Bleieutslett
Det blir ofte varmt og fuktig under bleien, spesielt om natten når det går lengre tid mellom hvert bleieskift. Urin og den fuktige varmen kan da lett irritere huden. Huden blir rødnuppet, og utslettet dekker ofte hele bleieområdet. Diaré øker faren for bleieutslett.
Dersom barnet får bleieutslett, bør det få ligge en stund uten bleie ved hvert stell. Bruk også en barnesalve og smør på utslettet. Dersom utslettet vedvarer og vanlige barnesalver ikke hjelper, kan det ha utviklet seg en soppinfeksjon. Huden blir da sterkt rød og irritert med hvitaktige flak som faller av. Soppinfeksjoner er helt ufarlige, men må behandles etter råd fra lege eller helsesykepleier.
For å unngå sopp og utslett, bør dere ikke bruke såpe eller lignende i babyens bleieregion.
Flasset hodebunn
Mange spedbarn får et skorpelignende belegg i hodebunnen. Dette kalles barneskurv (seborré), og forsvinner som regel av seg selv. Dekker dette en stor flate, kan du prøve å smøre hodebunnen inn med matolje om kvelden og vaske forsiktig bort neste dag. Dersom barnet har hår, kan du godt bruke en fin kam for å gre flasset bort fra håret. Skorpen vil forsvinne av seg selv uten behandling, og barnet har ikke ubehag. I noen tilfeller må det brukes salisylolje, som finnes på apoteket. Ta kontakt med helsestasjonen først.
Større barn
Rød, hoven og ru hud
kan være bleieutslett. Av og til kan det oppstå en soppinfeksjon. Huden blir da sterkt rød og irritert med hvitaktige flak som flasser av. Det kan også bli blemmer og åpne sår.
Les mer om bleieutslett
Uregelmessige hvite flekker
omgitt av rødt og som klør kraftig kan være elveblest.
Les mer om elveblest.
Rødt, kløende utslett
som vanligvis først opptrer på kinnene, på bøyesidene av armer og bein og bak ørene, kan være atopisk eksem.
Les mer om atopisk eksem
Blemmer som sprekker
og blir til væskende sår og deretter får skorper, tyder på brennkopper.
Les mer om brennkopper
Små, røde, flate prikker
som ikke forsvinner når du presser et glass mot dem, kan være underhudsblødninger, såkalte petekkier. Petekkiene kan ha flere årsaker, men skal alltid tas alvorlig fordi de kan være et symptom på hjernehinnebetennelse.
Les mer om hjernehinnebetennelse.
Grupper av små, kløende prikker
kan være vannkopper. I begynnelsen kan de også forekomme enkeltvis. Små, røde prikker som blir bleke ved trykk kan være tegn på meslinger eller skarlagensfeber.
Les mer om meslinger og skarlagensfeber
Flate, rosa prikker
som først opptrer i ansiktet eller på overkroppen, kan være tegn på den fjerde barnesykdom (Tidligere ble den også kalt tredagersfeber.)
Ovale eller runde flekker
med irritert og litt hoven kant kan være tegn på ringorm, en soppinfeksjon i huden.
Lokal irritasjon
med kløe eller svie i huden kan skyldes insektbitt eller stikk.
Opphøyde prikker
med en fordypning i midten kan være mollusker (molluscum contagiosum).
Les mer om mollusker.
Tynne, grå streker i huden
mellom fingrene, rundt håndleddene og anklene og på de ytre kjønnsorganene – hos spedbarn også i håndflatene og på fotsålene – kan tyde på skabb.
Hva kan jeg gjøre?
Utslettet bør ses i sammenheng med barnets allmenntilstand og andre symptomer, og pleie og behandling bør vurderes ut fra dette. Ved mer uskyldig utslett som ikke krever legebehandling, kan du lette ubehaget for barnet ved å kle det i luftige klær i naturmaterialer.
Kløe kan reduseres ved hjelp av kjølige kompresser. Unngå såpe, eller bruk eventuelt en mild, parfymefri såpe med lav pH-verdi. Generelt sett bør det bare brukes produkter som er beregnet på følsom hud.
Når bør jeg kontakte lege?
Hvis utslettet ikke blir bedre i løpet av 3–5 dager, eller hvis allmenntilstanden er redusert, bør du kontakte lege. Det samme gjelder dersom kløen er så plagsom at det går ut over nattesøvnen. Ved hudblødninger (petekkier) skal lege alltid kontaktes.
Hentet fra Gobokens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Helge Michalsen
