Solberg-regjeringen la 12. oktober fram sitt siste forslag til statsbudsjett. Her er en oversikt over ting som betyr noe for deg som er gravid eller har barn.

Sist oppdatert: 12. oktober 2021

Med et nært forestående regjeringsskifte, er det ikke den nye regjeringens prioriteringer som kommer fram i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram tirsdag 12. oktober. Statsbudsjettet for 2022, som i en uhøytidelig veiing på VG-TV ble målt til hele 15 kilo, er det siste forslaget til statsbudsjett Erna Solbergs regjering legger fram. Så gjenstår det å se hva som skjer når Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overtar.

Her har vi samlet noen av punktene i statsbudsjettet som vil kunne få betydning for deg som venter eller har barn.

Bioteknologiloven – penger til å gjennomføre endringene
Regjeringen foreslår 225 millioner kroner til å dekke kostnader knyttet til tidlig ultralyd, endret aldersgrense fir fosterdiagnostikk (inklusiv NIPT) og assistert befruktning med eggdonasjon. Tiltakene følger av endringer i bioteknologiloven og oppfølging av vedtak fra Stortinget.

Foreldrepenger – selvstendig uttaksrett til far
Regjeringen foreslår 73 millioner kroner for å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger åtte uker med foreldrepenger, uavhengig av mors aktivitet under uttaket.

Endringene skal gjelde for barn født etter 2. august 2022. Fra 2. august 2024 skal far kunne ta ut ti uker uavhengig av mors aktivitet.

Barnehagelærere
Regjeringen ønsker å legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen i barnehagene, og setter av 120 millioner til dette i statsbudsjettet for 2022. Regjeringens ambisjon er at 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025. I dag er det 43 prosent av barnehageansatte som er barnehagelærere.

Makspris i barnehage
Ifølge NRK foreslås det i statsbudsjettet at maksprisen i barnehage økes fra 3230 kroner til 3315 kroner.

Støtte barn og unge etter covid-19-pandemien
Regjeringen foreslår å bevilge 240 millioner kroner til tiltak for å støtte barn og unge som følge av konsekvenser av covid-19-pandemien i skole og barnehage. Midlene kan blant annet brukes til tiltak for å støtte den faglige og sosiale utviklingen for barn og unge og til bedre oppfølging av sårbare barn.

Mer bostøtte til familier
Ifølge en pressemelding sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup at flere skal få hjelp til å håndtere boutgiftene sine. Regjeringen er opptatt av at alle skal ha et trygt og godt sted å bo, og bostøtten er en viktig ordning for mange. I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen å styrke bostøtten med 71 millioner kroner, til rundt 3,1 milliarder kroner totalt. Forslaget er en del av samlet innsats mot barnefattigdom.

Forslaget vil bidra til at rundt 17.000 eksisterende mottakere i gjennomsnitt vil få 3.800 kroner høyere bostøtte per år. I tillegg vil om lag 1100 nye husstander få i gjennomsnitt 8600 kroner per år.

Utvidet foreldrefradrag
Regjeringen foreslår å utvide foreldrefradraget. De to øvre grensene i foreldrefradraget erstattes av én øvre grense på 25.000 kroner som gjelder for hvert barn. Omleggingen skal bidra til å styrke småbarnsfamilienes økonomi. Finansminister Jan Tore Sanner sier i en pressemelding at de ser at flere barn vokser opp i familier med lav inntekt. Ved å øke foreldrefradraget reduseres familiens utgifter til pass og stell av barna, på viktige arenaer for lek og læring, som barnehage og SFO.

Foreldrefradrag gis for utgifter til pass og stell av barn under 12 år. I 2021 gis 25.000 i fradrag for det første barnet og 15.000 kroner for hvert barn utover det første. For barn med særskilte behov kan det gis avdrag også etter fylte 12 år. Regjeringen foreslår nå altså å erstatte de to satsene i foreldrefradraget med én sats som gjelder for hvert barn. Sammenlignet med reglene for 2021, vil økningen i foreldrefradraget innebære en skattelette på om lag 2200 kroner for hvert barn utover det første.

Midler til barnekoordinator
Som en del av Likeverdesreformen vil regjeringen sikre at familier som har eller venter barn med behov for sammensatte tjenester får en barnekoordinator. Mange familier med barn med behov for et sammensatt tjenestetilbud opplever manglende koordinering og et tjenestetilbud som ikke henger sammen. Dette kommer på toppen av å ha store omsorgsoppgaver. Regjeringen foreslår at den lovfestede retten til barnekoordinator trer i kraft fra 1. august 2022.

– Foreldre skal slippe å måtte kjempe mot systemet og bruke verdifull tid på å finne fram i skjemaveldet. Vi gjør dette for at foreldre skal kunne være mer foreldre, og bruke mindre tid på å administrere offentlige tjenester, sier barne- og familieminister Olaug Bollestad i en pressemelding.

Flere tiltak for å hjelpe barn og unge
Regjeringen foreslår flere satsinger som skal hjelpe barn og unge i lavinntektsfamilier, slik at de kan inkluderes på flere arenaer. Dette inkluderer blant annet:
– En nasjonal utrulling av ordningen med fritidskort – slik at barn og unge kan få dekket deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter. (fra året barnet fyller 6 år og til året det fyller 18 år)
– Flere barn og unge skal få tilbud om ferie- og fritidsaktiviteter, åpne møteplasser og skoleloser.
– Skoler og barnehager skal få midler slik at de er i bedre i stand til å følge opp barn og ungdom har tapt faglig og sosial læring på grunn av langvarige smitteverntiltak.
– Flere barn og unge skal kunne få tilbud om gratis SFO.
– Styrking av bostøtte.

Barnevern
I forbindelse med barnevernsreformen, som trer i kraft i januar 2022, foreslår regjeringen satsinger for å få et bedre barnevern. Det blir blant annet økte kompetansekrav til for ansatte i barnevernet. Reformen inneholder blant annet kvalitetstiltak og endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune, noe som vil gi kommunene større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Barne- og familieminister Olaug Bollestad sier i en pressemelding at målet er at flere barn skal få riktig hjelp til riktig tid, og at tjenestetilbudet i økt grad skal tilpasses lokale behov.

Faglig og økonomisk ansvar for fosterhjem flyttes fra Bufetat til kommunen. Dette innebærer blant annet at all oppfølging og veiledning til fosterhjemsfamilien etter at barnet har flyttet skal gjøres av kommunen.

Styrking av familievernet
Regjeringen foreslår 31 millioner kroner til familievernet. Familievernet er en statlig, landsdekkende spesialtjeneste som gir behandling og rådgivning til familier. Fagfeltet for familievernet er familieproblemer og familierelasjoner, og tjenesten skal bidra til bedre relasjoner i familien og til å finne gode løsninger for barna.

Familievernet har hatt økt pågang gjennom pandemien, og midlene skal bidra til at tjenesten kan hjelpe flere.

Etablering av barnehus for samiske barn
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å etablere et eget barnehus for samiske barn. Dette for å sikre at samiske barn får et tilbud tilpasset eget språk og kultur, og et barnehus som er særlig tilrettelagt barn i samisk kjerneområde. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier i en pressemelding at voldsutsatte samiske barn skal få samme hjelp som alle andre barn i Norge.

Livmorhalsscreening – hjemmetester
Regjeringen ønsker at flere skal delta i Livmorhalsprogrammet, slik at færre kvinner på sikt utvikler livmorhalskreft. Det foreslås derfor å gi 20,5 millioner i 2022 for å dekke oppstarts- og utviklingskostnader ved innføring av tilbud om hjemmetest til kvinner som har falt ut av Livmorhalsprogrammet. Hjemmetester skal ifølge en pressemelding tilbys kvinner som ikke har testet seg på 8-10 år.

Særfradraget for enslige forsørgere
Særfradraget for enslige forsørgere justeres med anslått prisvekst.

Foreldretvister
Regjeringen foreslår 3,5 millioner kroner til økt kontroll med og kvalitet på sakkyndig arbeid i foreldretvister.

Vold og overgrep
Regjeringen foreslår 8 millioner kroner til lavterskeltilbud til barn og unge som står i fare for å utvikle problematisk eller skadelig seksuell atferd.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?