Kjenn dine rettigheter i arbeidslivet!

Hvordan søker jeg om tilrettelegging/omplassering?
Er du arbeidstaker og ønsker tilrettelegging eller omplassering, kan du gå til Arbeidstilsynets "Skjema for omplassering/tilrettelegging ved graviditet".

Skjemaet har tre deler:
Del 1: Melding om behov for tilrettelegging/omplassering ved graviditet
Fylles ut av lege/jordmor
Del 2: Arbeidsgivers tilbakemelding om mulighet for tilrettelegging/omplassering
Fylles ut av arbeidsgiver
Del 3: Eventuell søknad til NAV med krav om svangerskapspenger
Fylles ut av kvinnen

Lege/jordmor fyller ut sin del av skjemaet, og så tar du det med til arbeidsgiveren din.

Hvis arbeidsgiveren din ikke kan omplassere deg, skal arbeidsgiveren fylle ut sin del av skjemaet før du sender det til NAV.

Se veiledning fra NAV om hvordan du søker om svangerskapspenger.

Hvis arbeidsgiver utbetaler full lønn i den perioden du har rett til svangerskapspenger, regnes avkrysning om dette på blanketten "Inntektsopplysninger for arbeidstaker" – NAV 08-30.01 som søknad om refusjon fra folketrygden. For at arbeidsgiveren din skal få full refusjon, må du i tillegg søke om svangerskapspenger til rett tid.

Hva gjør jeg dersom arbeidsgiveren ikke vil legge til rette?
I utgangspunktet kan du omplasseres til alle andre oppgaver som ikke setter din eller fosterets helse i fare. Her kan arbeidsgiveren bruke sin såkalte styringsrett. Dersom du opplever at arbeidsgiveren din ikke følger opp rettighetene dine, kan du kontakte tillitsvalgte i fagforeningen eller HMS-ansvarlig på arbeidsplassen. Å legge til rette for gravide er ingen frivillig sak, det er en del av omsorgsplikten til arbeidsgiveren. Å ikke legge til rette, er et brudd på arbeidsmiljøloven. I tillegg er det misbruk av en fin mulighet for å gi tilfredse arbeidstakere som har lyst til å komme tilbake etter permisjonen.

Krav på svangerskapspenger/foreldrepenger?
I noen tilfeller lar ikke tilrettelegging eller omplassering seg gjøre, og da finnes det spesialordninger. Dersom du er frisk, men har en jobb som lege og/eller jordmor mener kan utgjøre en risiko for skade på fosteret, kan du ha rett på svangerskapspenger. Dette kan gjelde dersom du arbeider med kjemiske stoffer, fysisk slitsomt arbeid, arbeid som medfører stor stressbelastning eller ved psykososiale forhold på arbeidsplassen.

Du må ha vært i arbeid i minst fire uker for at du skal ha rett til svangerskapspenger. Inntekten din må på årsbasis utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (per 1. mai 2023: 1G=kr 118.620 , så 1/2 G er pr.1.5.2023 kr 59.310) Du kan få svangerskapspenger fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet, og fram til tre uker før du har termin. Du eller arbeidsgiveren kan søke om å få lønnen din tilbakebetalt ved slikt fravær. Etter det får du foreldrepenger, hvis du har opptjent rett til det.

Ordningen gjelder også for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Svangerskapspenger
I tillegg må du som arbeidstaker sette fram eget krav om svangerskapspenger til rett tid. Det gis ikke ytelser for lengre tid tilbake enn tre måneder før du søker. Dersom kravet settes fram senere, blir utbetalingen redusert. Søknaden sendes til ditt lokale NAV-kontor.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, må du bruke dette skjemaet.

Du må beskrive forholdene ved arbeidssituasjonen din som du mener innebærer risiko for fosteret. Samtidig må du gi en vurdering av mulighetene for å tilrettelegge arbeidet slik at den risikofylte situasjonen opphører.

Les også:

Svangerskapspenger eller sykmelding?

Har du hørt om svangerskapspenger?

Hvor mye utgjør svangerskapspengene?
Svangerskapspenger er skattbar inntekt. De betales ut én gang pr måned. Det gis ikke stønad for inntekt over seks ganger grunnbeløpet, per 1. mai 2023 tilsvarer det 711.720 kroner. Hvis du kan redusere arbeidstiden og fortsatt være i jobb, kan du få graderte svangerskapspenger.

Er du arbeidstaker regnes svangerskapspengene dine vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før du får svangerskapspenger. Dette gjelder både hvis du er fast ansatt eller har varierende arbeidsperioder eller inntekter. Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de 3 siste månedene, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.

Er du selvstendig næringsdrivende blir svangerskapspengene dine vanligvis beregnet til gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene. Er virksomheten eller arbeidssituasjonen din varig endret, kan inntekten du har når du starter med svangerskapspenger brukes istedenfor. Inntekt over seks ganger grunnbeløpet i folketrygden tas ikke med i beregningen

Må jeg opplyse om graviditet på jobbintervjuet?
Dersom du søker på ny jobb, har du ikke plikt til å opplyse at du er gravid eller planlegger å bli det. Dersom den aktuelle arbeidsgiveren spør deg om dette, kan du avstå fra å svare. Likestillingsombudet er svært opptatt av at gravide ikke skal diskrimineres i en arbeidslivet, og utfordrer kvinner til ikke å snakke om familieplanlegging og graviditet på arbeidsintervju.

Her kan du lese en oppsummering om forbudet mot forskjellsbehandling i arbeidslivet på grunn av graviditet og fødselspermisjon. (Skrevet av Likestillings- og diskrimineringsombudet)

Her står det blant annet at:
Spørsmål om graviditet, adopsjon eller familieplanlegging i ansettelsesprosessen, uavhengig av søkerens kjønn, er lovstridig og skal også regnes som direkte forskjellsbehandling etter § 4 tredje ledd, jf. likestillingsloven § 3 andre ledd nr. 2.

Les også:

Gravid jobbsøker

Rettigheter i forhold til oppsigelse
Du kan ikke sies opp fra jobben med den begrunnelse at du er gravid, men du kan bli sagt opp av andre grunner, som nedskjæringer i bemanningssituasjonen ved bedriften. Er du i permisjon, under hele eller deler av oppsigelsesperioden, vil den ikke begynne å løpe/løpe ferdig før permisjonstiden din er over. Heller ikke i prøvetiden er svangerskap en gyldig grunn til oppsigelse. (Arbeidsmiljøloven § 15-9: Oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon)

Du har rett på å få tilbake samme stillingen etter permisjonstiden er over. Se Likestillingsloven §33: Arbeidstakers rettigheter ved foreldrepermisjon.

Les også:

Oppsigelsesvern ved graviditet og permisjon

Hva med barnets far/partner?
Ifølge Arbeidsmiljølovens paragraf 12-3, har barnets far rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødselen, for å bistå moren. Bor ikke foreldrene sammen, kan retten til permisjon gis til en annen person som vil bistå moren. Denne permisjonen kalles omsorgspermisjon.

Også adoptiv- og fosterforeldre har rett til to uker omsorgspermisjon når de overtar omsorgen for barnet. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller ved adopsjon av barn som er over 15 år.

Ifølge lovtekst om foreldrepenger er det ikke selvsagt å få lønn for de to ukene far kan være hjemme i forbindelse med fødselen. Om bedriften utbetaler lønn eller ikke, kommer an på bedriftens retningslinjer og hvilke avtaler far har med bedriften.

Ansatte i staten har derimot krav på full eller forholdsmessig lønn disse to ukene. Les mer i Hovedtariffavtalen i staten §19-3.

Når far/medmor har fedrekvote/medmorskvote, får han/hun foreldrepenger beregnet ut fra sin inntekt. Fra 2. august 2022 kan inntil to uker av fedrekvoten/medmorskvoten tas ut i forbindelse med fødsel, det vil si fra to uker før termin og til seks uker etter at barnet er født.

Aktuelle lover og skjema
Det er flere lover som omtaler graviditet i arbeidslivet:

• Forskrift for forplantningsskader og arbeidsmiljø § 9, 10, 11 og 12. Dersom omplassering ikke er mulig, må dette dokumenteres ref. denne forskriftens §§ 12.4.
• Folketrygdloven § 14-4: regelverk om svangerskapspenger

Les mer på www.arbeidstilsynet.no
Du kan også ringe Arbeidstilsynets svartjeneste tlf. 73 19 97 00, eller kontakte Arbeidstilsynet på andre måter.
Aktuelle skjema finner du på www.nav.no

Les også:

Fødselspermisjon og foreldrepenger – hva har dere krav på?

Kilder:
www.nav.no
www.arbeidstilsynet.no
Likestillingsloven
Arbeidsmiljøloven