De fleste som har planlagt å bli gravide er klare med én gang prøvingen starter. Forventningene er store, og det er naturlig å håpe på full klaff ved første forsøk.

Noen bruker lang tid på å bli gravid, andre får klaff på første forsøk, eller blir gravide uten at det var planlagt. Det er umulig å spå på forhånd hvem som hører til hvilken kategori, men vi vet at flere faktorer spiller inn.

I hvilken prøveperiode er det vanligst å lykkes?

Faktisk er det størst sjanse for å bli gravid i de to første syklusene man prøver. Eller om vi snur på det – når alt er i orden, så er sjansene store for å lykkes med én gang. Man regner med at rundt halvparten blir gravide i den første eller andre prøveperioden.

Svært mange vil lykkes i løpet av det første halve året, eller i hvert fall innen ett år. Det er vanlig å bli skuffet, bekymret eller frustrert når det tar litt tid, men det trenger ikke å bety at noe er galt med noen av dere – selv om prøvingen tar litt tid.

Tar det lenger tid, bør man søke legehjelp og bli utredet. Kanskje trenger man hjelp til å bli gravid? Er man godt voksne prøvere, kan man ta kontakt med helsevesenet tidligere. En økende andel par trenger hjelp til å bli gravide. Det er flere årsaker til det.

Hva kan påvirke prøvetiden?

Det er mye som kan påvirke hvor lang tid prøvingen tar. Her er noen av dem:

Bruk av prevensjon

Hvor lang tid det tar å bli gravid etter prevensjonsstopp, avhenger av typen prevensjon som er brukt. Har man for eksempel brukt kondom, vil ikke det ha påvirket fruktbarheten. Det er fullt mulig å bli gravid med én gang etter p-pilleslutt eller uttak av spiral, men enkelte vil trenge noen sykluser til å normalisere seg. Har man brukt slik prevensjon lenge kan syklusen også ha forandret seg. P-stav, minipiller, p-plaster og p-ring vil også ha liten innvirkning på fruktbarheten når man slutter å bruke dem. Hormonprevensjon kan imidlertid skjule underliggende problemer med kvinnens syklus, som først oppdages når hun prøver å bli gravid. P-sprøyte kan derimot gjøre det vanskelig å bli gravid, og anbefales vanligvis ikke til kvinner i fruktbar alder.

Foreldrenes alder

Den kanskje største utfordringen for fruktbarheten er foreldrenes alder. Alderen på førstegangsforeldre er stadig økende, samtidig som samlet fruktbarhet går ned. Statistikken sier altså at siden vi er eldre når vi får barn, får vi også færre barn. Det kan være fordi vi ikke ønsker oss mange barn, men det kan også skyldes at par ikke lykkes i  få alle barna de ønsker seg. Fruktbarheten svekkes med alderen, og det er statistisk dobbelt så stor sjanse for å lykkes om man prøver å bli gravid som 25-åring enn som 35-åring. Jo eldre man er, jo lengre tid kan det ta før man lykkes å bli gravid. Er kvinnen over 35 år bør hun søke hjelp allerede etter et halvt års prøving.

I 2017 var gjennomsnittsalderen for en førstegangsfødende kvinne i Norge 29,3 år. Førstegangspappaen var 31,7 år.

Sykdommer og andre helsetilstander

Kvinner med PCO, PCOS og endometriose sliter oftere med å bli gravide. Dette er tilstander som ofte ikke oppdages før kvinnen utredes for ufrivillig barnløshet. Sykdommer eller medikamenter brukt ved ulike sykdommer kan også påvirke fruktbarheten. Tror du dette kan gjelde deg, bør du snakke med legen din om det. Eventuell endring i fast medisinbruk skal kun skje i samråd med lege.

Lav sædkvalitet

En vanlig årsak til at par ikke lykkes i å bli gravide, er at mannens sædkvalitet er dårlig. Sædkvaliteten hos menn i den vestlige verden er omtrent halvert de siste 40 årene. Mye skyldes arv – så vet man at man er genetisk disponert for lav sædkvalitet, kan det være grunn til å få den sjekket. Det er også vanlig å undersøke mannens sædkvalitet ved utredning av ufrivillig barnløshet. I tillegg til arv vil miljø, livsstil, bruk av steroider, kosthold, alkoholbruk, legemiddelbruk, kjønnssykdommer, stråling, stress og for varme testikler påvirke sædkvaliteten. Flere av disse tingene kan man jo selv påvirke, og dermed kanskje øke sædkvaliteten.

Foreldrenes vekt og kosthold

Både overvekt og undervekt kan redusere fruktbarheten. Gode og sunne matvaner og en sunn vekt gir det beste utgangspunktet – både for hans og hennes fruktbarhet.

Bruk av rusmidler

Sjansen for å lykkes i å bli gravid kan påvirkes av rusmidler. Røyking skader sædkvaliteten, og hos kvinner kan flimmerhårene i egglederne fungere dårligere. Alkoholbruk øker risikoen for spontanabort.

Når bør vi søke hjelp?

Når dere har prøvd i ett år uten å lykkes i å bli gravide, kan dere be om henvisning til utredning. Kontakt fastlegen, eller gynekolog. Er mor 35 år eller eldre, kan det være aktuelt å starte utredning allerede etter seks måneders prøving.

Det er vanlig at begge parter utredes. Prosessen kan være lang, og i rundt 1/3 av tilfellene finner man ingen feil. Det kan være frustrerende å få beskjed om at man ikke vet hvorfor. Veien videre etter utredning varierer alt etter funnene, parets ønsker og deres alder. For noen blir det aktuelt med hormonbehandling, andre forsøker prøverør i form av IVF eller ISCI.

Dessverre lykkes ikke alle i å bi gravide, men de aller fleste får heldigvis barnet de drømmer om.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPrøveperiode 1: Når mensen mangler…
Neste artikkelSjekk kroppen for flått!
DEL