BabyKostholdBabygrøt-debatten: Slik sikrer du barnet ditt nok næring og jern

Babygrøt-debatten: Slik sikrer du barnet ditt nok næring og jern

Lager man babygrøten selv, bør man passe på at den inneholder nok næring og jern til å dekke babyens behov. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 2499 Sist oppdatert 19.10.23
Med debatten som har rast i ulike medier de siste dagene, kan man lett bli usikker. Klarer man å dekke en babys behov for næring og jern ved å lage babygrøten selv, eller er det best med kjøpegrøt?

Helsesykepleier Astrid Midtsund er bekymret for norske babyer. Hun, og flere med henne, har lagt merke til at stadig flere foreldre skammer seg for å bruke kjøpegrøt. De lurer på om en økende trend med å lage hjemmelaget mat kan forklare hvorfor flere barn enn tidligere faller ut av vekstkurvene når de introduseres for fast føde.

Selv er Midtsund styremedlem i Landsgruppen av helsesykepleiere, og sammen med seks andre fagfolk skrev hun nylig kronikken «Ikke bare barnemat» på NRK Ytring. Fagfolkene er kliniske ernæringsfysiologer, overleger og professorer, og sammen går de hardt ut mot mat-influensere, som de mener gir feil råd til småbarnsforeldre. Flere barn legger ikke nok på seg, og jernlagrene deres er tomme.

Skyldfølelse hos de som ikke lager grøten selv
– Vi opplever at foreldre er opptatt av å gi sunn og riktig mat, og at mange har dårlig samvittighet og skamfølelse dersom de ikke lager barnematen selv fra bunnen av. De har en oppfatning av at pulvergrøt er farlig. Det er den ikke! Tvert imot er den veldig bra for barnet, og gir babyene alt de trenger. Barnematproduksjonen i Norge er regulert etter strenge lover, sier Midtsund.

Flere lager grøt som ikke har nok næring
Hun har selv fått besøk av mødre på helsestasjonen som kommer med babyer som ikke har gått nok opp i vekt. Ved nærmere samtaler har hun funnet ut at de har laget grøten selv ut fra oppskrifter delt av influensere – og at den inneholdt altfor lite næring. Den var også kokt med vann.

– Jeg gikk hjem og regnet ut næringsinnholdet på oppskriften, for å finne ut hva den inneholdt av vitaminer og ulike næringsstoffer per hundre gram. Jeg tok kontakt med spesialisthelsetjenesten for å sjekke at mine utregninger stemte. Vi fant ut at barnet måtte ha spist nærmere en liter grøt om dagen for å få dekket jernbehovet sitt. Det er hverken praktisk mulig eller anbefalt for en liten magesekk og nybegynner i spising, sier hun oppgitt.

Midtsund er fortvilet over at influensere deler oppskrifter og gir råd om spedbarnsernæring, fordi de ofte mangler kunnskap, kliniske erfaring eller faglig bakgrunn. I verste fall mener hun og de andre kronikkforfatterne at rådene fra influenserne kan føre påføre barn mangelsykdommer og vedvarende dårlig vekst.

– Hard kritikk mot én gruppe
En av de som har engasjert seg i debatten etter at Midtsunds kronikk ble publisert, er matinfluenser Ida Gran-Jansen. Hun har gitt ut bok med barnematoppskrifter, og har 241.000 følgere på Instagram.
– Jeg føler det at Midtsunds kritikk retter seg veldig mot én gruppe, og synes det er en grov påstand å si at vekstavvik skyldes hjemmelaget grøt, sier hun.

– Bør være rom for både hjemmelaget og kjøpt grøt
Gran-Jansen har fått mange tilbakemeldinger, og mener kronikken har bidratt til forvirring.
– Jeg synes det er synd at foreldre nå er mer usikre enn de har vært noen gang. Det bør ikke være hjemmelaget grøt mot kjøpegrøt, dem mot oss. Vi bør heller jobbe sammen, og si at det er rom for begge deler. Jeg mener folk skal gjøre det som passer seg og sin familie. Dersom de ønsker å bruke bare kjøpegrøt, er det helt i orden. Men jeg synes også det er kjempebra at mange ønsker å lage maten selv. Det er også mye penger å spare på å gjøre det, sier hun.

Gran-Jansen sier at hun følger Helsedirektoratets anbefalinger, hvor står det at man også kan lage grøten selv.
– Jeg står for det jeg formidler, og synes det er flott om jeg kan inspirere foreldre til å lage næringsrike måltider til barna sine. Barnematoppskriftene jeg har gitt ut er også gjennomgått av folk med ernæringsutdannelse, og min tidligere helsesykepleier har anbefalt boken videre, sier hun.

Til de som ønsker å lage babygrøten selv, sier Gran-Jansen det er viktig å velge en meltype som er så jernrik som mulig, og du bør tilsette en C-vitaminkilde og en fettkilde (smør eller olivenolje). Du koker det inn med vann, og tilsetter morsmelk eller morsmelkerstatning etterpå til ønsket konsistens.

Hvilken korntype bør man velge?
Havremel, sammalt hvetemel og helkorn fra hirse/hirseflak er eksempler på kornprodukter som inneholder en del jern. Hjemmelaget grøt av siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel eller polenta gir lite jern og bør unngås som hverdagsmat. Det finnes for øvrig spesielle melblandinger med sammalt mel av ulike kornslag beregnet til barnegrøt. Uansett om man velger industrifremstilt eller hjemmelaget grøt, er det fint å variere mellom ulike kornslag for å venne barnet til ulike smaker.

Kilde: Helsedirektoratet

Etterlyser offisielle oppskrifter
– Men jeg skulle ønske at kronikkforfatterne og Helsedirektoratet kunne komme med noen konkrete oppskrifter, for det er ikke angitt noen mengde – bare hva grøt bør inneholde, sier Gran-Jansen.

Hun synes også det er viktig å påpeke at grøt bare er en del av babyers totale kosthold.
– Barna spiser jo også middag og annen mat som er viktige kilder til jern og næring. I mange land spiser ikke barn grøt, en gang, sier hun.

Viktig at babymat er næringsrik og inneholder jern
Babyer har en liten magesekk, og det er ikke så mye som skal til for å fylle den opp. Klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz ved Akershus Universitetssykehus understreker derfor hvor viktig det er å prioritere næringsrik mat når babyen skal over på fast føde.

– Når barnet skal begynne å få fast føde, er det lurt å begynne med mat som inneholder jern. For når barnet er seks måneder gammelt, har jernlagrene gått tomme. Vi anbefaler ofte grøt, fordi den inneholder jern og har en bra sammensetning av næringsstoffer, sier Gørbitz. Hun sier at den industrifremstilte grøten er jernberiket, og at den derfor ofte blir anbefalt.

– Lager du grøten selv, kan barnet få jernmangel
Gørbitz forstår bekymringen som kommer fram i kronikken.
– Jeg synes det er kjempeflott dersom foreldre ønsker å lage mat til barna sine. Men dersom man velger å lage grøten selv, må man være klar over at barnet kan få jernmangelanemi. Industriframstilt grøt er en av få matvarer hvor man får lov til å tilsette ekstra næringsstoffer. Babyen får derfor større tilgjengelighet på de viktige stoffene den trenger, og vi kan være sikre på at barnet får i seg det den skal ha. Lager man grøten selv, klarer man ikke å få like mye næring og jern i hver porsjon, sier hun.

Hun forteller at det i 100 gram industriframstilt grøt er 2,5 milligram jern.
– Men i 100 milliliter morsmelkerstatning er det 0,3-0,9  milligram jern. Det vil si at man må ha flere desiliter morsmelkerstatning i en porsjon grøt for å få i barnet tilsvarende mengde jern, forklarer hun. I tillegg kommer jern fra korntypen som brukes, men mengden som i industrifremstilt grøt blir likevel ikke like stor. Og jern er ikke like tilgjengelige i hjemmelaget grøt, sier Gørbitz.

Jernmangelanemi
– Dersom et barn får i seg for lite jern, kan det få jernmangelanemi. Dette kan gå ut over barnets mentale og fysiske utvikling. Barnet kan også henge etter motorisk. Symptomer på jernmangelanemi kan være at barnet blir mer slitent og slapt, ikke orker så mye, får dårlig matlyst og er blekt. Hos noen kan man også se avflatende vekst, sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz.

For å finne ut om barnet har jernmangelanemi, må man ta en blodprøve.

– Tilsett morsmelkerstatningspulver
Skal man lage grøten selv, sier Gørbitz den bør lages med morsmelkerstatning for å dekke jernbehovet.
– Men selve grøten bør kokes på vann. For dersom du koker den på morsmelkerstatning, vil man kunne ødelegge viktige næringsstoffer i melken. Mitt råd er å koke grøten på vann, avkjøle grøten litt, for så å ha i morsmelkerstatningspulver. Beregne 2-3 måleskjeer morsmelkerstatningspulver på 100 milliliter vann og bruk gjerne morsmelkerstatningene for litt større ban, som ofte benevnes med 2. Da får du mer konsentrert næring i grøten, samtidig som du får det viktige jernet, sier Gørbitz.

Ved å tilsette morsmelkerstatningspulver i hjemmelaget babymat kan man få mer næring og jern i maten, mener klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz.

– Noen vil kanskje tenke at de heller vil bruke morsmelk i grøten, siden morsmelk er det beste for barnet?
– Jeg er for å fremme amming, i alle sammenhenger. I morsmelken er det også jern som absorberes lett i babyens tarm, men når babyen er seks måneder er det ikke nok. Og babyens jernlagre er tomme. Så hvis man vil lage grøten selv, må man forsøke å få inn mest mulig jern på andre måter. Jeg tenker pulver av morsmelkerstatning er et bra tilskudd for å øke mengden, sier hun.

– Introduser fisk og kjøtt ganske tidlig
Begynner man med matvarer som most potet eller gulrot i stedet for grøt, sier Gørbitz at man også her bør man tilsette litt morsmelkerstatningspulver – slik at barnet får i seg jern og mer næringsstoffer. Det er også viktig å raskt introdusere fisk og kjøtt i maten.

– Da er det lettere å få dekket inn jernbehovet gjennom maten, og jernet vil også absorberes lettere. Etter hvert introduseres gjerne også næringsrike pålegg som leverpostei, som er nok en god kilde til jern, sier Gørbitz.

– Ingen er tjent med utslitte foreldre

Gørbitz er enig med Gran-Jansen om at hver familie må finne ut hva som passer dem. Forutsetningen er imidlertid at man har forsikret seg om at barnet får i seg alt det trenger av jern og næringsstoffer.
– Men jeg vet at småbarnstiden kan være travel, og ofte har man flere barn. Da har man kanskje ikke like god tid til å lage all maten selv. Så jeg tenker det er greit at foreldre vet at det finnes ferdiglaget mat, og at den er ikke annenrangs. Og det er i alle fall ikke til det beste for barnet med foreldre som sliter seg ut, sier Gørbitz.

Hun tror det kan være lettere å la barnet få hjemmelaget mat når barnet begynner med middag.
– Dersom man ikke salter maten, kan man ta av en del til babyen – og gjerne finmose. Da blir babyen kjent med familiens mat. Dersom for eksempel mat på glass er litt ensformig, kan for eksempel tilsette litt mer grønnsaker selv, sier Gørbitz.

Ønsker skille mellom spedbarnsernæring og barn som kan spise selv
Midtsund har hatt travle dager med avisoppslag, radio- og tv-debatter. Alle trenger mat, og alle har en mening om mat. Og rundt babymat er det veldig mange meninger og følelser.
– Noen mener jeg er kjøpt og betalt av barnematindustrien, men jeg har ikke sett ei eneste krone fra noen. Skrivingen og engasjementet har skjedd på fritiden og i helgene. Jeg har ett mål med dette, og det er å sikre barns utvikling. Og samtidig si til foreldre som føler de ikke er gode nok at de med god samvittighet kan kjøpe ferdig babymat. De kan også lage mat selv, men snakk med helsepersonell om nettopp ditt barn for individuelle råd, sier Midtsund.

Hun synes det er flott med engasjement for de som ønsker å lage selv, men foreslår å skille mat til de aller minste og de litt større barna.
– Lag gjerne hjemmelaget mat når barnet blir litt større, da er det flott at barnet blir vant til familiens kosthold, sier Midtsund.

Råd på Helsenorge
– Det står en framgangsmåte for å lage grøt på helsenorge, som sier at en kan koke inn babygrøten på vann?
– Vi har registrert det, og gitt tilbakemelding til Helsenorge på dette. Det er en veldig generell tekst og gir åpning for ulike tolkninger. Vi har konkrete tall å forholde oss til når det gjelder hvor mye jern og andre næringsstoffer babyen trenger, sier helsesykepleier Astrid Midtsund.

For lese mer hvilke næringsstoffer babyen trenger, og hva Midtsund og andre helsesykepleiere forholder seg til, se her: Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for spedbarnsernæring.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: