Her er en presentasjon av de vanligste prevensjonsmetodene som du, gjerne i samråd med partner og helsepersonell, kan vurdere.

Sist oppdatert: 12. september 2019

Prevensjon er et viktig tema som bør tas opp ved seks-ukerskontrollen hos legen. Preparater med østrogen skal ikke brukes under amming, for eksempel vanlige p-piller, fordi det kan gi nedsatt melkeproduksjon.

Prevensjon i ammeperioden

Spiral

Spiral

Spiralen er en liten plast-T som settes i livmorhalsen, tidligst 8–10 uker etter fødselen. Det fins to typer: Kobberspiral, som påvirker forholdene i livmoren slik at befruktning hindres, og hormonspiral, som inneholder gestagen og gjør slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Risiko for graviditet med kobberspiral er 0,3–1,0 prosent, for hormonspiral 0–0,2 prosent. Kvinner mellom 16 og 20 år får dekket store deler av utgiftene.

Fordeler: Har svært høy beskyttelse mot graviditet og kan sitte inne opptil fem år. Hormonspiral kan bidra til å redusere kraftige menstruasjonsblødninger.

Ulemper: Litt plager ved innsetting og smerter i rygg og underliv. Kan gi nedstemthet og nedsatt sexlyst. Kobberspiralen kan gi økt menstruasjons­blødning.

P-stav

P-staven er et implantat som settes under huden på over-armen ved et lite inngrep med lokalbedøvelse. Den gir beskyttelse i tre år. P-staven inneholder gestagen som utløses jevnt i små doser og hindrer eggløsning. Den kan sitte inne i tre år. Settes den inn i løpet av menstruasjonens 1–5. dag, er den sikker med én gang – ellers må tilleggsprevensjon brukes de første 7 dagene. Risikoen for graviditet er kun 0–0,1 prosent. Kvinner mellom 16 og 20 år får dekket store deler av utgiftene.

Fordeler: Ingen sjanser for brukerfeil.

Ulemper: Inngrepet kan gi et lite arr. Svake blødnings­forstyrrelser. Kan gi nedstemthet og nedsatt sexlyst.

Minipiller

Disse inneholder hormonet gestagen, som påvirker slimet i livmorhalsen og gjør det mindre gjennomtrengelig for sædceller. Minipillen er mindre sikker enn kombinasjonspillen, men fortsatt svært sikker, og brukes på samme måte, hver dag. Man kan begynne når som helst fra og med seks uker etter fødsel. Starter man bruken ved menstruasjon, skal man starte mellom dag 1 og 5. Risikoen for graviditet er 0,3–8 prosent for ikke-ammende, og noe mindre så lenge du fullammer.

Fordeler: Kan tas allerede 6 uker etter fødselen.

Ulemper: Kan gi forbigående vektøkning, uregelmessige blødninger, nedstemthet og nedsatt sexlyst.

Kondom

Dette er et tynt latekshylster, innsatt med glidekrem eller sæddrepende krem, som settes på penis. Sjansen for graviditet ved riktig bruk er 2–15 prosent for ikke-ammende. Amming har en svangerskapsbeskyttende effekt, så risikoen er noe mindre så lenge du fullammer.

Fordeler: Beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. Lett å få tak i og gir ingen bivirkninger.

Ulemper: Må brukes riktig for å gi god sikkerhet.

P-sprøyte

P-sprøyten inneholder hormonet gestagen, som hindrer eggløsning og virker på slimet i livmorhalsen slik at det blir vanskeligere for sædcellene å trenge gjennom. Sprøyten
settes hos lege og varer i tre måneder. Den er sikker fra første dag, og sjansen for graviditet er kun 0–1 prosent. P-sprøyter ikke vanlig å bruke som prevensjonsmiddel lenger.

Fordeler: Få bivirkninger og ingen sjanser for brukerfeil.

Ulemper: Kan gi uregelmessige blødninger, forbigående vektøkning, nedstemthet og nedsatt sexlyst. Menstruasjonen kan bli borte en tid etter at du slutter med sprøyten, og det kan ta opptil to år å bli gravid. Ved bruk hos unge kvinner er det en forhøyet risiko for å utvikle benskjørhet.

Naturmetoder

Såkalte sikre perioder og fullamming regnes ikke som sikker prevensjon. Det har kommet hjelpemidler som beregner fruktbarhet og eggløsning, men det er foreløpig for lite forskning og sikker kunnskap til å kunne offisielt anbefale disse.

Prevensjon etter ammeperioden

P-piller

P-piller

Kombinasjons-p-piller inneholder lave doser av østrogen og gestagen, som hindrer eggløsning. De er sikre fra dag én ved start på menstruasjonens første dag, og etter 1 uke ved bytte fra annen prevensjon. Kvinner mellom 16 og 20 år får dekket store deler av utgiftene. Sjansen for graviditet ved riktig bruk av p-piller er 0,2–3 prosent.

Fordeler: Gir regelmessige blødninger og reduserer menstruasjons­ubehag.

Ulemper: Må tas regelmessig hver dag. Kan gi kvalme, akne og nedstemthet. Kan også gi mindre blødningsfor­styrrelser. I svært sjeldne tilfeller kan bruk av p-piller føre til blodpropp. Kan angivelig redusere mengden brystmelk.

P-ring

P-ringen inneholder østrogen og gestagen som hindrer eggløsning. Den er like sikker som p-pillen, men tilfører kroppen langt mindre hormoner. P-ringen er laget av et mykt materiale og settes i skjeden. Den er lett å sette inn, og fordi den former seg etter skjeden, spiller det ingen rolle hvordan den sitter, bare den er komfortabel. P-ringen skal sitte i tre uker og byttes med en ny etter én ringfri uke. Den er sikker etter en uke. Risiko for graviditet ved riktig bruk er 0,3–2 prosent.

Fordeler: Enkel å bruke – trenger bare å skiftes én gang per måned. Gir regelmessige blødninger og reduserer menstruasjonsubehag.

Ulemper: Kan gi irritasjon i skjeden, akne, nestemthet, plager med sopp og nedsatt sexlyst.

P-plaster

Plasteret er tynt, mykt, hudfarget og settes på huden. Det inneholder østrogen og gestagen som utløses jevnt i små doser og hindrer eggløsning. Plasteret skal byttes på samme dag én gang ukentlig i tre uker. Deretter en plasterfri uke. Plasteret er sikkert etter en uke, og sjansen for graviditet ved riktig bruk er 0,2–3 prosent. Brukes med forsiktighet ved migrene.

Fordeler: Enkelt å bruke. Gir regelmessige blødninger og reduserer menstruasjonsubehag.

Ulemper: Kan gi hudirritasjon, kvalme og nedstemthet.

Sterilisering

Etter norsk lov kan alle som har fylt 25 år, velge å la seg sterilisere. Sterilisering er et endelig valg. Ytterst få har sjansen til å lage barn etter et slikt inngrep. Sterilisering er en liten operasjon hvor kvinnens eggledere eller mannens sædledere stenges. Inngrepet er mindre for menn enn for kvinner og gjøres på sykehus. Hør med legen din for mer informasjon.

Hva synes du om artikkelen?