Det eneste gode svaret på dette spørsmålet er: Det må dere vurdere selv! Det finnes både fordeler og ulemper ved å fortelle omgivelsene at man prøver å få barn. Åpenhet er det beste for mange, men det kan også ha sine fordeler å holde det for seg selv. 

Sist oppdatert: 12. desember 2008

De fleste vil oppleve en strøm av sympati og mye støtte når de forteller om ufrivillig barnløshet. Du vil kanskje også oppdage at det er flere enn du var klar over som kan fortelle om tilsvarende problemer – mange med et lykkelig utfall.

Flere samtalepartnere
I mange parforhold er det slik at det er viktigst for kvinnen å snakke om tanker og følelser rundt det å ikke få barn. En del menn har ikke det samme behovet for å snakke om dette, så da kan det være godt at det finnes andre samtalepartnere. Det er ikke forsket så mye på dette, men de undersøkelsene som finnes, tyder på at de som er åpne om barnløsheten, også er de som håndterer situasjonen best psykisk.

Jo lenger man har prøvd å få barn, jo mer slitsomt kan det være å forholde seg til omgivelsene. Etter hvert som dere gjennomgår utredning og eventuell behandling, kan det bli vanskelig å forklare humørsvingninger, sykefravær, reising og så videre. Det er klart at det er en ekstra belastning å måtte lyve eller bortforklare så mye. Hvis dere føler at dere bruker mye energi på det, må dere spørre dere selv om det er verdt det. Det er ikke flaut å være ufrivillig barnløs, men det kan være en stor belastning. Da kan det være godt å fortelle andre at dere har det vanskelig.

Les også:

Er det en spire i magen?

Når er sjansen størst?

Kvinnens menstruasjonssyklus

Fortell det til én
Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB) anbefaler at hvis du er i tvil om du vil gjøre andre kjent med problemet, kan du fortelle det til én venn eller ett familiemedlem som du stoler på, og som du vet kan holde på en hemmelighet. De fleste vil oppleve en lettelse ved å få snakke med noen om dette. Erfaringene du gjør i den første samtalen vil fortelle deg om du skal innvie flere etter hvert.

Det hender selvfølgelig at noen har ubehagelige opplevelser i forbindelse med at de er åpne om barnløsheten. Det er ikke alle som har like stor evne til innlevelse, og noen kan oppleve at de ikke får den forståelse som de hadde håpet på fra folk rundt seg. Dette skjer imidlertid ikke så ofte.

Hva skal vi fortelle på jobben?
Mange har et nært forhold til i alle fall noen av kollegene sine, og da vil det føles naturlig å fortelle om ufrivillig barnløshet. Du vil få sympati, og du har noen du kan dele spenningen og forventningen med. Noen føler kanskje at de bør fortelle det på jobben fordi det kan forklare nedstemthet, fravær og så videre.

Hvis det trekker ut og dere for eksempel opplever mislykkede behandlinger, kan noen par også oppleve det som en belastning at så mange vet om det. Mange vil gjerne uttrykke sin sympati, men vet ikke alltid hvordan de skal gjøre det, og ender kanskje opp med å såre dere. I slike perioder kan det være at dere har behov for å omgås mennesker som ikke kjenner til problemene og derfor ikke tenker på dere som ”det paret som ikke får barn”.

Felles skjebne, felles trøst?
Ufrivillig barnløshet er såpass vanlig at du ikke må bli forundret hvis andre i omgangskretsen opplever det samme, kanskje før dere selv har fortalt noen at dere har problemer. Hva om en venn eller venninne forteller om at de strever med å få barn? Er du forpliktet til å dele egne bekymringer med dem da? Nei, selvfølgelig ikke. Du kan vise medfølelse og omsorg selv om du ikke forteller at du er i samme situasjon. Kanskje har du nok med å takle dine egne reaksjoner og ønsker ikke å dele sorgene med andre akkurat nå. Som sagt er åpenhet ofte det beste, og det kan være godt å snakke med noen som har ekstra gode forutsetninger for å forstå hva dere gjennomgår, men det må skje når dere selv ønsker det og er klare for det.

Les også:

Syklusens fysiske tegn

Testegale prøvere

Lengter du etter nestemann?

Festbrems?
Livet går sin gang også i en slik periode, og selv om man skal tillate seg å være trist over at situasjonen er som den er, er det ingen som har godt av å trekke seg tilbake fra alt sosialt liv i lengre perioder. Et problem som ofte dukker opp i forbindelse med fester og turer, er alkoholservering. Hvis du vanligvis nyter alkohol i sosiale sammenhenger, kan det virke påfallende at du nå foretrekker alkoholfritt. Det burde ikke være nødvendig å begrunne dette, men hvis du synes det er lettere, er det ingen ting i veien for å servere en hvit løgn. Du kan si at du er litt sliten (det kan til og med være sant) eller at alkohol gir deg søvnproblemer, eller du kan dikte opp en antibiotikakur. Da stilner som regel spørsmålene.

Direkte spørsmål
Når et par har vært gift eller har bodd sammen en stund, er det mange som begynner å lure på om de planlegger å få barn. Noen er heller ikke redde for å spørre. Hvordan takler dere slike spørsmål? Igjen er dette opp til dere selv. Hvis dere ikke synes det er greit å fortelle at dere prøver, eller kanskje er i gang med behandling, så la det være. Det er helt OK å gi svevende svar på et så privat spørsmål, eller svare med en hvit løgn for den saks skyld. Ekstra vanskelig kan det bli hvis vedkommende følger opp med velmente råd om ”ikke å vente for lenge”. Noen antar kanskje at dere ikke tar dere tid til å få barn ennå. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere i en slik situasjon. Det er imidlertid helt klart at det må være lov til å si fra om at dette er ting man ikke har lyst til å diskutere. Prøv allikevel å holde en vennlig, om enn bestemt, tone. Selv om spørsmålene oppleves som mer eller mindre utidige, avhengig av hvem det er som spør, er det som regel oppriktig omtanke som ligger bak.

Barnebursdager og høytider
For mange par kan det være smertefullt å være sammen med barnefamilier eller par som venter barn. Hvis dere har fortalt at dere prøver å få barn, og at dere har tunge perioder, har dere også muligheten til å regulere litt hvor mye dere orker av for eksempel barnebursdager og andre begivenheter hvor mye dreier seg om barn. Av og til kan det være godt å slippe slikt, men hvis dere ikke er åpne overfor familie og venner om hvordan dere har det, kan dere risikere at dere blir ”spart” for invitasjoner fordi andre er redde for å strø salt i såret. Det kan i verste fall ende med at dere føler dere isolert og utestengt. Det er frustrerende hvis dere opplever at omgivelsene ikke viser hensyn til at dere strever med å få barn, men for noen er det like belastende å bli behandlet som persilleblad som ikke tåler å høre ordet ”baby”.

Prøv å vise forståelse for at det er vanskelig for dem som er rundt dere å vite hvordan de skal oppføre seg. Ingen som ikke har opplevd det selv, kan helt forstå hva dere går igjennom i denne perioden.

Kilder:

  • Løvaas, Liv: Psykiske belastninger ved ufrivillig barnløshet. Utspring 4-98.
  • Samuelsen, Kirsti Kildal: Barnløshet i hverdagen. Utspring 2-98.
  • Storaas, Sidsel W. og Jernsletten, Anne: Ufrivillig barnløshet – det siste tabu?
  • www.onskebarn.no
  • Til deg og dine nære. Ønskebarn nr 3-05.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDrømmene holder oss friske
Neste artikkelHva håper du å finne under treet?
DEL