Dype rifter under fødselen kan bli en stor belastning for kvinnene som rammes, og mange tiltak har gitt svært gode resultater ved Ullevål. Gravide rådes også til å gjøre noen forberedelser de siste ukene for å unngå rifter.

Sist oppdatert: 13. januar 2010

Ullevål sykehus har jobbet konkret for å redusere rifter, og fra det målrettede arbeidet startet i januar 2006 og frem til høsten 2009, ble antallet rifter ved spontane fødsler redusert fra 3,6 prosent til 1,4 prosent.

 

  Vi startet det forebyggende arbeidet med å fokusere på hvordan jordmødrene forløser kvinnene. I tillegg innførte vi registrering av riftene på egne skjema, forklarer jordmor og klinisk spesialist Anne Elisabeth Bjerkreim. Hun har deltatt i det forebyggende arbeidet.

 

Gravid uke for uke

 

Jordmødrene får undervisning i forebygging

Senere ble det innført flere tiltak ved avdelingene, som obligatorisk undervisning i forebygging av rifter. Jordmødrene korrigerte og lærte av hverandres forløsningsmetode.

Senere begynte de også å være to jordmødre i fødestuen når barna blir født. På den ene avdelingen lærte jordmødrene seg også et spesielt håndgrep som hjelpemiddel.

 

– Vi har også innført systematiske samtaler med de jordmødrene som har vært involvert i fødsler hvor det har oppstått store rifter. Ut fra disse samtalene har vi fått ny kunnskap om hvordan vi ytterligere kan forebygge rifter, forklarer Anne Elisabeth Bjerkreim.

 

– Jeg føder aldri igjen

 

– Dette er et stort tabu

 

Oppmerksomhet gav reduksjon

Det forekommer fire typer rifter, disse er gradert i forhold til alvorlighetsgraden. Grad 1 er overfladiske rifter som ikke påvirker musklene. Nr. 2 er litt dypere rifter, mens grad 3 og 4 er rifter hvor endetarmsmusklene blir delvis eller helt revet over.

 

«Det eneste det er faglig bevist at kvinnen selv kan gjøre for å forebygge rifter, er å massere perineum. Dette gjøres daglig fra om lag uke 35, med litt olje på fingrene».

 

 

På registreringsskjemaet som ble innført registrerte jordmoren detaljene rundt fødselen, og alvorlighetsgraden på eventuelle rifter, like etter fødselen. Arbeidet har vært konsentrert om 3. og 4. gradsriftene, fordi det er disse som gir de store problemene.

Resultatene fra arbeidet er samlet og systematisert. Det viser seg at bare det at avdelingene satt søkelys på reduksjon av rifter, førte til at antallet ble redusert. Da de begynte å ha to jordmødre inne på slutten av fødselen, gikk antallet rifter ytterligere ned.

 

– Hvorfor?

 

– Det at en tar opp et tema øker i seg selv oppmerksomheten. Her førte det til at jordmødrene ville prøve å forbedre sin egen fødselsomsorg, og det gav resultat, svarer Anne Elisabeth Bjerkreim.

 

Slik begynner fødselen

 

Tid og kommunikasjon

Det er mange årsaker til at rifter oppstår. En viktig enkeltårsak er at det går for fort i den siste delen av fødselen, fra hodet er synlig i åpningen og til det er ute.

– Vi har lært at fødselen skal ta litt mer tid helt på slutten. Vi har også lært at kvinnene skal få lov til å puste ut babyen, og ikke trykke den ut. Samt at vi skal ha økt oppmerksomhet på støtting av perineum (hudpartiet mellom de ytre kjønnsorganer og endetarmsåpningen) og leding av barnets hode når vi tar imot barnet. Dette har ført til endringer i måten vi jobber på, forklarer jordmoren.

Når farten reduseres i siste fase av fødselen, akkurat i det hodet er klart til å gli ut, får vevet mer tid på å utvide seg. Det gir reduksjon i antall skader. På Ullevål har de også erfart at god kommunikasjon forebygger rifter.

 

– Det er så vondt på slutten. Når vi har god kommunikasjon med fødekvinnene kan vi klare å hjelpe dem til å ha kontakt med seg selv og med oss. Da kan vi bidra til at de klarer å holde igjen og ikke presse ut babyen, sier den erfarne jordmoren.

 

Viktig forebygging

Nå er flere av tiltakene fra prosjektet tatt inn som en fast del av rutinen ved fødsler. En svensk studie har vist at det er gunstig at kvinnene føder i sideleie, og at en fødestilling hvor jordmødrene har god oversikt over vevet er en klar fordel. Derfor er det tatt inn som en del av det forebyggende arbeidet på Ullevål. Før fødselen informeres fødekvinnene om at sykehuset har et fokus på forebygging av rifter, at jordmoren kommer til å be henne om å ikke presse ut babyen men heller puste den ut, og at det vil komme en jordmor til inn på fødestuen helt på slutten.

 

– Jordmødrene skal kommunisere tettere med kvinnen, og vi ønsker å drøye den helt siste fasen av fødselen noe. På avdelingen har vi også endret holdning til å klippe. Vi har stilt spørsmål ved om antallet klipp har gått opp. Det har nok økt noe, men ikke mye, forklarer Anne Elisabeth Bjerkreim.

 

– Er det noe fødekvinnen kan gjøre selv?

 

– Det eneste det er faglig bevist at kvinnen selv kan gjøre for å forebygge rifter, er å massere perineum. Dette gjøres daglig fra om lag uke 35, med litt olje på fingrene. I tillegg bør fødekvinnene være innstilt på at det kan ta noe tid fra babyens hode er synlig i åpningen og til det er ute. Hodet skal ikke komme hurtig og ukontrollert ut, men skli sakte og kontrollert. Hvis kvinnen klarer å bli med på å puste ut babyen fremfor å presse, kan mye være vunnet, anbefaler jordmoren.

 

PS! For ordens skyld legger vi til at mange kvinner ikke får rifter i det hele tatt og mange bare ubetydelige rifter.

  

Bildet er kun ment som en illustrasjon.

 

Alt om fødselen

 

Forbered deg til fødselen

 

Fødselens faser

 

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDet skal barnet hete!
Neste artikkelFor dyrt å redde premature
DEL