Synssansen hos nyfødte er langt fra ferdig utviklet. Dette gjelder mange aspekter av synet: evnen til å se detaljer, å kunne skifte fokus mellom avstand og nær, å feste blikket og bevege øynene presist, samt evnen til samsyn og dybdesyn. Alt dette må barnet lære.

Sist oppdatert: 19. februar 2021

Tillitsfulle, nysgjerrige barneøyne. I møte med spedbarnet er det først og fremst øynene vi søker – vårt blikk møter barnets blikk. I tillegg til berøring er synet kanskje den viktigste sansekanalen i kommunikasjonen og det nære samspillet mellom foreldre og barn.

I et komplekst samspill mellom vekst/utvikling i øynene og synsbanene, og en normal og uhindret synsstimulering, utvikler synssansen seg svært raskt. I løpet av få uker ser barnet både skarpere, og med tydeligere kontraster og farger. En av de sterkeste og beste måtene dere som foreldre kan stimulere det nyfødte barnets syn på, er å se rett på barnet og bruke ansiktsmimikk.

Noen barn gir sikker øyekontakt bare timer etter fødselen, mens det kan ta flere uker for andre. Man forventer at barn skal gi god øyekontakt – med et smil tilbake – i løpet av de første seks ukene etter fødselen. Hvis ikke dette skjer, bør helsestasjonen henvise barnet til øyelege.

Synssansen fortsetter å utvikle seg i hele førskolealderen, og et godt stykke inn i skolealder.

En normal synsutvikling overvåkes og kontrolleres ved de lovbestemte helsestasjonskontrollene, sammen med barnets øvrige utvikling. Dette starter allerede ved utskrivingen fra barselavdelingen. Legen som har ansvaret for utskrivingen, sjekker at øynene ser normale ut, og at linsene i øynene er klare. Dette gjøres ved å lyse rett på øynene med et instrument, slik at man ser den røde fargen fra netthinnen skinne tilbake.

Skjeling

Det er vanlig at nyfødtes øyne i kortere perioder «går i kryss». Det betyr ikke at barnet har ekte skjeling. Samsynet, eller samarbeidet mellom øynene, er ikke på plass før i 3–4-månedersalderen, og man vil derfor ikke legge vekt på forbigående skjeling fram til den tid.

Vedvarende skjeling etter dette er ikke normalt. Vanligvis ser man det an til barnet er rundt 6 måneder før man henviser et barn med skjeling til øyelege. 2 til 3 prosent av alle barn har ekte skjeling. Men hos de fleste starter ikke skjelingen før barna er mellom ett og tre år gamle.

Langsynt eller nærsynt?

Nesten alle nyfødte er langsynte. Øyets evne til å fokusere på nært hold («autofokus» eller akkommodasjon) er ikke utviklet ved fødselen, men begynner vanligvis å fungere svært presist allerede i 3–4-månedersalderen. Omtrent samtidig oppdager barnet fingrene sine, og det viktige samspillet mellom synet og bruk av hendene begynner. I løpet av det første leveåret endrer vanligvis brytningen i øyet seg fra langsynt til verdier omkring 0 – altså verken langsynt eller nærsynt.

Det er svært sjelden at spedbarn trenger briller.

Tette tårekanaler

Tette tårekanaler er nokså vanlig ved fødselen og forekommer hos 2 til 4 prosent av alle nyfødte. Tegn på tett tårekanal er økt renning av tårevæske fra øyet og sammenklistring av øyet – som regel bare på ett av øynene. For å forebygge infeksjoner ved tette tårekanaler, kan det være lurt å massere forsiktig med en finger over tåresekken slik at denne tømmes regelmessig for tårevæske. Tåresekken ligger i øyekroken, like ved neseryggen.

Som regel åpner tette tårekanaler seg av seg selv i løpet av de første 4-6 levemåneder. I noen få tilfeller kan en tett tårekanal åpne seg selv helt opp til 2 års alder. Man er derfor tilbakeholden med å operere for tette tårekanaler hos barn under 2 år.

Øyekatarr

Lett eller moderat grad av øyekatarr forekommer hos nyfødte og spedbarn, men alvorlig øyeinfeksjon er svært sjelden. Øyekatarr kjennetegnes ved at øynene blir røde, klistrer seg sammen og det dannes gult puss i øyekrokene. Øyekatarr går som oftest over av seg selv. En mild variant vil ikke kreve behandling, men er det mye puss og klistring i øyespalten, bør man behandle med antibiotikadråper.

En ensidig øyekatarr kan være tegn på trang eller tett tårekanal, og barnet bør undersøkes av lege.

Øyefarge og pupiller

Alle barn med lys hud har en dyp blå farge på øynene ved fødselen. Dette skyldes at regnbuehinnen (iris) inneholder lite pigment og lite bindevev. Når barnet blir eldre, endrer vevstrukturen i regnbuehinnen seg, og vevet får mer pigment. Det er pigmentmengden som avgjør barnets øyefarge.

Mange spedbarn har litt forskjellig størrelse på pupillene. Vanligvis er dette tydeligst i litt dunkel belysning, når pupillene er store. Når det er lysere i rommet, trekker begge pupillene seg sammen, og forskjellen blir mindre eller forsvinner. Dette er helt normalt. I tvilstilfeller bør barnet undersøkes av øyelege.

Hva synes du om artikkelen?