Et flåttbitt i seg selv er vanligvis ikke farlig, men flåtten kan bære med seg bakterier og virus. Det er derfor viktig å sjekke deg selv barna dine for flått før leggetid. Blir flåtten fjernet innen 24 timer, utgjør den sjelden noen fare.

Sist oppdatert: 1. september 2020

Skogflåtten er en midd. Den har åtte bein, og har ikke noe tydelig skille mellom hode, bryst og bakkropp. Voksne hann-flåtter er 2-3 mm og gråsvarte, mens de voksne hunnene er 3-4 mm med svart hode og bein og en brunrød bakkropp. Når hun har sug seg full av blod, kan imidlertid hunnen bli inntil 1,5 cm lang, og bakkroppen får da en gråblå farge. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med.

Flått før og etter at den har sugd blod. Tegning: Hallvard Elven, Folkehelseinstituttet

Den blodsugende flåtten kan ikke fly, men prøver å finne en vert – et dyr eller menneske som passerer. Husdyr, hjort og rådyr er de vanligste vertsdyrene. I Norge er skogflåtten i aktivitet når det er varmegrader i luften, telefritt i bakken og snøen har smeltet. Ifølge Arnulf Soleng ved Folkehelseinstituttet blir de små blodsugere aktive allerede når gradestokken kryper over fem varmegrader. Sesongen kan derfor vare helt fra tidlig vår og ut i november.

Flåtten oppsøker gjerne steder på kroppen som er skjult og har tynn hud, slik som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. Hos barn er spesielt hode og hals utsatte områder.

Borreliose 
I Norge er det særlig sykdommene Lyme borreliose og skogflåttencefalitt den forhatte flåtten drar med seg.

Borreliose skyldes en bakterie som kan overføres med flåttbitt, og Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i 2019 meldt inn 488 tilfeller, viser en rapport. 74 prosent av disse var smittet i Norge, 2 prosent i utlandet og 23 prosent hadde ukjent smittested. De fleste tilfellene ble meldt i månedene august (89 tilfeller), oktober (79 tilfeller) og juli (67 tilfeller). Av alle meldte tilfeller ble 307 innlagt på sykehus. Det var flest tilfeller i aldersgruppene 0-9 år (120), 50-59 år (78 tilfeller) og 70-79 år (76 tilfeller).

Flest tilfeller ble meldt med bostedsfylke i Hordaland (91 tilfeller), Møre og Romsdal (58 tilfeller), Rogaland (46 tilfeller), Vest-Agder (43 tilfeller) og Østfold (38 tilfeller).

Lyme borreliose har siden 1995 hatt en økende trend, men etter 2007 har forekomsten stabilisert seg. Hvor stor andel flått som overfører borrelia-smitte varierer veldig. Ifølge Flåttsenteret.no er det funnet borrelia-bakterier i alt fra 0 % til 60% av flått. Det kan være store lokale variasjoner i forekomst. Selv om en blir bitt av en flått som inneholder bakteriene, er risikoen for å få en borreliainfeksjon lav –  omtrent 2 prosent.

Hvor er det mest flått?
Hos oss er det spesielt i kystområdene fra svenskegrensen i Østfold og nordover til Brønnøysund i Nordland at vi finner høye tettheter av skogflått. Den kan også finnes sporadisk lengre nordover i Nord-Norge. I Oslofjordområdet er skogflåtten vanlig på begge sider av fjorden, og kan finnes selv på indre deler av Østlandet. Aller vanligst er den på Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene.

Kilde: FHI

Skogflåttencefalitt
Den andre sykdommen, skogflåttencefalitt, skyldes et virus som kalles TBE (tick-borne encephalitis). Sykdomsbildet kan variere fra få eller ingen til svært alvorlige symptomer. Skogflåttencefalitt kan gi alvorlig sykdom i form av hjernebetennelse, og kan også forårsake infeksjon i sentralnervesystemet.

I 2019 ble det meldt inn 35 tilfeller av skogflåttencefalitt til FHI. 28 personer ble smittet i Norge, 4 fikk smitten i utlandet og 3 hadde ukjent smittested. I 32 av tilfellene ble personen innlagt på sykehus. Tilfellene i Norge ble meldt fra Telemark, Vest-Agder, Vestfold, Aust-Agder og Akershus.

Det finnes vaksine mot skogflåttencefasitt, men siden forekomsten er så lav, er det bare personer som ferdes svært mye i skog og mark som vanligvis tar vaksinen.

Hvor er risikoen størst for TBE-smitte?
Risikoen for smitte er nå høyest i kystområder i Agderfylkene, Telemark,Vestfold, Buskerud og tilgrensende geografiske områder. Det er også funnet TBE-virus i flått i enkelte områder langs hele kysten nord til Helgeland. Selv om smitte til mennesker hittil har skjedd bare i sørlige kyststrøk, kan det være risiko for smitteoverføring der det finnes TBE-infiserte flått.

Kilde: FHI

Ta forholdsregler – unngå flåttbitt
Men heldigvis er det flere forebyggende tiltak du kan gjøre for å minske sjansen for å bli bitt av blodsugeren:

  • Bruk lange bukser/strømpebukser
  • Vær godt tildekket ved anklene
  • Hvis du bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått
  • Bruk stier der det finnes – unngå høyt gress, lyng og kratt
  • Myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin  kan smøres på klær kan smøres på klærne dine for å reduserer risikoen for flåttbitt.
  • Fjerne høyt gress, busker og kratt i umiddelbar nærhet, f.eks ved uteplassen hjemme
  • Inspisèr huden etter ferdsel i områder med mye flått
  • Inspisèr klærne – også på vrangen
  • Dusj for å skylle bort flått som ikke har festet seg
  • Sjekk også familiens katter og hunder hver dag, og fjern eventuell flått. Et loppehalsbånd yter en viss beskyttelse mot at husdyrene får flått. Hunder kan få resept på tabletter eller dråper som kan has i pelsen for å unngå at flåtten overlever og overfører smitte.
Fjerning av flått

Flått som har festet seg på huden må fjernes så raskt som mulig for å redusere risikoen for sykdomssmitte. Sitter flåtten fast i mindre enn 24 timer er risikoen for overføring av borrelia-smitte liten, og sjansen for smitte øker betraktelig etter 48 timer.

– En flått kan fjernes ved å bruke fingrene, en pinsett eller flåttfjerner som du kjøper på apoteket.  Voksne flått kan med fordel vris litt samtidig som de trekkes ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden.

– Du kan gjerne legge på litt desinfiserende sårsalve på bittstedet.

– Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å gå den til å slippe taket anbefales ikke. Heller ikke fjerning ved hjelp av «q-tips»-trikset. Grunnen til at det ikke anbefales er at disse metodene kan forsinke fjerningen av flåtten, og dermed føre til større risiko for sykdomssmitte.

– Hold øye med bittet. Har du ikke symptomer på infeksjon, er det ikke nødvendig å oppsøke lege.

– Kontakt lege dersom du får et rødt utslett som brer seg rundt flåttbittet i løpet av tre dager til fire uker etter flåttbittet.

– Kontakt også lege ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan komme og gå i perioder.

– Nyoppståtte lammelser i ansiktsmuskel er et viktig tegn på borreliainfeksjon i nervesystemet hos barn og trenger behandling på sykehus.

Kilder: FHI og Dag Tveitnes, Stavanger Universitetssjukehus

Gravide og flåttbitt
Hva hvis du er gravid og blir bitt avflått? Bør du da ta antibiotika «for sikkerhets skyld»?
Flåttsenteret.no, som er Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, anbefaler de ikke at noen tar antibiotika kun for et flåttbitt. Dette fordi sjansen for å bli smittet er veldig lav – omtrent 2 prosent.

På ofte stilte spørsmål svarer de slik:
«På enkelte nettsteder står det at gravide bør ta antibiotika dersom flåtten har sittet på i mer enn 24 timer. Vi mener det ikke er dokumentasjon for å hevde dette. Det er heller ingen dokumentasjon for at korte penicillin kurer tatt etter et flåttbitt beskytter gravide mot senere borreliainfeksjon. I studier hvor mor har fått påvist borreliose under svangerskapet, og blitt behandlet for dette, har man ikke funnet noen negative effekter på fosteret. I enkelte eldre studier derimot, har man funnet en mulig sammenheng mellom ubehandlet borreliose hos mor og tilfeller av spontanaborter og for tidlig fødsler. Hvis du er gravid og får et rødlig utslett som vokser rundt flåttbittet (Erytema migrans) eller får andre symptomer på borreliose, er det derfor viktig å få diagnose og behandling så fort som mulig.»

Kilder brukt i artikkelen:
Folkehelseinstituttet (FHI.no)
Flåttsenteret.no
Forsker Arnulf Soleng, FHI
Barnelege Dag Tveitnes, Stavanger Universitetssjukehus

Hva synes du om artikkelen?