Hjertefeil er den vanligste medfødte defekten. Man regner med at cirka 1 prosent av alle barn er født med hjertefeil. Tallet er litt høyere enn tidligere.
– Årsaken er at vi nå har bedre ekkomaskiner og dermed finner flere små og ubetydelige hjertefeil som ikke behandles, sier Gaute Døhlen, avdelingsleder ved Barnekardiologisk avdeling ved Barneklinikken på Rikshospitalet.
At en hjertefeil oppdages betyr altså ikke automatisk at barnet må hjerteopereres.
– Det er veldig mange ulike grader hjertefeil. Noen er helt ufarlige, så det er ikke sånn at vi behandler så mange som 500-600 i året. Vi behandler knapt halvparten. Resten følger vi tett og ser om feilen påvirker dem. Ofte gir vi slipp på barna når de vokser til, og vi ser at hjertefeilen ikke var farlig for dem, Døhlen.
Opererer 250 pasienter i året
Barnekardiologisk avdeling på Rikshospitalet har oversikt over alle hjertebarn i Norge. Alle som trenger det blir operert her.
– Det er tre måter å behandle hjertefeil på. Den ene er hjertekirurgi, den andre hjertekateterisering, og den tredje er medikamentell behandling. De to første gjøres kun på Rikshospitalet her til lands, mens medikamentell behandling skjer på alle de store sykehusene. Men vi har tett dialog om alle hjertebarna, så vi kjenner dem alle sammen – og vet hvordan de blir behandlet, sier Døhlen.
Les også: – Bilyd på hjertet er oftest helt ufarlig
Ulike hjertefeil og typer behandling
Det finnes mange ulike typer hjertefeil. Noen er relativt enkle å behandle, andre er mer kompliserte. Døhlen forklarer:
– I hjertet er det fire kamre, to forkamre og to pumpekamre. Et hull i skilleveggen mellom forkamrene kalles ASD og er en enkel feil. Vi kan som oftest gå inn via venene i lysken og lukke hullet. Pasienten kan reise hjem neste dag, sier han.
Hull mellom pumpekamrene i hjertet kalles VSD.
– Er det en stor VSD må vi til med åpen hjertekirurgi for å lukke den. Det er svært gode resultater på slike operasjoner, sier Døhlen.
De store blodårene ut fra hjertet kan ha byttet plass. Det kalles TGA.
– Da er blodårene på feil plass, og må byttes tilbake. Det er en stor operasjon, men resultatene er også her veldig gode, med lav forekomst av komplikasjoner. Pasienten må likevel følges nøye gjennom hele livet, og det kan bli aktuelt med senere behandling eller operasjoner, sier Døhlen.
Atrieseptumdefekt, ASD, er en hjertefeil hvor det er et hull i skilleveggen mellom hjertets forkamre (atrier). Hullet kan være lokalisert til ulike deler av skilleveggen. Små defekter er uten betydning og krever ingen behandling. De aller fleste av disse defektene lukker seg av seg selv.
Ventrikkelseptumdefekt er en medfødt hjertefeil hvor det er hull i hjerteskilleveggen mellom hovedkamrene (ventriklene). Ventrikkelseptumdefekt er den hyppigst forekommende hjertefeilen, og utgjør om lag en tredel av alle hjertefeil.
Transposisjon av de store arteriene er en forholdsvis hyppig form for medfødt hjertefeil der hovedpulsåren (aorta) og lungepulsåren (truncus pulmonalis) har byttet plass ved utløpet fra hjertet. På engelsk kalles tilstanden transposistion of the great arteries og forkortes TGA. Det vanligste sykdomstegnet ved denne tilstanden er blåfarging av huden (cyanose). På grunn av blåfargingen kalles barna ofte «blue babies». Tilstanden behandles kirurgisk.
Eksempel på en særlig vanskelig hjertefeil å operere, er der barnet er født med bare ett pumpekammer i stedet for to.
– Her må det flere operasjoner til, og vi må flytte på blodkar. Det vanlige er tre operasjoner – ved enukesalder, seksmånedersalder og i 3-4-årsalderen. Vi følger pasienten tett, og selv etter den tredje operasjonen er barnet påvirket. Vi ser at mange sliter som voksne, og at det kan bli aktuelt med hjertetransplantasjon, sier Døhlen.
