Etter å ha gjort alt for å starte fødselen, begynte den først da jeg slappet av på sofaen. Det ble en lang vei mot målet...

Sist oppdatert: 10. februar 2016

Jeg var to dager over termin, og det var ingenting jeg heller ønsket enn å få klemt ut denne ungen snart. Jeg hadde prøvd hvert eneste kjerringråd som finnes – uten hell, og jeg trente hardt og stresset fælt den siste tiden før fødselen.

Det var først når jeg var så utslitt av å jage meg opp og ble liggende to dager på sofaen, at maseriene begynte å komme. Mens jeg lå på sofaen (som jeg ofte gjorde på slutten) klokken 04:00 på fredags morgen, begynte jeg å lure på om det faktisk var rier.

Ringer til føden
Jeg tok tiden med rieteller frem til klokken 06:00, og bestemte meg for å ringe føden. De sa at jeg skulle komme innover siden jeg var førstegangsfødende, og vi hadde en times kjøretur til sykehuset.

Jeg vekket mannen min klokken 07:00, og sa at han måtte kle på seg og varme opp bilen. Jeg prøvde å roe meg ned over at «tenk om det faktisk skjer nå!» og gikk i dusjen mens mannen min kledde på seg.

Godt forberedt
Bagen var selvsagt ferdig pakket (det hadde den vert i to måneder alt) og kontrollfreak som jeg er var allerede reserve nøkkelen hos de som skulle passe kattene.

Men jeg var veldig usikker når vi kjørte og bad mannen om unnskyldning flere ganger siden vi «sikkert» ble sendt hjem igjen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg tenkte sånn siden jeg hadde definitivt fryktelig vondt. Men jeg hadde jo hørt så mye om slimpropp, blod og vannavgang. Og jeg hadde ikke sett noe til absolutt noen ting i trusa for å si det sånn.

Sendt hjem?
Vi kom på sykehuset klokken litt over åtte om morgenen, og der ble jeg undersøkt med belter og fikk sjekket åpningen. Jeg hadde bare to cm åpning. Men siden jeg var førstegangsfødende og hadde så vondt, ville de ikke sende meg hjem. Så jeg fikk et rom, og da var det bare å vente da.

Hadde veldig vondt og fikk tidlig en "major" ( paralgin forte) i rompa. Siden det tok så sinnsykt lang tid, dro mannen min for å handle litt snacks og sånn – blant annet en høytaler som han spilte julemusikk på. Det var jo tross alt 19. desember. Det var ganske surrealistisk å høre på lystig julemusikk når man går rundt med rier. Men hyggelig og litt lattermildt også.

Deilig i badekar
Tiden gikk og jeg hadde bare tre cm åpning klokken 16:00 på ettermiddagen – selv om jordmor prøvde å tøye. Jeg gikk i badekaret og prøvde å slappe av – i to timer faktisk. Det var utrolig godt. Men jordmor ville ha meg opp, da riene dabbet av.

Da jeg kom opp av vannet kom riene fullt igjen, og jeg fikk en major til, men merket ingenting til den. Fikk klyster og. Og endelig gikk iallefall slimproppen, og jeg begynte å blø.

Tok lang tid å sette epidural
Åpningen gikk tregt, og jeg hadde bare fire cm åpning da jeg fikk epidural klokken ett på natten. De brukte over en time på å sette epidural, da jeg har en stor rygg tatovering og legen ville ikke stikke i den. Hun stakk mange ganger før det gikk, og blodet spruta og bein knaste i ryggen min.

Mannen min gråt over å se at jeg hadde det så vondt når det tok så lang tid med å sette epidural, og jeg satt på kanten av sengen med jordmor foran meg. Jeg tror nesten at jeg kløp av henne sideflesket når jeg fikk rier og måtte sitte helt stille og skyte rygg.

Får sove litt
Når epiduralen ENDELIG var satt, var jeg utslitt. Og de ville jeg skulle sove noen timer før siste innspurt. Jeg sovnet tvert og mannen min også.

Men jeg våknet etter noen timer av å ha rier i rompa (føles sånn ut med epidural). Jeg ble sjekket igjen klokken halv åtte på morgenen, og til jordmors skuffelse hadde jeg bare fem cm åpning.

Tar vannet
Nå måtte jeg komme ig ang sa hun, og tok vannet mitt. Riene ble definitivt sterkere. Og jeg følte meg snytt over at det gikk an å ha så vondt med epidural. Jeg byttet på å ligge i sengen med lystgass (som jeg delte med mannen min, da jeg mente at han trengte den mer enn meg noen ganger), og stå med en sånn stå greie og vagge frem og tilbake.

I ett tiden begynte presse behovet å komme. Og jeg ble redd siden det var så vanvittig vondt. Jeg gråt og typen gråt. Jordmor synes ikke riene var effektive nok og satt på fullt drypp. På slutten fikk jeg verken epidural virkning eller lystgass. Jeg måtte være tilstede under press riene.

En liten jente blir født
Jordmor vurderte å klippe da jeg var trang og kjempet hardt. Men jeg er fysisk veldig sterk i forhold til størrelsen min. Så hun vurderte at jeg klarte å kjempe henne ut selv.

Klokken 14:22 var den lille jenta vår ute. Og jeg kunne ikke tro at vi hadde fått det til. Fikk bare to bittesmå rifter, ellers var alt bra.

En veldig lang og smertefull fødsel. Men som alle sier var alt verd det. Og vi er verdens stolteste foreldre til ei nydelig jente som var født fire dager før julaften.

Les flere fødselshistorier

Hva synes du om artikkelen?