Det er to konkurrerende metoder for å regne seg fram til ultralydtermin i Norge. Overlege Inger Økland ved SUS har tatt doktorgrad på dette og konkludert med hvilken som er best.

Publisert: 18. januar 2012   -   Oppdatert: 9. januar 2019

– Av de to terminbestemmelsesmetodene vi har i dag, viser det seg at eSnurra er den som er mest nøyaktig. Faktisk er den statistisk sett presis helt ned på timenivå, sier overlege Inger Økland ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Prøv terminkalkulatoren

Inger Økland Foto: Svein Lunde Gabrielsen

I januar 2012 disputerte hun for doktorgraden sin om de ulike metodene for terminbestemmelse ved NTNU i Trondheim. Hun har sammenliknet 73 000 ultralydterminer som er satt ved rutineundersøkelsen med det tidspunktet fødselen faktisk fant sted.

I over 20 år hersket «Snurra» som måten man bestemte termin ved ultralyd. Mange kan nok huske den som et hjul med blåfarge som leger og jordmødre brukte. Men man ble etter hvert klar over at denne satte termindato vel sent. Så mye som opp mot fire dager for sent. I Bergen utviklet man da en ny metode som fikk navnet «Terminhjulet».

– Men da gikk man i motsatt grøft og satte termin minst to dager for tidlig, sier Økland.

På samme måte som Snurra, er Terminhjulet også avhengig av når i svangerskapet ultralydterminen blir satt, og er ifølge overlege Inger Økland mest feil etter uke 18-19.

10 kjappe: ultralyd

I 2007 kom «eSnurra» som en forbedring av den opprinnelige Snurra, og som motsvar på Terminhjulet. Denne baserte seg på 40 000 svangerskap og fødsler tilknyttet St. Olavs hospital, og er etter hvert den som brukes ved de fleste sykehus landet rundt.

Øklands resultat førte til at Helsedirektoratet i oktober 2014 kom med en anbefaling om å bruke eSnurra. Likevel har eSnurra og Terminhjulet fortsatt blitt brukt parallelt etter den tid. 

Terminhjulet brukes altså fremdeles flere steder i landet, men står sterkest i bergensområdet.

Hvorfor ulike utregningsmetoder?
En gravid vil altså kunne få en termin som er opp mot fire dager feil i en av retningene ved bruk av feil utregningsmetode. Hvorfor?

– En av de viktigste årsakene til at det ble avvik, er at de andre metodene brukte de mest normale, friske kvinnene med sikker siste menstruasjon og regelmessige sykluser. Men den forteller jo bare når disse normale friske kvinnene føder, og vi brukte den samme utregningsmetoden på alle de andre også, sier Økland.

eSnurra i hjulformat. Beregningen gjort ved ultralydundersøkelsen bruker en digital variant. Foto: Svein Lunde Gabrielsen

Populasjonsgrunnlaget for eSnurra tok opp i seg at det er mange faktorer som spiller inn på terminbestemmelsen, og inkluderte representanter fra alle gruppene gravide.

– Få gravide er helt standard som i grunnlaget for Snurra og Terminhjulet, derfor blir eSnurra riktigere for folk flest, sier Økland.

Dessuten gir ifølge Økland, eSnurra riktig termin uavhengig av når ultralydundersøkelsen skjer.

Årsaken til at Terminhjulet fremdeles brukes, mener Økland handler mye om tradisjon, men mest om prestisje. At miljøet som har utviklet metoden, kjemper for å beholde den, og at svakhetene ved Terminhjulet som nå er påvist, kanskje ikke har vært tilstrekkelig kjent i miljøet tidligere.

– Alle er tjent med at vi bruker den riktigste terminen, mener Økland.

Hvorfor problematisk?
For de aller fleste – 80-90 prosent av alle gravide – spiller det liten rolle om terminen er feil med en dag eller tre. Men står man overfor en ekstremt prematur fødsel, eller er gravid mer enn en uke etter termin, så kan termindatoen være avgjørende for behandling.

– Er man i uke 23-24 og fødselen kommer i gang kan terminen være en rettesnor for om den gravide flyttes over til et annet sykehus og om man setter lungemodningssprøyte og setter inn alle kluter for å redde babyen. Så klart er det ikke det eneste som avgjør, men vi har retningslinjer for hvilke barn som skal satses på, sier Økland.

Les om prematur fødsel og premature barn

Men det mest problematiske med ulik terminbestemmelse er overtid.

– Det har jo virkelig vært et hett tema i det siste. Men nå som Helsedirektoratet har kommet med anbefalinger slik at det er likt for alle, dukker det jo opp et paradoks – at overtiden er basert på ultralydterminen som jo er ulik mellom metodene, sier Økland.

Helsedirektoratet har anbefalt at alle gravide bør få tilbud om rutinemessig konsultasjon på sykehus 7-9 dager (40+6 til 41+1) etter ultralydtermin og settes i gang senest dag 294 (41+4).

Er terminen satt noen dager for tidlig, slik tilfellet ifølge Økland er ved bruk av Terminhjulet, blir man overtidig tidligere enn ved bruk av eSnurra.

– Da får man kunstig mange overtidige og en unødvendig belastning både for helsevesenet og den aktuelle kvinnen. Med riktig termin ville kvinnen hatt et par dager ekstra på å komme spontant i fødsel, som er det beste for både for mor og barn, sier Økland.

For det å settes i gang er ikke helt problemfritt.

– Der man må velge mellom to onder, er det klart å foretrekke. Men hvis friske gravide med friske svangerskap settes i gang på grunn av feil termin, blir det problematisk, mener Økland.

Igangsetting gjør fødselen til en risikofødsel med økt forekomst av komplikasjoner, mer overvåking og større beslag på ressursene. Det er også økt forekomst av keisersnitt i denne gruppen.

Hva med min termin?
Kanskje vet du ikke hvilken metode som ligger til grunn for din termin, og Økland mener du heller ikke skal henge deg opp i det.

– Du kan ikke bare legge på to dager på terminen hvis den er satt med Terminhjulet, for hvorvidt terminen din er riktig eller ei, er avhengig av flere ting. Du må bare forholde deg til den på samme måte som alle andre. Men sjansene for at du føder et par dager etter termindato er større, sier Økland.

Hun legger til at det må være tryggest å gå på overtid når terminen er satt med Terminhjulet fordi man da går over termin tidligere og dermed satt i gang kortere tid på overtid enn om terminen var satt med eSnurra.

Et gjennomsnittlig svangerskap varer ifølge eSnurra i 283 dager fra første dag i siste menstruasjon, men Økland advarer mot å henge seg for mye opp i selve datoen.

– Vi er ikke synske, men ultralydterminen angir toppen av en kurve. Våkner du på termindatoen og ikke har født, så er du i godt selskap sammen med de 50 andre prosentene som enda ikke har født, sier hun.

Bare 6-8 prosent av alle gravide føder på termindato, mens flertallet føder innenfor tre dager før til tre dager etter termin. Økland avliver også myten om at alle førstegangsgravide blir overtidige.

– Vi vet at en av risikofaktorene for å bli overtidig, er at man ikke har født før. Men førstegangsfødende er bare gravide et par dager lengre enn snittet, forklarer Økland.

Den beste indikatoren for om babyen kommer før eller etter termin, er om man tidligere har født før eller etter termin. Det man har gjort før, er størst sjanse for å gjøre igjen.

Mange dyrearter føder nøyaktig på termindatoen og svangerskapslengden er fast. Slik er det ikke med mennesker. Den biologiske variasjonen på svangerskapslengde strekker seg fra to uker før til to uker etter termindatoen. Og noen har fra naturens side kortere eller lengre svangerskap enn snittet.

Fødselsstatistikk 2017

Ifølge Medisinsk Fødselsregister var gjennomsnittlig svangerskapslengde i 2017 39,3 uker. Men premature fødsler trekker en del ned. 1 av 4 fødsler skjedde etter 41+0 uker.

Slik fordelte fødslene seg ut fra svangerskapslengde:

22-27 uker: 0,4 %
27-36 uker: 5,1 %
37 uker: 5,2 %
38 uker: 12,3 %
39 uker: 23,1 %
40 uker: 28,7 %
41 uker: 20,5 %
42 uker: 4,6 %
43+ uker: 0,0 %

Flest gravide fødte etter 40 ukers svangerskap i Nordland (30,3 %) og færrest i Hedmark (25,9 %).

Flest gravide fødte etter 41 ukers svangerskap i Sogn og Fjordane (25 %) og færrest i Finnmark (17,9 %).

Flest gravide fødte etter 42 ukers svangerskap i Møre og Romsdal (6,4 %) og færrest i Sogn og Fjordane (2,6 %).

Les om ultralydundersøkelse, fødselsforberedelse og når du skal reise til fødestedet

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEr det greit å veie gravide?
Neste artikkelNår både mor og barn er syke
DEL