Har svineinfluensaen forstyrret syklusen? Det er det store spørsmålet Lilja sitter igjen med denne uken. Og kanskje finnes det er lite håp likevel?

Sist oppdatert: 3. april 2019

Med spenning registrerer jeg at mensen ikke kommer som forventet. Kanskje syklusen er en dag eller to lenger, men det er jo uansett ikke noe i veien for å teste en dag eller to før. Tidlig-testene skal visst kunne tas minst fire dager før. Jeg har kjøpt en to-pakk med de rimeligste testene på apoteket, ingen vits å blåse bort unødvendig mye på tester tenker jeg.

Når jeg legger meg på kvelden kjenner jeg hvordan spenningen sitrer i meg, tenk hvis om…? Tenk hvis vi var så heldige?

Tar en graviditetstest

Jeg sier ingenting til mannen min, men har sneket med meg et rent glass til å tisse i neste morgen. Han vil nok syns jeg er skrullete som har troa på dette, så best ikke å si noe før jeg vet noe å fortelle. Han liker ikke masse spekulering heller og foretrekker i stedet å få vite fakta med en gang.

Jeg setter meg forsiktig på toalettet og tisser i glasset. Så setter jeg det fra meg, vasker hendene og tar opp testen. Skal jeg virkelig bruke denne alt nå? Er det bedre å vente til i morgen?

Jeg rister glatt av meg tankene og setter pinnen oppi glasset. Så teller jeg sekundene og legger den flat på vasken etterpå, med lokket på igjen. Et nervepirrende minutt går, så et til og enda et til. Etter atskillig flere minutter med å stirre på en blank test, må jeg innse at den er negativ.

Blir skuffet

Selv om det er helt som forventet, blir jeg skuffet. Atter en gang irriterer jeg meg over at vi ikke tok ut spiralen før. I et øyeblikk av selvtrøst må jeg lure på om en liten spire hadde overlevd den hissige runden med svineinfluensa. Ikke minst lurer jeg på hvordan jeg selv skulle overlevd uten Ibux. Huff, det var sikkert til det beste at jeg da verken var eller ble gravid.

Tidlig samme kveld kommer mensen og jeg stapper opp en tampong. Litt lei meg, men litt glad over å kunne telle dager igjen. Før jeg legger meg bytter jeg tampong og ser gladere på livet igjen.

Hvor ble det av mensen?

Neste morgen er derimot tampongen tør. Jeg syns det er rart, men blør ikke en dråpe til. Det går to dager, og jeg innser at det ikke kommer noe mer. Siden jeg har en test liggende, tar jeg den. Så klart er den negativ igjen, men jeg blir veldig frustrert over at mensen ikke bare kan komme skikkelig.

Tre dager til går, uten at mensen kommer. Så frustrert blir jeg, at jeg finner meg selv på apoteket, studerende på ulike typer graviditetstester. Denne gangen røsker jeg med meg de dyreste typene. Jeg skal i hvert fall ikke gå uvitende fordi jeg sparte en femtilapp. Igjen får jeg en negativ test, like negativ som sist bare dyrere.

Forskjøvet eggløsning?

Så begynner jeg å lure. Får man egentlig eggløsning når man er så syk? Kjører kroppen på med det, samtidig som den har 40 i feber og er full av smertestillende? Jeg blir usikker, mensen har jo ikke kommet uten at jeg har blitt gravid heller. Jeg googler meg frem til at tiden mellom eggløsning og mensen stort sett alltid skal være lik. Hva betyr det for meg? Det må da bety at selve eggløsningen ble forsinket også? Eller?

Plutselig demrer den ene hyggelige kvelden for meg, den kvelden med mannen min etter at jeg følte meg bedre. Jeg teller raskt dagene på fingrene mine. Kunne vi ha vært så heldig at vi uvitende traff noe da?

Var det en festeblødning?

Kanskje den lille blødningen var en festeblødning? Det hadde jeg med lillesøster også, husker jeg brått nå. Spenningen stiger i meg, selv hvor sprøtt det høres ut.

I stedet for å vente irritert på mensen, går jeg over til å håpe at den venter bare et par dager til, for da kan vi ha truffet en mulig utsatt eggløsning. Kanskje, bare kanskje?

Les tidligere blogginnlegg av Lilja:

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel3 uker: Svineinfluensa og vondt i eggstokkene?
Neste artikkelSvangerskapskvalme
DEL