Kort oppsummert legges det i større grad til rette for at barn skal begynne i barnehagen måneden etter fylte 1 år – uansett når på året det er. Kontantstøtten skal avvikles og barnetrygden skattlegges, slik at den vil utgjøre mer for de som tjener minst. Formålet er ifølge rapporten å styrke oppvekstvilkårene til barn i fattige familier og forebygge at fattigdom går i arv. Endringene vil kunne påvirke alle barnefamilier i Norge.
– Barn skal ikkje måtte oppleve å vekse opp i fattigdom i Norge, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Senterpartiet) i en pressemelding.
Hun innrømmer at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt har økt – tross for forsøk for å motarbeide trenden. Det er også årsaken til at ekspertgruppen bak rapporten ble oppnevnt i 2022.
Nå blir det opp til regjeringen om de vil følge ekspertgruppens anbefalinger.
– Vi må prioritere den innsatsen som verkar best. Eg ser frem til å setje meg grundig inn i vurderingane og anbefalingane til ekspertgruppa, og vil takk for deira bidrag til eit veldig viktig tema, sier Toppe videre.
Mer enn 1 av 10 vokser opp fattig
Ifølge rapporten bor omtrent 11 prosent av alle barn i en familie med vedvarende lav inntekt. Ikke bare har barna dårligere levekår og livskvalitet, men de har også økt risiko for å selv få lav inntekt som voksne. Selv om Norge har små inntektsforskjeller sammenlignet med andre land, kan det å være barn i en familie med lav inntekt påvirke barndom og voksenliv negativt. Og dette starter allerede før skolestart, heter det i rapporten.
Ekspertgruppen bestod av åtte fagfolk, med professor Mari Rege fra Universitetet i Stavanger i spissen. Målene var å vurdere endringer i den offentlige ressursinnsatsen for å forbedre barns levevilkår og livskvalitet, og motvirke at fattigdom går i arv, gjennom like muligheter for utvikling, læring og god helse.
