir barn sjalu på nye søsken?

Barns trygghet og selvfølelse henger sammen med den positive tilknytningen de har til andre mennesker, først og fremst til foreldrene og den nærmeste familien. Alle barn ønsker nok å være i sentrum og å ha foreldrenes udelte oppmerksomhet. Når det kommer nye barn i familien, må foreldrene nødvendigvis dele seg på flere, og eldre barn får kanskje mindre oppmerksomhet enn de har vært vant til. Da kan barna bli utrygge, og lure på om ikke mor og far er like glade i dem som før.

Søskensjalusien er derfor knyttet til angsten for å miste den trygge tilknytningen til foreldrene. Når barna føler seg elsket, sett og bekreftet, blir de trygge og glade. Foreldre bør derfor legge vekt på å sette av alenetid med eldre barn.

Nyfødte barn får vanligvis både presanger, skryt og beundring fra alle som kommer på besøk, ikke minst fra besteforeldrene og andre i den nærmeste familien. Barn er konkrete i sin tankegang, og kjærlighet blir lett knyttet sammen med det å få. Den som gir meg gaver, er snill og bryr seg om meg. Søsken kan føle seg tilsidesatt og bli sjalu på babyen som ser ut til å få alt barnet selv ønsker seg: gaver, oppmerksomhet og beundring. Ikke rart de kan ønske “inntrengeren” dit pepper’n gror!

For å begrense slike sjalusireaksjoner er det fint om besøkende har med en liten gave til eldre søsken også, og passer på å vise dem oppmerksomhet. Spedbarnet har jo egentlig ikke behov for å bli gjort stas på. Det skjønner ikke noe av det hele, men for søsken kan det være en vanskelig omstillingsperiode.

Barn er forskjellige

Barn kan reagere ulikt på det å få søsken. Noen viser nesten umiddelbart protest og sjalusi, andre virker stolte og glade, mens enkelte ser ut til å gi blaffen. Noen barn er temperamentsfulle og viser sine følelser på en åpen og direkte måte, med alt fra gledeshyl til raseri­utbrudd. Andre barn er roligere og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. Det utadvendte barnet kommer ofte rett ut med alt, mens det mer innadvendte barnet gjerne holder sine tanker og følelser for seg selv.

Ved familieforøkelser er det viktig å ha et våkent øye for eldre søsken og prøve å opprettholde mest mulig av den stabile kontakten og oppmerksomheten de har vært vant til. Ekstra oppmerksomhet fra besteforeldrene kan i tillegg være et godt påfyll i slike situasjoner. Vær bevisst på at barna føler seg sett og hørt.

Søskensjalusi er en vanlig ting

Så mye som søsken griper inn i hverandres liv, vil det antagelig alltid oppstå sjalusi dem i mellom. Selv hos helt små barn i det første leveåret kan vi se at spedbarnet påkaller oppmerksomhet og viser protestreaksjoner når foreldrene er mest opptatt av eldre søsken.

Sjalusi er en naturlig del av følelseslivet, og noe som vel alle iblant kan kjenne på. Det er ikke noe galt med selve følelsen, men søskensjalusi kan føre til handlinger som ikke bør aksepteres. Noen ganger kan det bli nødvendig at vi som foreldre griper inn og stopper det hele. Av og til prøver den store å gjøre noe vondt mot den lille, for eksempel ved å ta leker fra den andre, dytte, klype, slå eller lugge. Dette betyr ikke at barnet er slemt, men det kan være et tegn på at han eller hun føler seg utrygg og er lei seg og sint for noe.

Småbarn er sine følelser, og de klarer ofte ikke å kontrollere seg selv. Yngre barn viser ofte følelsene sine på en spontan og uhemmet måte, og noen ganger bør foreldrene forhindre at det oppstår vanskelige situasjoner. I en periode bør kanskje ikke den store være alene med den lille uten tilsyn? Vi kan akseptere en følelse uten at vi aksepterer at det fører til negative handlinger. Det er trygt for barnet at vi setter grenser for impulsive og ukontrollerte væremåter. Dette er en viktig side ved foreldreansvaret gjennom hele barnets oppvekst, og ikke bare når det er snakk om søskensjalusi.

Les også:

Hvordan hjelpe barnet?

Det er ikke alltid like lett å forstå barns reaksjoner og væremåter. Vi kan synes at vi gjør alt ”etter boka” og deler oss på en rettferdig måte, men likevel maser barnet i vei og gir seg ikke. Noen ganger kan vi kanskje prøve å få tak i hva barnet strever med ved å spørre det selv, men det er ikke sikkert vi får noe tydelig svar. Det er ikke alltid så lett å sette ord på hvorfor man er lei seg, men slike spørsmål viser i alle fall at foreldrene bryr seg om hvordan barnet har det, og gjerne vil hjelpe det med vanskelige ting. Kanskje kan man i fellesskap finne fram til gode løsninger som alle kan leve godt med? Ønsker barnet mer oppmerksomhet? Da kan det for eksempel være en god hjelp å sette av fast ”kvalitetstid”, der barnet får være sammen med en av foreldrene helt alene. Slike samspill kan skape trygghet og god fortrolighet.

Dersom barnets væremåter ikke roer seg over tid, og foreldrene ikke finner årsakene til barnets vanskeligheter, kan det være lurt å søke ekstern hjelp, for eksempel på helsestasjonen.

Søskensjalusi
Noen barn trekker seg unna i sinne og skuffelse når minstemann får for mye oppmerksomhet. Det kan være vanskeligere å legge merke til, for barnet sier ikke høylytt ifra. Foto: iStock

Hvordan forhindre eller begrense søskensjalusi?

– Snakk med barn om følelser! Del historier om da du selv var liten og sjalu. Da kan sjalusien ufarliggjøres og man kan se etter gode løsninger og føle fellesskap.

– Sørg for at barnet føler at det er trygt å vise hva det tenker, føler og opplever, også når det gjelder negative ting.

– La søsken delta aktivt i forberedelsene til det nye barnet som skal komme. Vis at barn er til glede.

– Forbered barnet ved å se på bilder og illustrasjoner av babyer inni og utenfor magen. Bruk gjerne bøker. La barnet delta i valg av utstyr, og babystell når den tid kommer.

– Snakk om da barnet selv var baby, og se på bilder.

– Bruk rollelek for å oppmuntre barnet til økt selvstendighet.

– Gi barnet oppmerksomhet og forsøk å opprettholde kontakten barnet har vært vant til når babyen er født.

– Besøkende kan gjerne gi det eldre barnet bevisst oppmerksomhet og en gave når de kommer på barselbesøk.

– Oppretthold de vanlige rammene rundt dagliglivet. Hvis barnet ikke vil gå i barnehagen fordi det er sjalu på babyen som får være hjemme med foreldrene, kan man kanskje gi barnet noe kortere dager i barnehagen eller la barnet få vise fram babyen ”sin” i barnehagen.Slik stolthet kan styrke barnets selvfølelse og minske sjalusien.

– Grip inn hvis sjalusien fører til uakseptable handlinger. Kanskje bør barnet beskyttes mot egne følelser og impulser en stund? Ikke være alene med babyen uten tilsyn?

– Ikke la deg avvise av barnet. Barn som oppleves som vanskelig, krevende og som viser mye sjalusi, strever gjerne med å finne seg til rette i den nye tilværelsen. Strekk ut en hjelpene hånd og vis at du alltid er åpen for kontakt.

– Har barnet tilhørighet i flere hjem, er det viktig at barnet føler seg velkomment, trygt og akseptert – både som eget biologisk barn og som såkalt bonusbarn. Sørg for mest mulig stabile ordninger rundt barnets oppvekst og sett av alenetid med egne barn.

– Hvis du/dere ikke finner årsaken til barnets oppførsel og atferdsproblemer, eller synes det er vanskelig å hjelpe barnet å tilpasse seg daglivlivet, er det lurt å søke ekstern hjelp og råd hos for eksempel helsestasjon eller PPT.

Les også:

Forberedelse kan være en god hjelp for barnet

Når det skal komme et nytt barn i familien, kan foreldrene legge et godt grunnlag hos søsken ved å vise at de gleder seg til det nye barnet. En slik positiv holdning formidler at barn er til glede–  både dem som allerede er der, og den lille nye.

God forberedelse kan gjøres på mange måter. Billedbøker kan fortelle både om det ufødte barnets utvikling og om nyfødtes behov. Det kan være spennende å være med på å finne frem utstyret fra da barnet selv var lite. Kanskje kan barnet få velge noe av det som skal kjøpes nytt? Det gjør godt for barnas selvfølelse å høre hvor flinke de har vært til å velge.

Det å få søsken medfører store forandringer i barnas dagligliv, og selv med god forberedelse kan barna bli sjalu på den nye babyen. Det er vanskelig for småbarn å forestille seg noe de ikke har erfaring med fra før, og noen blir skuffet over familiens nye tilskudd. Det var ikke slik de hadde tenkt seg det! Noen tror for eksempel at foreldrene kommer hjem fra sykehuset med en morsom lekekamerat, ikke en liten baby.

Noen barn oppfører seg mer småbarnslig når de får søsken, og må plutselig ha hjelp til ting de fint mestret alene tidligere. Mas om hjelp kan egentlig være en bønn fra barnets side om ikke å bli oversett, utestengt og glemt. Søsken kan streve med mange forvirrete og vanskelige tanker og følelser. Når det er så stas med den lille babyen, må vel det bety at mor og far synes det er finest å være liten og hjelpeløs?

Det er viktig å inkludere søsken så mye som mulig i dagliglivet til det nye familiemedlemmet. La barnet delta i stell av babyen, og vis at dere setter pris på den gode hjelpen. Dette forteller eldre søsken at foreldrene også synes det er fint å være stor og mestre ting som den lille ikke kan ennå.

Lek som hjelpemiddel
Når vi ser at et barn strever med vanskelige følelser som søskensjalusi, kan fantasipreget rollelek være en god måte å prøve å hjelpe det på. Lek er på mange måter barnas språk. Gjennom leken forteller de om det som opptar dem i daglivlivet, hva de føler og tenker. Leken er en liksom-verden der det er tillatt å komme frem med både positive og negative ting. Den lekepregete aktiviteten kan dreie seg om både følelser, tanker, ønsker og fantasier som vi kanskje ikke ville akseptere om barnet omsatte det til handling i det virkelige liv.

Når vi deltar aktivt i barnets fantasipregete lek, viser vi at vi forstår hans eller hennes ståsted. I lekens form kan vi som foreldre vise at vi ser barnets behov, og hjelpe det med følelser, forhold og spørsmål som det strever med. Hensikten med leken er å vise barnet at vi forstår og aksepterer det barnet er opptatt av, og at vi gjerne vil gi hjelp.

Et eksempel på en slik lek kan være å leke mor/far og barn. I fantasiverdenen kan barnet få leke at det er baby igjen, bli tullet inn i et teppe, få tåteflaske og bleie, og bysses på fanget. Dette kan være veldig morsomt en liten stund, men så blir det fort litt kjedelig for et aktivt barn som heller vil finne på noe selv. Da kan foreldrene fortelle hvor glade de er for å ha et stort barn, som de kan leke ordentlig sammen med. Gjennom lek kan vi på en målrettet måte støtte en positiv selvfølelse, og oppmuntre barnet til økt selvstendighet og vekst.

Aldersforskjell søsken
Den perfekte aldersforskjellen finnes ikke. Når barna er tett i alder kan det by på både fordeler og utfordringer. Foto: iStock

Alder mellom søsken

Det er ikke påvist at én bestemt aldersforskjell er mer fordelaktig enn andre for å fremme et godt søskensamhold og hindre søskensjalusi. Det er mange forhold som på­virker samspillet mellom søsken. Antall barn og det enkelte barnets plass i søskenflokken kan være av betydning. Barnas kjønn, personlige egenskaper, temperament, evner og interesser påvirker også samspillet, og noen søsken passer bedre sammen enn andre. Mye kan også forandre seg over tid. Søsken som krangler mens de er små, kan bli perlevenner senere i oppveksten.

Mange oppfatter en aldersforskjell på to til tre–fire år som ganske fordelaktig. Da er det største barnet blitt mer uavhengig og selvstendig. Med en slik aldersforskjell trenger barna ulike former for omsorg og kontakt med foreldrene, og dette kan minske tendensene til søskensjalusi.

Flere foreldre velger nå å få barna tett i alder. En årsak til dette kan være at alderen på førstegangsfødende har økt. Kanskje gjør den såkalte biologiske klokken at foreldrene velger å få sitt neste barn raskt etter det første. Flerkullsbarn kan også føre til at mange nå får barn i godt voksen alder.

For moren kan det være en ekstra belastning både fysisk og psykisk å få barn så tett på hverandre. Mange opplever at det tar tid å komme til krefter igjen etter svangerskap, fødsel og en amme- og spedbarnsperiode. Å bli gravid med kort tids mellomrom kan i noen grad redusere foreldrenes overskudd til barna i søskenflokken. Det er krevende å være foreldre til små barn med ganske like behov for stell og omsorg.

Noen foreldre forteller at ettåringen plutselig virker ”stor” når de har fått et spedbarn igjen. I noen tilfeller kan dette føre til at foreldrene overvurderer det største barnets kompetanse og evne til selvstendighet. Når forventningene ikke samsvarer med barnets alder og forutsetninger kan barnet føle seg usikker, og dette kan skape grobunn for søskensjalusi.

Når det er sagt er det ikke påvist noen klar sammenheng mellom alder i søskenflokken og tendenser til sjalusi. Tvert imot kan søsken som er nær hverandre i alder, ha mye moro sammen i dagliglivet. I beste fall har de alltid en lekekamerat hjemme, noe som gjør at de sjelden trenger å kjede seg. 

Skjulte budskap

Særlig litt større barn kan vise sin søskensjalusi på en mer tildekket måte. De har kanskje lært at sjalusi er en uaksep­tabel følelse som det er best å skjule, og har samtidig fått litt bedre kontroll over spontane følelser og handlinger.

Noen ganger kan barnet “elske” babyen sønder og sammen og mase om å få delta aktivt i alle slags stelleoppgaver. Andre ganger kan det bli nærtagende og innesluttet og late som det klarer seg utmerket godt uten familien. “Nå går jeg på rommet mitt. Bare sitt på kjøkkenet og kos dere med lillesøster, dere. Jeg liker meg best alene.” Innerst inne ønsker nok barnet samvær med resten av familien. Beskjeden når du banker på døra kan være: “Pell deg vekk!” Kanskje skal vi respektere barnets reaksjoner der og da. Men det er viktig at vi snart kommer tilbake og viser at vi ikke føler oss avvist av det avvisende barnet. Slik strekker vi ut en trygg hånd å holde fast i, og dette er tegn på en fast og stabil foreldrekjærlighet som holder i både gode og vonde dager.

Mine barn, dine barn, våre barn

Mange barn vokser nå opp med to familier – med sin biologiske mor/far og helsøsken, samt stemor/stefar, halvsøsken og stesøsken. I tillegg kommer kanskje helsøsken, halvsøsken eller stesøsken på et mer tidsbegrenset opphold i hjemmet. Og barnet selv kan være “besøksbarn” i et annet hjem. Under slike vekslende forhold kan barnet lett oppleve utrygghet og usikker familietilknytning. ”Hvor hører jeg egentlig til nå?”

Generelt sett er det de samme tingene som fører til sjalusi mellom biologiske søsken som mellom stesøsken, men uoversiktlige livsforhold kan gjøre at barn ekstra lett opplever søskensjalusi. “Hjemmebarnet” kan bli sjalu overfor “besøksbarnet” og synes at han eller hun får urimelig mye oppmerksomhet fra både egne foreldre og steforeldre. ”Hjemmebarnet” må kanskje dele både rommet og lekene sine med sine stesøsken på besøk, og dette kan føre til protestreaksjoner.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet best mulig i vanskelige livssituasjoner? Først og fremst er det viktig at barnet opplever at det er trygt å vise hva det tenker og føler. Noen ganger kan dårlig samvittighet gjøre at vi voksne kanskje vegrer oss for å høre kritikk av vår livsførsel og våre valg, og ikke orker å ta inn over oss barnets bebreidelser, sorg og skuffelse. Men hvis vi ikke møter barnet med et åpent sinn, kan det lett begynne å skjule seg og holde viktige ting for seg selv. Dette kan hindre at det får nødvendig hjelp og støtte i en strevsom tilværelse. Erfaring viser at barn kan mestre mange utfordringer og påkjenninger på en positiv måte, når de føler seg inkludert, trygge, elsket, ønsket og velkomment der det er.

Når det skjer store forandringer i barnets liv, trenger det ro og tid til å fordøye det som skjer. Etter foreldrenes samlivsbrudd skal barnet tilpasse seg et nytt liv med mor og far i hvert sitt hjem, slik at det nå må bo vekselvis hos hver av dem. Kanskje må barnet flytte til et nytt bosted og mister kontakten med vennegruppen sin. For barn kan det være mange opprivende forhold knyttet til foreldrenes samlivsbrudd.

Når brikkene er falt litt mer på plass, er barnet i beste fall modent for å bli kjent med nye steforeldre og stesøsken. I slike situasjoner kan det være ønskelig at ting kommer forsiktig litt etter litt, i stedet for alt på én gang. God forberedelse her kan bety mye for å dempe sjalusireaksjoner overfor nye familiemedlemmer. Ikke minst ved samlivsbrudd og når foreldrene etter hvert etablerer nye samlivsformer, er det ønskelig at barnet får fast alenetid med egne foreldrene. Dette understøtter barnets opplevelse av stabilitet og trygghet, og hjelper det til å bevare den grunnleggende tilknytningsfølelsen til egne foreldre i oppveksten. Dette kan både begrense og hindre usikkerhetsfølelser og sjalusireaksjoner i forholdet til nye halvsøsken og stesøsken.

Mye kan forandre seg over tid, og løsninger som passer på ett tidspunkt, er kanskje ikke like gode senere. Derfor er det viktig å lytte til barnets ønsker om bosted, besøksordninger, samvær med søsken og så videre. Om en oppvekst med mine, dine og våre barn blir en positiv opplevelse eller ikke, vil i stor grad avhenge av hvor velkomment, trygt og akseptert barnet føler seg i begge familiene, og hvor godt de voksne klarer å samarbeide med hensyn til det enkelte barnets ønsker og behov.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelRiktig klesvask
Neste artikkelMens vi venter …
DEL