Mellom 300 og 500 ganger i livet gjør kroppen seg klar til unnfangelse. Men hvor godt kjenner du egentlig kroppen din? Bli kjent med syklusen din, så øker du også sjansen for å bli gravid!

Jenter begynner å bli fruktbare mot slutten av puberteten når menstruasjonen kommer for første gang. Dette kalles menarche. Tidspunktet for denne hendelsen vil variere fra jente til jente, men pleier å være omtrent på samme alder som mor og bestemor fikk menstruasjonen for første gang. Menarche skjer mellom 9 og 18 års-alderen, men det vanligste er mellom 12 og 15 år. Fra dette tidspunktet til menopausen (når menstruasjonen opphører), regnes som den fruktbare alder.

Menopausen kan forekomme når som helst når kvinnen er mellom 40 og 55 år, men hos de fleste skjer dette i tidsrommet mellom fylte 47 og 51 år. Også dette skjer på omtrent samme alder som for mor og bestemor.

Fra pubertet til menopausen er kjønnshormonnivåene på sitt høyeste, og varierer innen omtrent en måneds syklus for å forberede kroppen på muligheten for unnfangelse. Dette skjer mellom 300 og 500 ganger i løpet av livet. Hormonenes interaksjon sørger for at livmoren bygger opp en rik hinne hver måned, i tilfelle et befruktet egg skulle implanteres og vokse. Dersom unnfangelse ikke finner sted, skilles denne hinnen ut ved menstruasjonen.

Les også: Tid for å prøve?

Stor normalvariasjon
Begrepet menstruasjon kommer fra det latinske ordet ’menses’, som betyr måned. Da tok man utgangspunkt i månefasene, slik at en måned utgjorde nøyaktig fire uker. Dette stemmer godt overens med gjennomsnittlengden av kvinners syklus i dag. Denne settes vanligvis til 28 dager fordi dette er den vanligste lengden mellom to menstruasjoner. Noen kvinner har uregelmessige sykluser, eller lengre eller kortere sykluser. Noen så korte som 20 dager, andre så lange som 40 dager. Begge deler er normalt, og ses på som individuelle forskjeller.

Noen kvinner oppdager at syklusene alltid er lengre (for eksempel 35 dager) eller kortere (for eksempel 24 dager), mens andres sykluser varierer fra måned til måned, eller er av ulik lengde på ulike tidspunkter i kvinnens liv. I puberteten og ved menopausen vil de fleste kvinner oppleve en viss form for uregelmessighet i syklusene, dette er de to store overgangsfasene.

Sykluslengden kan også endes ettersom du blir eldre. Dette betyr at den typen menstruasjonsblødning du opplevde da du var tenåring kan være forskjellig fra den typen du har i 20-, 30- 40- eller 50-årene. Dersom du har brukt p-piller noen år og slutter, vil du kanskje oppdage at syklusen din er endret. Det er ikke p-pillene som har endret syklusen, men kroppen din har endret seg i tidsrommet du brukte pillene. Ulikhetene kan dreie seg om sykluslengden, antallet blødningsdager og hvor kraftig blødningen er. Slike endringer kan også oppdages når menstruasjonen kommer tilbake etter fødsel, eller mens du ammer.

Les også: Planlegger dere en til?

Slik finner du ut hvor lang din syklus er
Syklusen regnes fra første blødningsdag i en menstruasjon til neste første blødningsdag (og ikke fra blødningen stopper til den begynner igjen!). Dersom første blødningsdag var 1. juni, og neste menstruasjon begynner 29. juni, har du 28 dagers syklus – uavhengig av antallet blødningsdager.

Kvinnens menstruasjonssyklus kan også variere eller forstyrres av miljøfaktorer. En syklus kan forskyves, eller man kan hoppe over en eller flere. Å miste menstruasjonen helt i et lengre tidsrom kalles amenorrhea.

Elementer som kan påvirke syklusen er:

  • Helsetilstanden. Er du syk, utsettes eller uteblir gjerne menstruasjonen.
  • Kostholdet. Går du mye opp eller ned i vekt kan dette påvirke hormonblanasen og dermed regelmessigheten i syklusen din. Svært under- og overvektige kan miste menstruasjonen en tid. 
  • Trening. Hardtrening kan ha innvirkning på syklusen din. Noen toppidrettsøvere har svært uregelmessige menstruasjoner, og andre mister den helt i en periode med intens trening.
  • Reise. Dersom du reiser langt og opplever tidsforskjeller samt klimaendringer kan syklusen forstyrres.
  • Stress. Sterkt følelsesmessig stress kan noen ganger forstyrre syklusen.
  • Svangerskap og amming. Under svangerskap stopper syklusen, og kvinner som ammer barna sine, får ofte ikke menstruasjonen tilbake før fire til tolv måneder etter fødselen.

Dersom menstruasjonen uteblir, bør du oppsøke lege for å utelukke mulige helseproblemer og/eller for å ta en graviditetstest.

Les også: Husk å ta folat!

Syklusens faser
Her vil vi beskrive hver av syklusens faser og de mulige endringene i kroppstemperatur, livmorsekret og livmorhalsens konsistens. Dette er emner du kan lese mer om her. Vi vil også se på hvordan syklusen er både dersom unnfangelse finner sted, og hvis det ikke skjer.

Vi har basert denne beskrivelsen på en vanlig 28 dagers syklus. Du må derfor justere den dersom syklusene dine er kortere eller lengre. Ulike sykluslengder vil også påvirke de fruktbare dagene, så du bør ikke bare telle dager, men også se etter de fysiske tegnene.

Rundt regnet kan vi se syklusen slik:

Dag 1 til 5: Blødningsfasen (denne fasen varer som regel i 2-8 dager hvor 4-6 er vanligst)
Du har mensen. Mengden du bør og antallet dager er individuelt.

Dag 6 til 9: Den før-fruktbare fasen eller folikkelfasen (dette er den fasen som varierer mest etter hvor lang sykluslengde du har)
I denne fasen begynner eggene i eggstokken (eller begge om du har dobbel eggløsning) å vokse.

Dag 10 til 13: Den fruktbare fasen (varierer i lengde mellom 2 og 5 dager)
Det dominerende egget (eller eggene om det skjer i begge eggstokkene) vokser seg størst og de andre slutter å vokse. Egglederne gjør seg klare til å ta imot egget, og det er lurt å ha samleie. Sædceller kan nemlig overleve i mange dager i egglederen i påvente av egget!

Dag 14 (og 15): Eggløsning
Cirka 14 dager før neste menstruasjons første dag pleier eggløsningen å finne sted. Det nytter ikke å regne to uker fra første dag hvis syklusen din ikke er på 28 dager. Når egget slippes av eggstokken, fanges det opp av egglederen. Egget kan leve i mellom 24 og 48 timer og må befruktes i dette tidsrommet.

Dag 15 til 28: Den postfruktbare fasen
Når eggløsningen er overstått er det ikke så mye som skjer med mindre egget har blitt befruktet. Fram imot ny menstruasjon gjør kroppen seg klar til å kvitte seg med livmorslimhinnen. Dette er nervepirrende dager for deg som håper at alt klaffet.

Bruk også vårt fruktbarhetsskjema

Les mer om fasene under:


Blødningsfasen:
Den første blødningsdagen betegnes som dag én av syklusen. Blødningsmønsteret varier fra kvinne til kvinne og varer fra to til åtte dager, men mellom fire og seks dager er vanligst. Eggstokkene produserer to hormoner som regulerer syklusen – østrogen og progesteron. Begge er på sitt laveste under blødningsfasen.


Fører du fruktbarhetsskjema (se egen artikkel) merkes første blødningsdag som dag 1. Du trenger ikke å observere andre tegn i denne fasen, bare merk av B for blødning.


Det er denne datoen som brukes til å beregne termin og du skulle bli gravid denne syklusen selv om unnfangelse ikke skjer før om et par uker (regnet fra en standard syklus).


Kvinner har ulike opplevelser av første blødningsdag. Noen har hodepine, er kvalme, får diaré, er svimle, har kramper nederst i magen, øvert i lårene, i underlivet eller nederst i ryggen. Noen er litt deprimerte, engstelige, irritable eller har kort lunte. Noen blir kanskje lettet over at menstruasjonen kom, andre er skuffet fordi unnfangelse ikke har funnet sted. Å vente to nye uker på eggløsning kan føles urimelig lenge når du prøver å unnfange et barn.


Les også: Kan man påvirke barnets kjønn?


Den før-fruktbare fasen:
Når blødningen stopper, begynner den pre-ferile fasen. Nå bygges livmorslimhinnen opp, og en gruppe egg vil begynne å modnes i eggstokken. Ett av disse eggene (noen ganger to – som kan resultere i tvillinger) vil vokse fortere enn de andre, og blir etter hvert det utvalgte egget, mens de andre krymper bort.


Denne fasen kalles gjerne folikkelfasen (egget som modnes kalles folikkel) eller celledelingsfasen (refererer til oppbyggingen av livmorslimhinnen). Nivåene av østrogen og progesteron er fremdeles lave.


Ikke alle kvinner har en før-fruktbar fase, de er fruktbare med en gang blødningsfasen er over. Disse har ofte kortere sykluser (21-26 dager).


Kroppstemperaturen ligger vanligvis mellom 36,5 og 36,7 grader i denne fasen. Mange kvinner føler seg tørre nedentil nå, og livmorsekretet er gjerne tykt og hvitaktig. Du skal kunne kjenne livmorhalsen som en tapp ganske langt nede i vagina. Den vil være litt hard og lukket.


Les også: Syklusens fysiske tegn


Den fruktbare fasen:
Det er først nå et barn kan unnfanges. Det utvalgte egget modnes i eggstokken samtidig som østrogennivået begynner å stige i dagene før eggløsning. Østrogennivået er på sitt høyeste like før eggløsning, progesteronnivået øker ikke.


Når østrogennivået øker, begynner livmoren å produsere et spesielt fruktbart sekret. Dette beskytter sæden og hjelper den til å overleve i flere dager. Vanligvis kan sædcellene overleve mellom tre og fem dager i kvinnens kropp. Sekretet dekker livmorhalsen, livmoren og egglederne. Det er en kontinuerlig strøm i sekretet mot egglederne, slik at eventuelle sædceller kan få hjelp i veien mot egget. Egget kan bare overleve ett til to døgn etter eggløsning.


Det ideelle tidspunktet for samleie kan være vanskelig å finne. Men studier tyder på at det er større sjanse for unnfangelse dersom samleie finner sted én til tre dager før eggløsning, slik at sædcellene ligger klare og venter på egget. Vi regner derfor dette som den fruktbare fasen.


Navnet folikkel- eller celledelingsfasen gjelder også nå ettersom egget stadig modnes, og livmorslimhinnen fortsetter å fortykkes. Fasen varer fra tre til fem dager før eggløsning, til eggløsningen har funnet sted. Temperaturen skal fremdeles ligge jevnt rundt 36,5 til 36,7 grader. Hos noen kvinner synker temperaturen 0,2 til 0,3 grader 12 til 24 timer før eggløsning.


De fleste kvinner opplever at livmorsekretet øker og endrer karakter. Du kan føle deg fuktig eller våt nedentil og sekretet er nå klar og fargeløs, og gjerne tynnere. Ikke alle produserer mye livmorsekret, og det trenger ikke å bety at du er mindre fruktbar. Livmorhalsen er høyere i vagina, den er mykere, våtere og noe mer åpen. Mange merker en øket libido (sexlyst) i denne fasen – en naturlig virkning ettersom du nå er på ditt mest fruktbare. Noen opplever såkalt mittelschmerz ett til to døgn før eggløsning.


Ta turen innom eggløsningskalkulatoren for å få hjelp til å finne riktig dato!


Eggløsning:
Eggløsning heter egentlig ovulasjon, og kommer fra at ett (eller to) ovum (egg) løsner fra eggstokken (eller eggstokkene som det løsner ett fra hver). Eggstokken og egglederen er ikke forbundet, men egglederen har fine hår som børster mot eggstokken rundt eggløsning, slik at egget fanges opp. Egget kan altså overleve i ett til to døgn, og det er nå det kan befruktes.


Hvis du har en regelmessig syklus, kan du finne eggløsning ved å telle dager. NB! Dette er ikke sikker vitenskap – syklusen kan endre lengde når som helst!. Som en generell regel sier vi at eggløsningen finner sted 14 dager (pluss/minus 2 dager) FØR neste menstruasjons første blødningsdag. Det nytter altså ikke å telle fremover fra forrige menstruasjons første blødningsdag med mindre du har en syklus på 28 dager.


Hvis du har en 28 dagers syklus, vil eggløsning finne sted rundt dag 14 av syklusen (kan variere fra 12 til 16). Har du derimot en 26 dagers syklus, vil eggløsning finne sted rundt dag 12 (10-14), mens en 35 dagers syklus vil ha eggløsning rundt dag 21 (19-23).


Dersom syklusene dine er uregelmessige, vil du ikke vite hvor lang hver syklus er før de slutter, og ny blødning finner sted. Derfor kan det være nyttig å sjekke etter fysiske tegn som temperatur, livmorhalsens konsistens og livmorsekret.


Like før, under eller like etter eggløsningen begynner kroppstemperaturen å stige. Det er snakk om en økning på 0,2 til 0,4 grader, og økningen vil vare helt til like før blødningen starter. Dersom du ikke opplever noen temperaturstigning, eller den varer kortere enn ti dager, kan det hende du ikke har hatt eggløsning. Varer derimot temperaturstigningen lenger – utover da blødningen skal begynne, er du sannsynligvis gravid.


Ved eggløsning er livmorsekretet klart, klebrig og rikelig, og lar seg trekke ut i tråder. Enkelte vil ha blodspor i sekretet fra eggløsningen. Dersom du drar sekretet mellom fingrene, vil du oppdage at det er temmelig tøyelig, og hvis du gjør dette sakte, kan du strekke det fem til ti cm. Dette gjelder ikke alle, og kjenner du deg ikke igjen i denne beskrivelsen trenger det ikke å bety at du ikke er fruktbar.


Livmorhalsen er nå på sitt høyeste og kan være vanskelig å nå. Den skal være svært fuktig, myk og åpen.


Kvinners libido (sexlyst) er vanligvis på sitt høyeste ved eggløsning. Noen kvinner blir kvalme den dagen de har eggløsing.


Les også: Når er sjansen størst?


Den postfruktbare fasen:
Denne fasen varer vanligvis i 14 dager fra eggløsning til neste menstruasjons første blødningsdag. Fasen kalles også lutealfase og refererer til kapselen egget lå i før eggløsningen – corpus lutem (det gule legemet). Her produseres hormonet progesteron som modner livmorslimhinnen (endometriet). Fasen kalles også sekresjonsfasen fordi livmorslimhinnen nå skiller ut glukose med det formål å gi næring til et befruktet egg til det er fullstendig implantert i livmorveggen, og begynner å få næring fra morens blodomløp.


Dersom unnfangelse finner sted vil barnet feste seg og vokse i livmoren. Kvinnen vil vanligvis oppdage dette mellom tre og seks uker etter unnfangelsen, altså i uke fem til åtte av svangerskapet.


Hvis ikke egget befruktes, vil det dø etter kort tid, og bli skilt ut ved menstruasjonsblødningen. Progesteronnivået er høyest i denne fasen, og vil fortsette å være høyt frem til et par dager før neste blødning. Det er når nivået synker, at blødningen begynner.


Dersom unnfangelse har funnet sted, vil progesteronnivået fortsette å øke, og blødningen uteblir. Østrogennivået synker dramatisk etter eggløsning og begynner gradvis å øke igjen, men blir ikke like høyt som det var like før eggløsning. Østrogennivået vil også synke like før ny blødning, eller fortsette å øke dersom du er gravid.


Den siste dagen før ny blødning starter anses som syklusens siste dag. Derfor, hvis det er 30 dager siden den første blødningendagen når du få en ny blødning, er syklusen din 30 dager lang.


Temperaturen skal holde seg forhøyet i minst 10 dager etter eggløsning. Siden vil den synke ned til mellom 36,5 og 36,7 grader. Hos noen holder temperaturen seg forhøyet helt til blødningen begynner. Holder temperaturen seg høy lengre enn forventet første blødningsdag i den nye syklusen, og du ikke har feber, er du sannsynligvis gravid.


Livmorsekretet minker i mengde og blir igjen tykk og hvit. Livmorhalsen synker og blir fastere og lukket. I begynnelsen av fasen merker du kanskje ikke noe, men når blødningen nærmer seg, melder gjerne PMS-symptomene seg. Disse kommer fra høye progesteronnivåer og virker ulikt på ulike kvinner. Noen blir kvalme, får såre bryster, vannansamlinger i kroppen eller føler seg oppblåst. Andre får hudforandringer (gjerne kviser), hodepine, forstoppelse, redsel, blir irritable og nedstemte eller opplever humørsvingninger. Dette og flere til, er vanlige reaksjoner. De tidlige svangerskapstegn kan være svært like dem som er nevnt her, og det kan derfor være vanskelig å vite om det er menstruasjonen eller et svangerskap som er årsaken til disse følelsene.


Syklusen din er nå over, og i morgen begynner neste menstruasjonsblødning om du ikke er gravid. På tide med nytt fruktbarhetsskjema.