NyheterEkspertgruppe anbefaler økt barnetrygd, avvikling av kontantstøtten og løpende barnehageopptak

Ekspertgruppe anbefaler økt barnetrygd, avvikling av kontantstøtten og løpende barnehageopptak

Av Maren Eriksen 706 Sist oppdatert 17.10.23
En rapport om barn i fattige familier ble overlevert til barne- og familieministeren 17. oktober. I den er det en rekke anbefalinger som vil kunne påvirke både hverdagen og lommeboken til barnefamilier.

Kort oppsummert legges det i større grad til rette for at barn skal begynne i barnehagen måneden etter fylte 1 år – uansett når på året det er. Kontantstøtten skal avvikles og barnetrygden skattlegges, slik at den vil utgjøre mer for de som tjener minst. Formålet er ifølge rapporten å styrke oppvekstvilkårene til barn i fattige familier og forebygge at fattigdom går i arv. Endringene vil kunne påvirke alle barnefamilier i Norge.

– Barn skal ikkje måtte oppleve å vekse opp i fattigdom i Norge, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Senterpartiet) i en pressemelding.

Hun innrømmer at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt har økt – tross for forsøk for å motarbeide trenden. Det er også årsaken til at ekspertgruppen bak rapporten ble oppnevnt i 2022.

Nå blir det opp til regjeringen om de vil følge ekspertgruppens anbefalinger.

– Vi må prioritere den innsatsen som verkar best. Eg ser frem til å setje meg grundig inn i vurderingane og anbefalingane til ekspertgruppa, og vil takk for deira bidrag til eit veldig viktig tema, sier Toppe videre.

Mer enn 1 av 10 vokser opp fattig

Ifølge rapporten bor omtrent 11 prosent av alle barn i en familie med vedvarende lav inntekt. Ikke bare har barna dårligere levekår og livskvalitet, men de har også økt risiko for å selv få lav inntekt som voksne. Selv om Norge har små inntektsforskjeller sammenlignet med andre land, kan det å være barn i en familie med lav inntekt påvirke barndom og voksenliv negativt. Og dette starter allerede før skolestart, heter det i rapporten.

Ekspertgruppen bestod av åtte fagfolk, med professor Mari Rege fra Universitetet i Stavanger i spissen. Målene var å vurdere endringer i den offentlige ressursinnsatsen for å forbedre barns levevilkår og livskvalitet, og motvirke at fattigdom går i arv, gjennom like muligheter for utvikling, læring og god helse.

Økt barnetrygd, men den skattlegges

Ekspertgruppen kommer med mange forslag, men de to viktigste handler ifølge rapporten om barnetrygd og barnehageopptak.

I dag får småbarnsfamilier 20 112 kroner i barnetrygd per par per år fram til barnet fyller 6 år, og 12 648 kroner per barn per år etter fylte 6 år. Ekspertgruppen anbefaler å øke til 31 535 kroner i året per barn uavhengig av alder, men å skattlegge den.

«Dette er en viktig støtte som når alle familier automatisk uten å kreve kompliserte søknader. Samtidig har barnetrygdens verdi svekket seg over tid», heter det i oppsummeringen av ekspertgruppens anbefalinger.

I praksis vil det at barnetrygden skattlegges bety at mange familier vil merke lite til økningen, og noen vil også få mindre.

«Alle barnefamilier, bortsatt fra de 30 prosent rikeste, vil komme bedre eller likt ut som før», skriver de.

Ekspertgruppen vil også avvikle foreldrefradraget for å finansiere den økte barnetrygden. De anbefaler også å knytte barnetrygden opp mot grunnbeløpet i Folketrygden, slik at den justeres årlig.

Ekspertgruppen mener at økt barnetrygd som skattes av vil gi en betydelig inntektsøkning for fattige familier, og anslår av andelen barn i vedvarende lavinntekstfamilier vil reduseres fra 11 til 6 prosent.

Løpende barnehageopptak og gratis kjernetid

Ekspertgruppen viser til at det er en større andel barn i familier med lav inntekt som ikke går i barnehage enn i andre inntektsgrupper. De mener blant annet at det kan være en høy terskel for å få barnehageplass. En løsning er å automatisere opptaket og gi alle barnehageplass fra ett år.

«Ekspertgruppen anbefaler en ny modell for barnehageopptak. Denne innebærer rullerende og automatisk tilbud om barnehageplass kombinert med universell gratis kjernetid. Målet er at alle barn til slutt får tilbud om barnehageplass fra måneden de fyller ett år», skriver de.

Det har vært mye snakk om hvorvidt dagens løsning for barnehageopptak er rettferdig fordi det gjør det mindre økonomisk gunstig å få barn i desember og årets første måneder. Dette fordi barnet da vil være nærmere halvannet år når det får tilbud om barnehageplass. Kontantstøtten har vært brukt for å dekke gapet, og har blitt redusert i takt med økende tilbud om barnehageplass, senest i forslag til statsbudsjett for 2024.

«I tillegg anbefaler ekspertgruppen å avvikle kontantstøtten, som i dag gir foreldre sterke insentiver til å utsette barns barnehagestart», skriver de.

Det første trinnet vil, ifølge ekspertgruppen, være å tilby desember-barna barnehageplass fra ett år, innføre 20 timer gratis kjernetid i uken og ny moderasjonsordning for heltidsplass. Så vil man utvide måned for måned til barn har rett på barnehageplass fra fylte ett, år uavhengig av når på året det er.

Mindre fleksibilitet for småbarnsfamiliene?

Det er verdt å merke seg at dette kun er anbefalinger fra ekspertgruppen. Barne- og familiedepartementet skal, som barne- og familieministeren selv sier, nå gå gjennom dem. Det er ennå en stund før det kan vil bli snakk om mulige forslag til lovendringer. Noen vil nok også kunne motsette seg endringene fordi anbefalingene kan virke for rigide og begrense familiers mulighet til å selv bestemme hva som er best for dem med tanke på blant annet barnehagestart. At noen taper økonomisk på endringer i barnetrygden vil nok også komme til å bli debattert.

Du kan lese hele rapporten her.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: