Viktig å merke seg: Osteprodusentene i Norge og EU er påbudt å merke disse ostene laget av upasteurisert melk spesielt. Det skal stå "Framstilt av ikke-pasteurisert melk" eller "Framstilt av råmelk". Informasjonen finnes ofte i ingredienslisten.Hvorfor?Grunnen til at det advares mot disse produktene, er at de kan inneholde sykdomsframkallende mikroorganismer som Listeria.
Nyttig å vite:
Alle oster som er varmebehandlet, for eksempel på pizza, i varme sauser og så videre, er trygge når de er varmebehandlet ved over 70 grader.
Egg:
Hva?* Måseegg
Hvorfor unngå dette?Høyt nivå av miljøgifter: miljøgiftene PCB og dioksin.Egg fra andre ville fugler er ikke undersøkt, men egg fra andre typer fiskespisende fugl har mest sannsynlig også høyt nivå av miljøgifter (f.eks. ærfuglegg).* Gravide bør ikke spise rå egg importert fra land utenom Sverige og Finland, eller produkter laget med slike egg.
Hvorfor?Fare for salmonella
Lakris
Gravide bør bør ikke spise mye lakris på grunn av fare for skadelige effekter av glykyrrhizinsyre på fosteret under graviditeten. Glykyrrhizinsyre er et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten. I Finland blir gravide rådet til ikke å spise lakris. I Norge gjorde Vitenskapskomiteen for mat og miljø en risikovurdering på oppdrag fra Mattilsynet. Vurderingen ble ferdigstilt i mai 2018, og de sier her at det er usikkert hvor mye lakris som kan spises før det blir helseskadelig for fosteret. Mattilsynet opprettholder derfor advarselen om at gravide ikke bør spise mye lakris under svangerskapet.
Ingefær
Gravide og kvinner som planlegger å blir gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær. Bakgrunnen er dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.
Disse matvarene bør varmebehandles for å forebygge matbåren smitte:
* Gravide bør, ifølge Folkehelseinstituttet, ikke spise rå spirer.
Hvorfor?Spirer dyrkes gjerne i et varmt og fuktig miljø som gir gode vekstvilkår for bakterier som finnes på frøene, for eksempel Listeria. Bakterier og parasitter dør ved varmebehandling, slik at spirer som er varmebehandlet kan spises.
* Gravide bør varmebehandle importerte rå minimais, asparges og sukkererter før de spises.Hvorfor?Produktene blir tradisjonelt varmebehandlet før konsum i en rekke eksportland, og kan derfor være av en hygienisk kvalitet som ikke er forenelig med konsum uten varmebehandling.
* Gravide bør varmebehandle importerte frosne bær og retter av dette (for eksempel smoothie).Hvorfor?Skyll alltid ferske bær grundig, både norske og importerte.Unngå saus/syltetøy av ferske, rørte bær. Dette er særlig viktig for bær importert fra utlandet. Hvis ferske, norske bær serveres, bør de skylles grundig.
* Gravide bør varmebehandle importerte friske krydderurter.Tørket krydder: I matretter som ikke varmebehandles bør det bare brukes krydder som jar gjennomgått en prosess for å redusere eventuelle smittestoff. Informasjon om dette ka innhentes fra produsenten.Hvorfor?Kan inneholde salmonella og andre tarmbakterier.
* Upasteurisert fruktjuice bør ikke drikkes. Bruk bare pasteurisert juice.
Matvarer du som gravid bør være forsiktig med:
Hva?Oppskåret vakuumpakket kjøttpåleggHvorfor?Bør spises godt innenfor holdbarhetsdato på grunn av fare for bakterier/parasitter.
Hva?Gravet eller røkt fisk, for eksempel røykelaksHvorfor?Bør spises godt innenfor holdbarhetsdato, og ferskest mulig, på grunn av fare for bakterier. Rå fisk kan inneholde små mengder av bakterien listeria. Hvis bakterien får anledning til å vokse, kan bakterienivået bli for høyt.
Hva?Kaffe, te, cola og energidrikkerHvorfor?Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for negative helseeffekter hos fosteret.
I Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ble det i en studie også konkludert med at høyt inntak av koffein øker risikoen for å få barn med for lav fødselsvekt – uten at svangerskapet varer kortere. Det kan ha negative følger for barnets helse både på kort sikt og senere i livet. Flere studier har også vist veksthemmingen øker barnets risiko for overvekt og fedme senere i livet.
Maksimal anbefalt mengde koffein under graviditeten er 200 mg daglig.
Her er koffeininnhold i ulike typer kaffedrikker (pr. dl. drikke):– filterkaffe: 40 mg– pulverkaffe: 45 mg– espresso: 268 mg– svart te: 22 mg– coladrikk: 10 mg– energidrikk: 32 mg (avhengig av produkt)– kakao- og sjokoladedrikk: 16 mg
Kilde: Mattilsynet
Allergi
Det er ikke vitenskapelig grunnlag for at gravide kan forebygge allergi hos barnet ved å unngå bestemte matvarer i svangerskapet. Det er viktig at barnet får alle næringsstoffer som det trenger, så ha et variert og godt sammensatt kosthold i svangerskapet.
Medisiner
Bruker du medisiner, så sjekk med legen din om disse er trygge også i svangerskapet. Du kan også bruke tjenesten www.tryggmammamedisin.no Dette er en offentlig tjeneste som ønsker å bidra til riktig medisinbruk gjennom informasjon om medisiner, og ansvarlig er RELIS – Regionale legemiddelinformasjonssentre.
Vitaminer og næringsstoffer
Den beste måten å få i deg de vitaminene og mineralene du og barnet ditt trenger, er gjennom maten. Noen næringsstoffer er spesielt viktige for deg som er gravid, og de fleste trenger tilskudd av ett eller flere vitaminer og mineraler, og en god løsning er å ta en multi-vitaminmineraltablett daglig fra du planlegger å bli gravid – eller så fort som mulig etter at du har oppdaget at du er gravid. Du bør unngå høye doser av vitaminer og mineraler, så det beste og tryggeste er, ifølge helsenorge.no, å ta et tilskudd som inneholder omtrent anbefalt inntak av de enkelte vitaminer og mineraler.
Så tidlig som mulig i svangerskapet, og helst før du blir gravid, bør du ta tilskudd av 400 mikrogram folat per dag. Dette bør du fortsette med fram til 12. svangerskapsuke.
Det anbefales at du får i deg 10 mikrogram D-vitamin per dag; det samme som når du ikke er gravid. D-vitamin er nødvendig for å ta opp kalsium fra maten. De fleste trenger tilskudd for å få nok D-vitamin.
Kosttilskudd
Andre kosttilskudd, som f.eks. kalsium, jod, omega-3-fettsyrer, kan være nødvendig dersom du utelater viktige matvaregrupper fra kostholdet ditt. Også jerntilskudd kan være nødvendig, men det er også avhengig av kostholdet og jernlagre tidlig i svangerskapet.
Det har vært veldig mye fokus på at gravide og ammende får i seg for lite jod. Når du er gravid trenger du litt mer jod enn når du ikke er gravid (200 mikrogram per dag i stedet for 150 mikrogram per dag). Jod er nødvendig for utviklingen av barnets hjerne og nervesystem i svangerskapet og i første leveår. Helsedirektoratet anbefaler et kosthold som inkluderer magre meieriprodukter og fisk og sjømat til middag to til tre ganger i uken. Får du i deg for lite av noe av dette, bør du få deg i deg gjennom tilskudd. Helsenorge.no opplyser at kvinner i fertil alder, gravide og ammende som spiser lite av fisk og melk eller yoghurt, bør ta tilskudd av multivitaminer daglig. Tilskuddet bør inneholde minimum folat (vitamin B9), D-vitamin, vitamin B12 og jod.
Tar du kosttilskudd, kan du få i deg for mye av enkelte næringsstoffer. Ønsker du likevel å ta kosttilskudd, er det viktig å følge doseringen som er angitt på kosttilskuddet og ikke ta flere ulike typer kosttilskudd som inneholder de samme vitaminene og mineralene.
Vær forsiktig med urteprodukter, naturlegemidler og kosttilskudd, særlig ved kjøp i utlandet eller via internett. Slike produkter bør kun tas i samråd med helsepersonell.
Gravide, ammende og barn advares mot å ta kosttilskudd som inneholder koffein.
Gravide og ammende frarådes å bruke CLA-preparater. Dersom gravide kvinner tar CLA som kosttilskudd, kan dette ha uheldige effekter både på barnets fødselsvekt og lengde.
Tidligere frarådet norske myndigheter gravide å spise "Calabash chalk". Kalkproduktet er tradisjonelt brukt av gravide kvinner fra Nigeria og andre vestafrikanske land - for blant annet å lindre morgenkvalme under graviditeten. Produktet - som også kalles "La Craie", "Argile Nzu", "Mabele" eller "Calabar stone" - inneholder tungmetallet bly. Denne advarselen står ikke lenger, men det kan være greit å være klar over. Du kan lese om det i en forskningsartikkel her.
Podcast: Jod – hvorfor er det så viktig?Gjest: Sigrid Henjum, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis
Vær ekstra forsiktig i utlandet
Mange land har en høyere forekomst av skadelige bakterier og parasitter enn vi har i Norge. Det er derfor klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig med mat i utlandet. De hygienereglene du praktiserer i Norge, må praktiseres enda strengere i utlandet. Unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk. Vask eller skrell rå grønnsaker, frukt og bær. Ha rådene i bakhodet også når du er på restaurant. Hør gjerne med jordmor, lege eller annet helsepersonell om spesielle råd som gjelder ditt reisemål.
Hva er disse parasittene, bakteriene og miljøgiftene? Og hva er det egentlig de kan føre til?
Bakteriene og parasittene det vises til, er de som ofte er knyttet til matforgiftning. Du trenger ikke selv å merke noe særlig til matforgiftningen, men den kan være skadelig for fosteret. At du ikke har blitt matforgiftet før, trenger ikke å være noen grunn til å slappe av – snarere tvert imot. Har man blitt smittet av for eksempel bakterien som gir toxoplasmose, er man blitt immun! Sykdomstegn du kan være ekstra obs på er influensalignende symptomer. I verste fall kan slike bakterier føre til infeksjon og skader hos fosteret eller spontanabort. Dette er heldigvis sjelden.
Listeria og Toxoplasmose
Listeria monocytogenes er en bakterie som finnes naturlig i vann, jord og råvarer. Bakterien vokser raskt i romtemperatur, men også – i motsetning til mange andre bakterier – ved lave temperaturer, som for eksempel i kjøleskap.
Listeria smitter først og fremst gjennom matvarer som oppbevares lenge i kjøleskapet og som spises uten videre varmenehandling.
I en rapport Vitenskapskomiteen for mat og miljø har gjort for Mattilsynet heter det:
Listeriabakterien kan vokse i mange matvarer, men i de fleste tar det tid før mengden blir så stor at risikoen for listeriose øker. Å spise maten tidlig i lagringstiden, er derfor et viktig risikoreduserende tiltak for utsatte grupper.
– Å varmebehandle maten før den spises, tar knekken på listeriabakterier hvis behandlingen er tilstrekkelig. Maten bør gjennomvarmes til det kaldeste punktet holder 75 grader. Deretter bør maten hvile slik at varmen jevner seg ut og deler av maten ikke forblir kald, sier Taran Skjerdal, som var faglig leder for prosjektet.
Listeriabakterier vokser dårligere ved lave temperaturer. Derfor er det et poeng at temperaturen i kjøleskapet ikke er høyere enn 4 grader. Effekten blir enda bedre hvis lav temperatur kombineres med kort lagringstid i kjøleskapet.
Toxoplasma gondii er en parasitt som har sitt voksne stadium i tarmen hos kattedyr. Mennesker kan bli smittet på to forskjellige måter:
- Ved direkte eller indirekte kontakt med avføring fra katter. Direkte smitte fra katteavføring kan for eksempel skje ved at man gjør ren kattekassen eller klapper infiserte katter. Indirekte kan man bli smittet gjennom mat og drikke som er forurenset med avføring fra katter, for eksempel uvaskede grønnsaker eller frukt. Man kan også bli smittet gjennom kontakt med jord og sand der katter har gravd ned avføringen sin.
- Ved å spise for dårlig varmebehandlet kjøtt fra dyr som er smittet med Toxoplasma. Parasitten finnes i kjøttet hos slike dyr, selv om dyrene ikke viser tegn til sykdom. Parasitten drepes ved at kjøttet gjennomkokes eller -stekes. Den drepes også ved dypfrysing i flere døgn ved minst -18 ° C. Derimot overlever den trolig i kjøtt som graves, spekes eller kaldrøkes.
Dersom en gravid kvinne smittes for første gang under svangerskapet, kan parasitten overføres til fosteret og forårsake abort, misdannelser eller andre alvorlige skader på barnet, hvis ikke sykdommen behandles i tide. Personer som er smittet tidligere i livet, har antistoffer mot parasitten som beskytter fosteret mot infeksjon. I Norge har mellom 10 og 20 prosent av befolkningen antistoffer mot Toxoplasma. Helsepersonell kan undersøke om hver enkelt gravid har slike antistoffer ved å analysere en blodprøve. Rådene vedrørende Toxoplasma-parasitten gjelder først og fremst gravide som ikke med sikkerhet vet at de har beskyttende antistoffer.
I mange land er sjansen for å bli smittet med Toxoplasma langt høyere enn i Norge. Forekomsten av toxoplasmose viser store geografiske variasjoner. Ifølge Folkehelseinstituttet er infeksjonen hyppig i milde og fuktige strøk og mindre vanlig i Nord-Europa enn i resten av Europa. Muligheten for å bli smittet er ca. 20 ganger større sørlige land i Europa sammenlignet med Norge.
Gravide som velger å reise til land med høy smitterisiko, bør være ekstra nøye med å følge rådene som gjelder mat og hygiene – og unngå kontakt med katter.
Fremmedstoffer
Det finnes en rekke stoffer som har uheldige helseeffekter og som det derfor er nødvendig å begrense inntaket av. Noen er naturlig forekommende, som f.eks. tungmetaller og dioksiner. Andre er menneskeskapte, som for eksempel PCB, ulike bekjempelsesmidler mot ugress og skadedyr samt bromerte flammehemmere. Slike stoffer kjennetegnes ved å være tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Inntak fra maten vil ikke gi akutt forgiftning, men det kan forekomme langtidsvirkning fordi stoffene hopes opp i kroppen over tid. Kjente skadevirkninger er nedsatt læreevne, nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne og økt risiko for kreft og hjerte-/karsykdommer.
Miljøgifter som kvikksølv, PCB og dioksiner kan være skadelige for fosteret. Kvikksølv er et tungmetall som blant annet kan skade utviklingen av fosterets hjerne.
Dioksin og dioksinlignende PCB er miljøgifter som hoper seg opp i kroppen til fisk, dyr og mennesker. Inntak over lang tid kan føre til nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet, økt risiko for å utvikle kreft, og endringer i hormonbalansen. Foster og spedbarn er mest utsatt for skader. De høyeste forekomstene av dioksin og dioksinlignende PCB finner vi i fet fisk, fiskelever og brunmat i krabbe.
Foster og spedbarn er spesielt utsatt for skader, fordi stoffene blir overført fra moren til barnet under svangerskapet og gjennom morsmelken. Stoffene blir brutt svært sakte ned, og hoper seg dermed opp i kroppen. Derfor vil kostholdet den gravide har hatt gjennom hele livet virke inn på nivået fosteret blir utsatt for under svangerskapet og gjennom morsmelken. For å verne fosteret best mulig, bør jenter og kvinner få i seg minst mulig dioksin og PCB i løpet av livet, helt til den siste graviditeten og ammeperioden er over.
Hva kan du gjøre selv?
Det er mye du selv kan gjøre for å unngå disse skadelige bakteriene og parasittene. I tillegg til å holde seg borte fra matvarer Mattilsynet fraråder, samt være forsiktig med en del andre, er det hygiene som står i høysetet.
- Vask alltid hendene før du lager mat, før du spiser og mellom håndtering av ulike råvarer.
- Vær spesielt nøye med å vaske hendene etter å ha vært i kontakt med jord, sand og dyr.
- Skyll alltid frukt, grønnsaker og bær. Jordbakterier kan gi alvorlige infeksjoner.
- Bruk rene redskaper og kluter. Vask kniver og skjærebrett ofte, og hold kjøkkenbenken ren. Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe. Vask den i maskin eller bytt engangsklut ofte.
- Bakterier kan vokse i lunken mat. Skal du holde maten varm en stund før servering, må den være rykende varm – ca. 60 grader. Er det lenge til maten skal serveres, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Varmer du mat i mikrobølgeovn, bør du røre om eller la retten stå noen minutter så varmen fordeler seg jevnt.
- Ved oppvarming til temperaturer over 70 grader i flere minutter, blir de aller fleste bakterier drept. Fjærfe og oppmalt kjøtt bør gjennomstekes.
- Hold rå og tillaget mat fra hverandre. Matforgiftningsbakterier kan overføres fra en råvare til en ferdig rett. Det er også lurt å ha egne kniver og skjærebrett til ulike matvaregrupper – for eksempel et sett til kjøttvarer og mat som skal varmebehandles, og ett til grønnsaker og frukt som skal serveres uten varmebehandling.
Hva og hvordan skal du spise?
Tidligere fikk gravide høre at de skulle spise for to. Dette rådet gjelder fremdeles selv om de fleste stusser over formuleringen. Det skyldes gjerne at noen tolker det som at man skal spise som to – og det er slett ikke nødvendig, og heller ikke tilrådelig. Å spise for to innebærer at du spiser litt mer, og at du passer på at du spiser sunt.
I gjennomsnitt trenger du så mye ekstra mat hver dag:1.-3. måned: En frukt, f.eks. en banan (100 kcal)4.-6. måned: Et mellommåltid, f.eks. en brødskive – og en frukt (300 kcal)7.-9. måned: To mellommåltider, f.eks. havregrøt – og en brødskive (500 kcal)
Å gå i detalj på matvarer som er bedre enn andre, vil bare føre til hysteri rundt kostholdet ditt. Spiser du sunn og variert kost, får du i deg det du trenger. De fleste vet dessuten at det er lurt å kutte ned på sukkerforbruket og begrense inntaket av salt, bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, matvarer med mettet fett, mens fisk, grønnsaker, frukt og grove kornprodukter er bra. Dette gjelder oss alle – men spesielt viktig er det å være bevisst kostholdet sitt i svangerskapet.
Mange henger seg opp i vektøkningen. Ifølge Helsenorge er vanlig vektøkning i svangerskapet mellom 11 og 16 kilo. Denne vektøkningen er forbundet med best utfall for både deg og barnet dersom du har en normal vekt på forhånd. Men det er store variasjoner i hvor mye den enkelte legger på seg. Vekten før du ble gravid har også noe å si for hvor mye du bør legge på deg. En som er undervektig bør legge på seg det som er nevnt over, mens det er er greit at en som i utgangspunktet er overvektig kan legge på seg bare noen få kilo. Hør med lege eller jordmor dersom du syns du går for fort eller for sakte opp i vekt, eller snakk med dem dersom du har bekymringer knyttet til vekt. Og husk at det ikke anbefales slanking i graviditeten.
Til slutt: Kos deg med maten og tenk på hva du serverer barnet ditt mens det ennå ligger i magen!
Kilder:www.mattilsynet.nowww.helsenorge.nowww.fhi.nowww.vkm.nowww.nhi.nowww.babyverden.nowww.tryggmammamedisin.no
