Et svangerskap kan for noen bli starten på veien ut av spiseforstyrrelsen. Andre opplever at spiseforstyrrelsen gjør graviditeten ekstra utfordrende. – Jeg vil oppfordre kvinner som sliter med spiseforstyrrelser til å si fra til lege og jordmor hva de sliter med, sier Bente Sommerfeldt, faglig direktør ved Villa Sult.

Sist oppdatert: 23. september 2019

En graviditet betyr store forandringer – både fysisk og psykisk. Et nytt lite liv vokser i magen, kroppen endrer form og mange opplever å bli mer følsomme. Med et allerede anstrengt forhold til sin egen kropp og mange vanskelige følelser, kan svangerskapet bli ekstra utfordrende for en del kvinner med spiseforstyrrelser.

Én til myte om kvinner og spiseforstyrrelser:
Kvinner med alvorlig undervekt kan ikke bli gravide. Dette stemmer ikke. Dersom de får menstruasjonen tilbake, har de like stor sannsynlighet som andre til å bli gravide.

Kilde: Bente Sommerfeldt

– Det eksisterer et par myter om kvinner og spiseforstyrrelser. Én av dem er at en kvinne med spiseforstyrrelser blir frisk bare hun blir gravid. Det stemmer slett ikke alltid, sier Bente Sommerfeldt. Hun er spesialist i klinisk psykologi og faglig direktør ved Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser.

– At en kvinne har et lite barn i magen som hun må ta hensyn til, kan redusere symptomene på spiseforstyrrelsen. Men det er også gravide som opplever at symptomene trappes opp. De beskriver at kroppen forandres – uten at de har kontroll over det som skjer. De ønsker å gjenvinne kontroll over kroppen, forteller Sommerfeldt.

Utfordringene er ofte knyttet til mat, vekt og tall. På svangerskapskontrollene blir kvinnene veid, det snakkes blant annet om kosthold og trening. Det kan føles vanskelig å skulle passe inn i en kurve.
– Et tema som går igjen hos en med spiseforstyrrelse er ønsket om å være bra nok og god nok. En vil gjøre alt på riktig måte – helst perfekt. Da kan det være fristende å ikke si ifra om at en sliter, sier Sommerfeldt.

Ulike typer spiseforstyrrelser:
Det er tre hovedformer spiseforstyrrelser: anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspising. Du finner utfyllende faktaboks med kjennetegn nederst i artikkelen.

Større fokus på levevaner på svangerskapskontrollene
Leder i Jordmorforeningen, Kari Aarø, sier til Babyverden at de nye retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2018 har større fokus på levevaner.
– Det ligger derfor til jordmors oppgave å spørre om disse temaene, men det er nok ulikt fra jordmor til jordmor hvordan hun spør, sier Aarø.

– Med dagens fokus på kropp, merker dere at det er en del som sliter med spiseforstyrrelser?
– De tilbakemeldingene vi får fra jordmødre er at de sjelden har inne kvinner med spiseforstyrrelser, men det kan jo være at vi ikke er gode nok til å oppdage det, sier Aarø.

– Hva vil du si til kvinner som selv vet at de sliter, men synes det er vanskelig å ta dette opp med jordmor?
– Vi jordmødre skal være en støtte for den gravide  – uansett hva hun har av utfordringer. Du kan trygt snakke med jordmor om dette, så kan dere sammen lage et opplegg som passer for deg, sier Aarø.

Ikke vær redd for å spørre
Bente Sommerfeldt sier at mange skjuler problemet sitt i møte med helsepersonell. Hun mener det mangler mye kompetanse om gravide og spiseforstyrrelser.

– De siste årene har en blitt mye flinkere på problematikken rundt svangerskaps- og fødselsdepresjon. Det hadde vi trengt også når det gjelder spiseforstyrrelser. Jeg tenker at det handler om å ha en nysgjerrig holdning og prøve å forstå hvordan det virker inn. En misoppfattelse er at dersom en spør noen om de sliter, kan en gjøre vondt verre. Men jeg mener det handler om å skape tillit, sier hun.

– Stiller lege eller jordmor et direkte spørsmål, kan det godt være at kvinnen svarer nei første gang. Men det er ikke farlig å spørre. Når kvinnen går hjem fra kontrollen, kan det hende at hun tenker at hun egentlig burde svart ja. Da blir det kanskje lettere å åpne opp for følelsene neste gang, sier Sommerfeldt.

Vanskelig med fokus på mat og kropp
Som nevnt tidligere kan kropp og kosthold være vanskelige tema.
– Noen synes det er vanskelig å skulle veies, og nekter å gjøre det. De blir for opptatt av tallene. Har de for eksempel gått opp to kilo, kan de føle at de bør slanke seg litt. Og får de beskjed om å spise sunt og trene, kan det hende at kvinner med allerede strenge kost- og treningsregimer tenker de må bli enda flinkere. Møter en noen med anoreksi eller bulimi, kan det hende at det beste rådet er å oppfordre til begrensing av aktiviteten, sier Sommerfeldt.

Gravide som er overvektige før de ble gravide, blir i generelle retningslinjer anbefalt å gå mindre opp i vekt enn kvinner som er normalvektige.
– Det kan være veldig vanskelig for en kvinne som sliter med overspising å få beskjed om at hun må passe på at hun ikke går for mye opp i vekt. Kvinner som sliter med overspising, spiser kanskje enda mer når de er gravide, sier Sommerfeldt.

Kvinner som pleier å kaste opp for å kvitte seg med maten, tenker kanskje at det ikke gjør så mye om de ikke slutter med det.
– De tenker at det ikke gjør så mye om de fortsetter med provosert oppkast også mens de er gravide, for det er jo så mange som er kvalme og kaster opp i svangerskapet. Noen kan da tenke at det ikke kan være så farlig om de også kaster opp, sier Sommerfeldt.

Noen blir bedre i svangerskapet og dårligere etterpå
Mens noen tviholder på alt de kan kontrollere, er det andre som kjenner at graviditeten er en tid hvor de endelig kan gi slipp på kontrollen.
– De synes det er en lettelse å slippe å være så strenge hele tiden. Kanskje spiser de ting de ellers ikke har tillatt seg, og tenker at de heller kan stramme inn etter fødsel, sier Sommerfeldt. Dermed blir symptomene kanskje sterkere etter at barnet er født, fordi de ”vil ha kroppen sin tilbake”.

Sommerfeldt forteller om en undersøkelse som ble gjort av kvinner først i svangerskapet, så seks måneder etter fødselen.
– Mens 5 prosent hadde et problematisk forhold til kroppen i svangerskapet, hadde tallet økt til 12 prosent seks måneder etter at de hadde født, forteller Sommerfeldt.

Andres meninger får stor betydning
Kvinner med spiseforstyrrelser er ofte ytrestyrte, og er veldig opptatt av hva andre mener. Sommerfeldt sier det kan være vanskelig når det er så mange meninger for eksempel om hvordan en gravid mage bør se ut.
– Folk kommenterer, tar på magen, påpeker endringer og er ikke så redde for å si om de synes den gravide ser stor eller liten ut. Dette kan trigge noe hos en som allerede sliter, og det kan være vanskelig å få fokus bort fra fasong og hvordan en ser ut. Kanskje tenker de at de ikke vokser slik de selv hadde tenkt de skulle, sier Sommerfeldt.

Likevel er det også noen som får et bedre syn på kroppen sin. Kanskje er de for første gang i livet stolte over magen sin, fordi det er et lite nytt liv som vokser der inne.

Hva kan gjøres for å hjelpe kvinnene?
– Det vi har sett hjelper for kvinner som sliter med spiseforstyrrelser i svangerskapet, er å bruke ultralyd mer bevisst. Kvinnene har behov for kontroll, men det går an å føle kontroll uten ytre mål som vekt. Det å se barnet jevnlig på ultralyd, gjerne i 3D, kan hjelpe kvinnene til å se utviklingen og at babyen har det bra, sier Sommerfeldt.

Hun sier det også er mulig å bli enige med jordmor og lege om å bruke målebåndet på magen mer aktivt for å se om utviklingen går som forventet ut fra kurvene.

– Jordmor må ha god tid til den gravide, være støttende og se verdien av å samarbeide med andre, som fastlegen og psykolog. Vi må sikre at den gravide føler seg ivaretatt. Tverrfaglig tilnærming og tett oppfølging er stikkordene her, sier Kari Aarø.

– Finnes det en egen oppfølgingsplan dersom kvinner forteller at de har spiseforstyrrelser?
– Ja, retningslinjene skisserer opp anbefalinger. Ved alvorlige spiseforstyrrelser skal den gravide få tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten, det vil si poliklinikken på sykehuset. Dersom spiseforstyrrelsen er mindre alvorlig, kan den gravide få tett oppfølging av lege eller jordmor i svangerskapet, sier Aarø.

Helsepersonell må være bevisste
Én ting er at helsepersonell spør etter hvordan kvinnen har det. Sommerfeldt mener en like viktig ting er at de vet hva de skal gjøre med svaret som kommer.
– Jeg mener det er mye å vinne på å være åpne og nysgjerrige for å prøve å forstå. Og en må kunne tilby støtte og hjelp. Passe på å ikke være dømmende. Når det gjelder alle målingene og tallene som det blir fokusert på i svangerskapet, handler det mye om hvordan en bruker tallene. Svangerskapet handler om mer enn å gå opp i gjennomsnitt 13,5 kilo, sier Sommerfeldt.

– Kari Aarø, du har tidligere uttalt at jordmødre ikke har vært flinke nok til å fange opp kvinner med spiseforstyrrelser. Har dere kommet et steg videre i riktig retning?
– De nye retningslinjene har gjort at jordmødre har blir mer bevisste på å ha fokus på levevaner og kosthold. Det er for tidlig å se effekten av dette, men vi håper jo at et økt fokus og mer ressurser vil føre til bedre oppfølging. Men det er helt nødvendig at jordmor har nok tid til den gravide, at jordmødrene får tid til faglig oppdatering og at den gravide får time så tidlig som mulig i svangerskapet, sier Aarø.

Hva er spiseforstyrrelser?
Spiseforstyrrelser er en gruppe psykiske lidelser med symptomer som handler om forholdet til mat, kropp og vekt.

Hovedtrekk i de forskjellige hovedformene for spiseforstyrrelser:

Anorexia nervosa:

A: Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde som resulterer i minst 15 prosent vekttap under forventet normalvekt.
B: Intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt.
C: Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form, benektelse av at vekttapet er alvorlig, eller at man sterkt knytter selvfølelse til vekt og utseende.
D: Fravær av menstruasjon hos jenter og kvinner.

Bulimia nervosa:
A: Gjentatte episoder med overspising. Overspising defineres som
1) spising innenfor et avgrenset tidsrom, innenfor hvilket matmengden er større enn det som kan oppfattes som vanlig, og
2) kontrolltap over spisingen i dette avgrensete tidsrom, slik at man føler at man ikke kan stoppe spisingen eller regulere mengden av mat.

B: For å hindre vektøkning eller for å redusere vekten brukes oppkast, avførende midler eller vanndrivende medisiner, eventuelt i kombinasjon med streng faste/slanking eller fysisk aktivitet.

C: Selvfølelse er svært knyttet til vekt og utseende.

Overspisingslidelse – «tvangsspising»
Dette er en lidelse som dreier seg om overspising uten renselse (beholder maten i kroppen). En vanlig konsekvens er overvekt.

Mens en i Norge bruker diagnostiske kriterier som Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget for anorexia nervosa og bulimia nervosa i systemet ICD-10, er ennå ikke diagnosekriteriene for overspising oversatt til norsk. Men i symptombildet er kontrollsvikt både i følelser og atferd helt sentralt. En kan se følgende tegn på et slikt kontrolltap:

A: Spiser raskere enn normalt.
B: Spiser slik at man er ubehagelig mett.
C: Spiser store mengder uten å være fysisk sulten.
D: Spiser store mengder mat i løpet av dagen uten planlagte måltider.
E: Spiser alene fordi man føler seg brydd over hvor mye man spiser, eller:
F: Føler skyld eller vemmelse eller blir deprimert etter overspising.

Kilde: Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser

Du kan lese mer om diagnosekriteriene hos Helsedirektoratet.

 

Her er noen referanser til fagartikler om temaet:
Kolko, R., P., Emery, L., Marcus, M.D. (2016). Loss of control over eating before andduring early pregnancy among community women with overweight and obesity. International Journal of Eating disorders, 50, 582-586.
Bulik, C.M., Von Holle, A., Hamer, R., Knoph Berg, C., Torgersen, L., & Magnus, P. (2007). Patterns of remission, continuation and incidence of broadly defined eating disorders during early pregnancy in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). Psychological Medicine, 37, 1109–1118.
Pettersson, C.B., Zandian, M. & Clinton, D. (2016). Eating disorder symptoms pre- and postpartum. Journal of Women’s Mental Health, 19, 675-680.
Ward, V.B. (2008). Eating disorders in pregnancy. British Medical Journal, 336, 93-6.
Reinar, L., M., Straumann, G. H., Myrhaug, H., T. & Vist, G. E. (2015). Ingen effektstudier om behandling av gravide med spiseforstyrrelse. Rapport fra kunnskapssenteret, nr 14. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Crow, S.J., Agras, W.S., Crosby, R., Halmi, K., & Mitchell, J.E. (2008). Eating disorder symptoms in pregnancy: A prospective study. International Journal of Eating Disorders, 41, 277–279.
Larsson, G. & Andersson-Ellström, A. (2003). Experiences of pregnancy-related body shape changes and of breast-feeding in women with a history of eating disorders. EuropeanEating Disorders Review, 11, 116–124.
Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68-78.

 

 

Hva synes du om artikkelen?