Når du blir gravid forandrer kroppen din seg. Og du skal gå opp i vekt. Men hvor mye er greit, og hvordan fordeler egentlig den ekstra vekten seg?

Det er ikke bare magen som får de ekstra kiloene når du er gravid. Brystene vokser, og du legger på deg rundt hoftene. I tillegg øker blod- og væskevolumet i kroppen, og du danner fettreserver du kommer til å få nytte av når du ammer.

Gjennomsnittlig øker vekten med mellom 10 og 16 kilo i svangerskapet. Er mor undervektig før hun blir gravid, bør hun legge på seg mer under svangerskapet. Det motsatte er tilfellet hos overvektige gravide, som allerede har fettreserver å trekke på og dermed ikke trenger å legge like mye på seg.

Les mer: Er det greit å veie gravide?

Best å være normalvektig når du blir gravid
Overlege Unni Mette Stamnes Köpp ved barneavdelingen på Sørlandet sykehus mener det er viktig å snakke om vekt i forbindelse med svangerskapet.
– Tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at 22,3 prosent av kvinnene var overvektige før de ble gravide, og 9,5 prosent hadde en KMI (kropps masse indeks) som tilsvarte fedme. Når vi vet at mors vekt har betydning både for mors egen og barnets helse, er det viktig å fokusere på dette også i svangerskapsomsorgen, sier Köpp.

SLIK FORDELER VEKTEN SEG:
Barnet: ca. 3,5 kilo
Fostervann: ca. 0,8 kilo
Bryster: ca. 0,4 kilo
Væske i vevet: ca. 1,2 kilo
Morkake: ca. 0,6 kilo
Livmor: ca. 1,0 kilo
Blodvolum: ca. 1,2 kilo
Fettreserver: ca. 3,5 kilo
TOTALT: ca. 12,2 kilo

De første tre månedene av svangerskapet er det vanlig å gå opp og ned et par kilo. I resten av svangerskapet bør imidlertid vektøkningen gå jevnt og gradvis. Den er vanligvis størst mellom 17. og 24. svangerskapsuke, og mindre de siste ukene før fødselen. Dersom man plutselig går sterkt opp i vekt, får hevelser i kroppen og vet man har forhøyet blodtrykk, skal man ta kontakt med jordmor eller lege. Dette kan være tegn på svangerskapsforgiftning.

Les mer: Hva er svangerskapsforgiftning 

Barnet tar den næringen det trenger
Mange er bekymretfordi de er for kvalme til å spise og derfor ikke legger på seg. Det er viktig å huske på at barnet tar den næringen det trenger fra dine lagre. Hos de fleste kvinner gir disse lagrene barnet den næringen det trenger. Og når barnet for fullt begynner å vokse og legge på seg, har som oftest kvalmen gitt seg.

Les mer: Hvorfor blir noen ekstremt kvalme?

Legger man på seg for lite i svangerskapet, er det større risiko for å få et barn med lav fødselsvekt. Det kan være uheldig for barnet. Svært store barn har imidlertid vært et problem de siste årene. Noen kaller barna «sukkerbarn», fordi økt sukkerinntak hos mor regnes som en av årsakene til økt fødselsvekt. Det er større risiko for keisersnitt og komplikasjoner når barnet er svært stort. Gjennomsnittsvekten for nyfødte er 3487 gram. Guttene veier vanligvis noe mer enn jentene.

Les mer: Kongelig oppmerksomhet på kvalme

– Hvert kilo teller
Overlege Unni Mette Stamnes Köpp fullførte i 2013 en doktorgrad hvor hun så på faktorer som fører til tidlig overvekt og fedme hos barn.

Studier har vist at overvekt i barneårene ofte fører til overvekt også som ungdom og voksen. Som barnelege har hun jobbet mye med overvektige barn, og mener derfor det er viktig å identifisere faktorer som kan være forebyggende mot senere overvekt.

– Vi vet at hvert kilo teller. Kvinner som ønsker å bli gravide bør tilstrebe å være normalvektige når de blir gravide, sier Köpp.

Sammen med medarbeidere har hun blant sett at høyere vekt hos kvinner før de blir gravide og stor vektøkning i svangerskapet, henger sammen med økt fødselsvekt.  Fødselsvekten økte i takt med mors vektøkning i svangerskapet hos både undervektige, normalvektige, overvektige og de med fedme. Men virkningen av vektøkning var størst hos de letteste mødrene.

Les mer: Svangerskapsplager

Ønsker anbefalinger basert på mors vekt
Undersøkelser fra Mor og barn-undersøkelsen viser at gravide i snitt går opp 9,3 kilo fram til de er 30 uker gravide. Norge har ikke egne anbefalinger for vektøkning i svangerskapet, men viser til amerikanske retningslinjer for vektøkning. Her anbefales vektøkning ut fra hvilken KMI den gravide har ved begynnelsen av svangerskapet. Det deles inn i undervektige som bør gå opp mellom 12.5 – 18 kilo, normalvektige som kan gå opp fra 11.5 – 16 kilo og overvektige som kan gå opp 7 – 11.5 kilo. De med fedme bør ikke gå opp mer enn 5 – 9 kilo.

– Vi har også undersøkt sammenhengen mellom mors vekt før hun ble gravid, vektøkning under svangerskapet og overvekt hos barnet når det er tre år. Risikoen for overvekt hos barnet var økt med 3,5-4 % per enhet i KMI hos mor før svangerskapet. Dette betyr at barn har omlag 60 % økt risiko for overvekt dersom mor har KMI over 35 (fedme) sammenlignet med når KMI er på 20 (normalvektig), sier Köpp.

Les mer: Kosthold i svangerskapet

Vektøkning i svangerskapet påvirket i seg selv risikoen for overvekt hos barnet – uansett mors vekt før hun ble gravid. Funnene kan bety at overernæring av fosteret gjennom mors vekt og vektøkning øker risikoen for senere overvekt, og at økende forekomst av overvekt hos kvinner kan forsterke epidemien i neste ledd.

Annen forskning kan tyde på at høyere fødselsvekt kan virke inn på appetittregulering og overvekt hos barnet på lang sikt. Barnelege Unni Stamnes Köpp og hennes forskningsgruppe vil undersøke dette videre i Mor og barn-undersøkelsen.

Spis sunnere
Noen bruker svangerskapet som en unnskyldning til å spise hva de vil. Det kan straffe seg etter fødselen når kiloene skal av. Du skal ikke spise dobbelt så mye, men dobbelt så sunt! Du behøver bare cirka 300 ekstra kalorier hver dag. Det tilsvarer en ekstra grovbrødskive med ost, en frukt og et glass skummetmelk. Ingen gravide bør slanke seg under svangerskapet.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelTrist at ikke pappaen fikk vært med på fødselen
Neste artikkelNår barnet står i sengen og ikke vil sove