Friske gravide kan få svangerskapspenger dersom de på grunn av graviditeten ikke kan utføre arbeidet sitt, fordi arbeidet kan medføre skader på fosteret. Det er den gravides lege eller jordmor som skal vurdere risikoen. Sykmelding skal kun brukes om du selv er syk.

– Arbeidsmiljøloven sier at alle skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø – også når de er gravide. Det er både i arbeidstakers og arbeidsgivers interesse at gravide er i jobb lengst mulig, sier seniorrådgiver Marte Stensrud Bjørnsen i Arbeidstilsynet.

Bjørnsen sier det mest gunstige er om man kan få til en dialog hvor begge parter kan bli enige om hvordan arbeidsmiljøet eventuelt kan tilrettelegges.

Senere i artikkelen kan du lære litt mer om forskjellen mellom sykepenger og svangerskapspenger.

Uheldige forhold som påvirker fosteret

I flere yrker er det uheldige forhold som kan virke inn på det ufødte barnet. Det handler for eksempel om infeksjonsfare, stråling, kjemikalier, høye temperaturer og natt- og skiftarbeid.

– Arbeidsgiver skal ha oversikt over alle risikoene på arbeidsplassen, og de har plikt til å gjøre risikovurderinger, informere arbeidstaker og iverksette nødvendige tiltak. Arbeidsgiver bør beskytte arbeidstakere fra ubehag og legge til rette så godt de kan, sier Bjørnsen.

Gravide kan få andre arbeidsoppgaver
Dette innebærer at du som gravid arbeidstaker kan bli satt til andre arbeidsoppgaver enn du vanligvis gjør.
– Arbeidsgiver har styringsrett, men arbeidsoppgavene bør være innenfor det du er ansatt som. Det er viktig med en god dialog, og man bør vurdere konkret for hver enkelt gravid hvor grensen går. Du skal heller ikke gå ned i lønn på grunn av endrede arbeidsoppgaver, sier Bjørnsen.

Jordmor eller lege vurderer risiko

Fungerende seksjonssjef Lene Lied i NAV sier at det er kvinnens lege eller jordmor som skal vurdere om det er forhold ved arbeidsplassen som kan medføre risiko for skade på barnet som ventes.
– På bakgrunn av denne risikovurderingen skal arbeidsgiver vurdere mulighetene som tilrettelegging eller omplassering til annet passende arbeid, sier hun.

Lied forklarer at arbeids- og velferdsetaten i sin saksbehandling vil legge til grunn vurderingene som er gjort av lege, jordmor og arbeidsgiver.

En kvinne som på grunn av bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i arbeidet på grunn av graviditeten, har ifølge Lied ofte rett på svangerskapspenger.
– Det vil si at det etter folketrygdloven kan gis svangerskapspenger til friske gravide kvinner når de på grunn av graviditeten ikke kan utføre det vanlige arbeidet sitt, fordi arbeidet kan medføre skader på fosteret. Et vilkår for å ha rett til svangerskapspenger er at det ikke er mulig å endre eller tilrettelegge kvinnens arbeidsoppgaver eller å omplassere henne til annet passende arbeid hos arbeidsgiver, sier Lied.

Svangerskapspenger
Svangerskapspenger beregnes ut fra inntekten din, og du kan få utbetalt svangerskapspenger opp til seks ganger grunnbeløpet. 1G blir justert årlig, og er per 1. mai 2022 kr 111.477. Du kan dermed få opp til 668.862 kroner i svangerskapspenger. Du kan få svangerskapspenger fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet, og fram til 3 uker før du har termin.

Hvis du kan jobbe delvis, kan du få delvis svangerskapspenger.

Kilde: NAV

Når er det heller snakk om sykepenger?

– Svangerskapspenger gjelder ikke dersom fravær skyldes kvinnens egen sykdom, da er det sykepenger som er riktig ytelse, sier Lied.

– Hva er fordelen med å få svangerskapspenger framfor sykepenger?
– Reglene for hvordan beregningsgrunnlaget for svangerskapspenger og sykepenger fastsettes er likt for begge ytelsene. Det er derfor ikke forskjell på hvor mye du kan få utbetalt, svarer Lied.

– Svangerskapspenger har imidlertid ikke noe maksimalt antall med stønadsdager. Dette betyr at en gravid kvinne kan motta svangerskapspenger hele perioden hun går gravid frem til hun starter med foreldrepenger, som er senest tre uker før termin, fortsetter hun.

Ifølge NAVs nettsider kan du maksimalt få sykepenger i 52 uker. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Perioder 3 år tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av periodene. Hvis du har brukt opp de 52 ukene, må det gå 26 uker uten sykepenger (eller arbeidsavklaringspenger) før du kan få sykepenger på nytt.

Dette betyr at hvis du blir sykmeldt i svangerskapet, og for eksempel skulle bli syk etter fødselen, har du mindre tid å gå på om du som i utgangspunktet frisk gravid er blitt sykmeldt i stedet for å ha fått svangerskapspenger.

Forskjell på teori og praksis

Dersom du skal finne ut hvordan din arbeidssituasjon er, anbefaler Arbeidstilsynet også å snakke med bedriftshelsetjenesten, hvis det tilbudet finnes på din arbeidsplass. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har også en egen poliklinikk for gravide.
– De kan være gode samtalepartnere, sier Bjørnsen i Arbeidstilsynet.

Hun sier at det også må tas med i betraktning hva som faktisk lar seg gjøre i praksis.
– Størrelsen på arbeidsplassen, og hvor mange andre personer det kan eller vil gå ut over, blir også vurdert, sier Bjørnsen.

Så mange får innvilget svangerskapspenger

Svangerskapspenger er ifølge Vo ikke et tilbud alle gravide får, men en ytelse fra NAV som kan innvilges – forutsatt at vilkårene i folketrygdloven er oppfylt.
– Vår opplevelse er at ordningen spesielt i senere år er blitt bedre kjent blant leger og jordmødre, og dermed også mer brukt sier Lied.

NAV mottok i 2020 totalt 6.569 søknader om svangerskapspenger. Det ble gitt svangerskapspenger i 88,7 prosent av søknadene. I 2021 var antallet søknader om svangerskapspenger 6.966. Innvilgelsen var på 94,8 prosent, ifølge statistikk fra NAV.

Visste du at ...

… arbeidsmiljøet skal være forsvarlig også for arbeidstakere som planlegger å bli gravide?

Skade kan skje før graviditet ved at kjønnscellene blir skadet før befruktningen skjer. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller. Men vi vet at både eggcellene og sædcellene kan ta skade av enkelte kjemiske stoff og av ioniserende stråling. Sædceller er også ømfintlige for varme.

Vanligvis fører slike skader til at svangerskapet ikke blir utviklet, men ender i abort så tidlig i svangerskapet at det ikke blir registrert. Svangerskap med skadde kjønnsceller vil kunne gi skade på fosteret.

Ifølge Arbeidstilsynet bør arbeidsmiljøet til begge foreldre bli vurdert ved ufrivillig barnløshet, tidligere problematiske svangerskap eller tidligere barn med medfødte misdannelser eller skader.

Kilde: Arbeidstilsynet

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?