Når et par bestemmer seg for å prøve å unnfange et barn, er det vanligvis med stor glede og entusiasme at de skrider til verket. Å kvitte seg med prevensjon kan føles frigjørende og sex kan bli mer intimt og meningsfylt. Hvordan parene opplever de neste månedene avhenger mye av forventningene til hvor lang tid prøveperioden skal ta.

For et friskt, fruktbart par kan det ta opp mot ett år før unnfangelse inntreffer til tross for at paret har ubeskyttet sex på riktig tidspunkt i hver syklus. Statistisk tar det mellom fire og ti måneder for de fleste. Det er en femtedels sjanse for å lykkes hver syklus, men sjansene synker etter kvinnen har fylt 35 år. Unnfangelse tar også lengre tid om man bruker frossen donorsæd eller om kvinnen bruker eggløsningsfremmende medikamenter. Man anbefaler par som har prøvd i mer enn ett år å søke om utredning, noe tidligere om man er over 30 år.

Har ingen av dere forsøkt å bli gravide tidligere, går dere kanskje i gang med prøvingen med åpent sinn. Har dere derimot vært gravide før, tar du gjerne utgangspunkt i hvordan det var den gangen. Dem som ble gravid uten å prøve, eller med en gang de begynte å prøve, setter kanskje i gang med prøvingen med tro på at det skal gå like lett denne gangen. De kan bli svært skuffet over hvor lang tid det faktisk tar. Andre kan gå i gang med tro på at det vil ta tid, og bli sjokkert (eller gledelig overrasket) når alt klaffer på første forsøk.

Ethvert forsøk på å unnfange et barn er unikt. Unikt fordi unnfangelse avhenger av så mange ulike faktorer: helsetilstand, kosthold, livsstil, alder og tidspunkt for samleie for å nevne noen. Kvinnens syklus kan også være forskjellig fra måned til måned og fra år til år. Og alt skal klaffe for at egget skal bli befruktet og overleve.

Dersom unnfangelse finner sted etter to til fire prøvemåneder, synes paret som regel dette er en grei ventetid. Hvis det tar seks, åtte eller kanskje enda flere måneder før alt klaffer, hvilket er svært normalt selv om begge parter er friske, vil de kanskje begynne å sette spørsmålstegn ved sin eller partnerens fruktbarhet.

Dersom prøvingen tar lang tid, er det ikke uvanlig at dere blir frustrerte, deprimerte, bekymret eller skuffet. Men husk at det ikke hjelper å legge skylden over på den andre. Bebreidelser når ingensteds hen.

Det finnes det råd om hvordan dere kan takle følelsene dere møter:

  • Prat sammen: Det aller viktigste er å fortsette å prate åpent og ærlig med hverandre. Del følelser, fortell hvordan du har det, lytt til partneren din sin opplevelse av situasjonen – uten å føle deg truet. Er dette vanskelig, kan det være aktuelt å ta kontakt med en rådgiver.
  • Vær rause med sex: Det er ikke bare i tidsrommet rundt eggløsning at sex kan være deilig. Legg bort tankene om å få tidspunktet for sex til å klaffe med eggløsning for en stund og vær impulsive. Ha det gøy og vær litt lekne! Det er ingen grunn til at dere ikke kan ha sex selv om det ikke er en fruktbar periode.
  • Ta en pause: Synes dere det har gått lang tid og begynner å bli slitne av alt presset og spenningen hver måned, kan det være lurt å vurdere å ta en måneds pause. Bruk heller tiden på å pleie parforholdet. Kanskje kan dere dra på en liten ferie eller langhelg og bare slappe av, uten å tenke på om det er en fruktbar periode eller ikke.
  • Gjør livsstilsendringer sammen: Å spise sunnere, slutte (eller redusere) å røyke, kutte ut alkoholen, være fysisk aktive kan være lettere og morsommere om dere er to om det. Begynn gjerne på yoga- eller meditasjonskurs eller annet sammen. Dette styrker forpliktelsene til å jobbe sammen mot svangerskap.
  • Tenk alternativt: Noen velger å bruke naturmedisin for å bedre helsetilstanden. Det kan være massasje, akupunktur, homøopati eller naturprodukter. Andre vil prøve hypnose for å bli beroliget, særlig hvis tanken om unnfangelse er altomfattende og forstyrrer nattesøvnen. Kanskje kan dere massere hverandre, prøve avspenning og visualisering sammen?

Flere følelsesmessige overveielser:
Mange kvinner begynner prøvingen like etter prevensjonsstopp, eller etter å ha mistet et barn (for eksempel ved spontanabort). Disse, og andre omstendigheter kan ha innvirkning på kvinnens menstruasjonssyklus, og gjøre planleggingen litt vanskeligere.

Husk at kvinnen har eggløsning før neste menstruasjonsblødning. Dette betyr at det er mulig å unnfange et barn før neste menstruasjon kommer (slik at menstruasjonen aldri kommer fordi du allerede er gravid!). Men det kan ta tid – både uker og måneder, før syklusen din er regelmessig, og før eggløsning inntreffer igjen slik at du kan bli gravid. Å telle dager nytter ikke her ettersom du ikke har en dag én å gå ut fra, så fysiske tegn er den beste måten å finne ut av det på.

Når en kvinne mister et foster eller et barn (ved spontanabort, intrauterin fosterdød eller barnedød) er det ofte et sterkt instinkt i kvinnen for å erstatte svangerskapet, eller å få ting tilbake slik de var. For noen kvinner kan dette være det riktige å gjøre, mens for andre kan det være en følelsesmessig reaksjon på sorgen de opplever.

Å prøve å bli gravid kort tid etter å ha mistet, er en svært personlig avgjørelse å ta. Fra et fysisk standpunkt vil du være fruktbar to til seks uker etter spontanabort (før 20. svangerskapsuke) og fire til ti uker etter fødsel (etter 20. svangerskapsuke). Noen anbefaler likevel å vente én eller flere måneder med å prøve hvis du er uvel, har mistet mye blod, eller du har for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk som bør stabiliseres før dere prøver igjen.

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelDe vanligste fødselsdagene i oktober
DEL