Noen uker inn i svangerskapet har de fleste utallige tanker og spørsmål rundt graviditeten. For mange føles den første kontrollen som en aldri så liten milepæl. Endelig skal graviditeten bekreftes av en lege eller jordmor!

Dere vil få mulighet til å stille mange spørsmål, samtidig som lege eller jordmor ønsker å finne ut mest mulig om den gravide for å tilpasse videre oppfølging best mulig. Svangerskapskontrollen kan også være en fin måte for far å være inkludert i svangerskapet.

Etter dagens basisprogram for svangerskapsomsorg er første kontroll plassert omkring uke 8 til 12. De første 10-12 ukene er den mest risikofylte perioden av graviditeten og derfor legges den første kontrollen mot slutten av denne perioden.

Les også om hva som skjer uke for uke

I et normalt svangerskap vil kontroll foregå hos fastlege, jordmor eller på helsestasjon. Dere kan selv velge om dere ønsker oppfølging av både lege og jordmor. Svangerskapskontrollene er gratis. Dersom det oppstår tilstander som krever videre undersøkelser hos spesialister er også disse gratis.

Første kontroll

Det er mye som skal sjekkes på den første kontrollen, og det å kartlegge tidligere sykdomshistorie er viktig. Du vil bli sjekket for eventuelle urinveisinfeksjoner, og hyppigheten av disse. Hvis urinveisinfeksjon påvises er det viktig å finne ut hvilken antibiotika som bør brukes, og derfor testes også urinen for bakterier. Videre vil urinen bli kontrollert for protein/eggehvite. Det er ikke uvanlig at litt protein forekommer i urinen, blant annet kan det komme fra utflod. Unormalt mye protein kan være et tegn på svangerkapsforgiftning. Sukkeret i urinen vil også bli målt, og et høyt innhold kan være et tegn på svangerskapsdiabetes. Hvis dette er tilfellet trenger man videre undersøkelser.

Les også: Har du fått riktig termin?

Etter uke 12 (nye rutiner) tas det blodprøver for å bestemme blodtype og antistoffer, blodprosent/hemoglobin, røde hunder, HIV og syfilis. Dersom lege eller jordmor mener det er behov for det, tas det også prøver for å se om du har Hepatitt B og C. Finnes det andre sykdommer, psykiske problemer eller andre sosiale forhold som kan få innvirkning på graviditeten er det viktig å dele dette på kontrollen. Eksempler på dette kan være spiseforstyrrelser, vold, fysisk/psykisk trakassering og (seksuelle) overgrep, bekymringer, redsel for å føde eller sykehusskrekk.

Både vekt og høyde måles på den første kontrollen. Hvis du ikke ønsker å bli veid av lege eller jordmor kan du veie deg selv hjemme, og notere vekten på helsekortet. Husk at ved rutinemessig veiing er det viktig å bruke den samme vekten hver gang. Ved første kontroll beregnes også din BMI (body mass index/kroppsmasseindeks).

Blodtrykket sjekkes også. Dette gjøres for å vurdere den gravides risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning, men også for å finne de som allerede har et høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er ofte det eneste tidlige tegnet på alvorlig sykdom, og blodtrykket sjekkes derfor på samtlige kontroller.

Enkelte funn kan påvirke behovet for videre kontroller, så det er sterkt anbefalt å ta blodprøver. For de som vegrer seg for blodprøver er det viktig å huske på at de som tar disse prøvene gjør det daglig og har mye erfaring med pasienter som ikke er glad i sprøyter.

Du vil også bli spurt om dine røyekvaner, og informert om faren barnet utsettes for ved eventuell røyking. Videre vil arbeidsforhold bli diskutert. Arbeidsplassen er en stor del av miljøet ditt, og kan påvirke både din og fosterets helsesituasjon under graviditeten. Også kostholdsvaner, trening og alkohol kan være aktuelle tema.

Lege eller jordmor vil også orientere deg om svangerskapsomsorgen i kommunen, trygderettigheter og ultralydundersøkelsen som blir tilbudt i uke 17-20. Også eventuelle tidligere svangerskap og fødsler, ulike fødetilbud der du bor, fødselen og partnerens rolle under fødselen er tema som kan bli tatt opp.

Ved første konsultasjon får du et helsekort, der jordmor eller lege noterer ned resultater fra prøver og undersøkelser. Dette kortet blir du bedt om å ta med til senere kontroller, og du må også ta med kortet på fødeavdelingen når du skal dit. Oppbevar alltid blodprøvesvarene fra kontrollene sammen med helsekortet.

Les også:
Video: Helsekort for gravide – en guide

Helsekortet – din egen svangerskapsjournal

Hvor ofte skal jeg til kontroll?

Første kontroll: uke 8 – 12
Andre kontroll: uke 18 – 20 Rutineultralyd i svangerskapet
Tredje kontroll: uke 24
Fjerde kontroll: uke 28
Femte kontroll: uke 32
Sjette kontroll: uke 36
Syvende kontroll: uke 38
Åttende kontroll: uke 40
Niende kontroll: uke 41 (forgår på sykehuset, ikke ute i svangerskapsomsorgen. Der gjøres en overtidskontroll med ultralyd, der det sjekkes mengde fostervann, gjennomstrømming i navlesnor og vektsestimering)

Ofte stilte spørsmål om svangerskapskontroll

Nedenfor (under reklamen) finner du en rekke spørsmål med svar angående svangerskapskontroller.

Les mer om hva som skjer på hver enkelt kontroll

Når får jeg høre fosterlyden?

– Med spesielle apparater kan du høre fosterlyden allerede i uke 8-10. For å høre fosterlyden utvendig må man vente litt lenger. Livmoren må ha kommet seg opp av bekkenet og fosteret må ligge i rett posisjon for å høre lyd ved hjelp av dopplerapparat. Med dopplerapparatet kan en høre hjertelyden fra cirka 12-15 uker.

– Ved hjelp av jordmorstetoskop kan fosterlyden høres fra uke 21. Det er vanlig å lytte til fosterhjertelyden ved hver kontroll fra uke 22-24.

Er svangerskapskontroller gratis?

– Ja. Basisomsorgen i svangerskapet er gratis. Alle undersøkelser innunder det offentlige svangerskapstilbudet er gratis for den gravide. 6-ukers kontrollen etter fødsel er også gratis. Dersom det oppstår komplikasjoner som krever videre undersøkelser av spesialist under svangerskapet er også dette gratis.

Må jeg ha en gynekologisk undersøkelse?

– Det anbefales ikke rutinemessige, gynekologiske undersøkelser. Celleprøver tas helst utenom svangerskapet. Hvis det er nødvendig å ta celleprøve fra livmorhalsen, eller du bør testes for klamydiainfeksjon, får du tilbud om en undersøkelse. Du bør testes for klamydia dersom du er under 25 år og/eller har hatt flere seksualpartnere.

Jeg har et anstrengt forhold til vekt – må jeg veies? Kan jeg veie meg hjemme?

– Å følge vekten i svangerskapet er viktig. Det blir et verktøy for å følge kosthold og levevaner samt identifisere mulig risikomomenter i svangerskapet. Over- og undervekt kan medføre problemer i svangerskapet og trenger derfor spesiell oppfølging. Du kan gjerne veie deg hjemme og notere vekten på helsekortet.

Les også: Er det greit å veie gravide?

Vil legen kjenne på magen min?

– Legen vil kjenne på magen din for å vurdere fosterleie. Ved hjelp av Leopolds fire håndgrep undersøkes den gravide magen systematisk fra cirka uke 30. Lege eller jordmor kan med denne undersøkelsen fint ut hvilken vei ryggen ligger, om det er hodet eller setet som ligger ned, og om det er festet i bekkeninngangen. Det er spesielt viktig å finne rett leie i uke 36.

Moren min forteller om brystundersøkelser, gjør de det enda?

– Det er ingen grunn til å undersøke brystene rutinemessig under svangerskapet. Brystenes størrelse eller utseende har ingen betydning for amming.

Bør jeg si i fra om overgrep, omskjæring, tidligere spiseforstyrrelser osv?

– Overgrep bør man alltid si i fra om. Jordmor og lege kan hjelpe deg med kontakter hvis du vil snakke med noen, samt at det gjør det lettere å forstå dine reaksjoner på undersøkelser og fødsel.

– Omskjæring bør identifiseres tidlig. Vurderinger i svangerskapet i samarbeid med fødestedet gir mulighet for å planlegge hvor og hvordan fødselen bør skje.

– Både tidligere spiseforstyrrelser og andre lidelser bør sies i fra om. Det er viktig for lege og jordmor å danne seg et helhetlig bilde av deg for å best kunne hjelpe og støtte deg gjennom graviditeten.

Vil min kroniske sykdom ha noe å si for kontrollene?

– Enkelte kroniske sykdommer medfører at du ikke kan inngå i den normale svangerskapsomsorgen. Du bør da følges opp via et samarbeide mellom lege/jordmor og en spesialist innen den sykdommen du har.

Er det noen som har krav på flere kontroller enn vanlig?

– Den vanlige svangerskapsomsorgen er ment for ”normale” kvinner uten risikosvangerskap. Dersom du har sykdommer eller om det oppstår komplikasjoner under graviditeten vil du ofte få flere kontroller enn vanlig.

Hvis jeg vil gå annenhver gang til lege og jordmor, må jeg selv ordne dette?

– Det er dessverre ingen automatikk i dette, så om ønskelig må det ordnes selv. Henvend deg til helseavdelingen i din kommune for å komme i kontakt med en jordmor. Det er kvinnens valg hvor hun vil gå, enten det er bare til lege eller bare til jordmor – eller i kombinasjon.

Ordner legen med bestilling av ultralyd?

– Etter den første svangerskapskontrollen vil legen summere din tidligere sykdomshistorie, identifisere risikofaktorer, for så å sende en henvisning til rutineultralydundersøkelse. Du blir vanligvis innkalt til ultralyd i uke 17-19, og du får brev i posten om sted og tidspunkt. Du kan selv ta kontakt med avdelingen for å endre tidspunkt for ultralyd, men det er ikke alltid mulig å gi deg et nytt tidspunkt.

Les også: Hva skjer på ultralydundersøkelsen?

Tidlig ultralyd – hva er det?

Dette er vanlig for å fastslå at barnet lever (ved blødninger), eller for å se hvor langt svangerskapet har kommet – dersom det er tvil om det. Det er også vanlig ved assistert befruktning når man vil sjekke at overføringen har gått bra, og at egget har festet seg. Når man har sett et bankende hjerte på ultralyd, er risikoen for spontanabort redusert til mindre enn 20 prosent.

Gravide som tilhører risikogrupper kan også få tilbud om en ultralydundersøkelse (fosterdiagnostikk) rundt 12. uke.

Kan man betale seg til tidlig ultralyd?

– Det finnes flere private tilbud om tidlig ultralyd. Hvis du velger å dra på tidlig ultralyd bør du være svært nøye med å velge en som har rett kompetanse og riktig utstyr. Velg helst en spesialist i svangerskap med spesiell kompetanse i tidlig ultralydundersøkelser.

Hvem kan få tilbud om tidlig fosterdiagnostikk?

  • kvinner som vil være over 38 år ved termin (forventet tidspunkt for fødsel)
  • kvinner og par som tidligere har fått et barn med en kromosomforandring, for eksempel Downs syndrom
  • par hvor en av partnerne er bærer av en translokasjon; en omstokking av kromosommaterialet
  • kvinner og par som tidligere har fått et barn med nevralrørsfeil (ryggmargsbrokk eller manglende hjerne), eller kvinner som bruker medikamenter som kan gi risiko for dette (slik som noen epilepsimedisiner)
  • kvinner og par som har risiko for å få et barn med en alvorlig arvelig sykdom, for eksempel fordi de har et barn fra før med en arvelig sykdomDet kan også være dersom foreldrene er bærere av en alvorlig sykdom som de har høy risiko (25-50 prosent) for å overføre til barnet, f.eks. spinal muskelatrofi, metakromatisk leukodystrofi, Spielmeyer-Vogt og andre arvelige stoffskiftesykdommer
  • kvinner og par som fra tidligere har et barn som har spesielt stort behov for omsorg eller pleie
  • andre spesielle grunner eller omstendigheter, for eksempel at kvinnen/ paret har gjennomgått en senabort

Kilder: Helsenorge.no, Bioteknologirådet

Kilder: 
Helsenorge.no
Svangerskapsboken Gravid
Bioteknologirådet
Jordmor Grethe R. Teigen, Mamastork

Hva synes du om artikkelen?