FamilieForeldreDu og barnet ditt

Du og barnet ditt

Tid og samvær er viktige nøkkelord for tilknytningen mellom foreldre og barn. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen, hente fra Spedbarnsboken 2023-2024 11801 Sist oppdatert 13.01.23
Når et barn blir født, starter både barn og foreldre på en reise. Barnet skal bli kjent med seg selv og verdenen det er født inn i, foreldre skal bli kjent med seg selv i sin nye rolle og den nye hverdagen som de står overfor. I tillegg skal selvsagt barnet og foreldrene bli kjent med hverandre.

Ønsker du å lytte til episoden fra Svangerskapsboken i stedet for å lese?


Du har sikkert hatt mange tanker om barnet ditt før det ble født. Kanskje du var spent på om det ble jente eller gutt, hvordan barnet ville se ut, hvordan det ville kjennes å holde det? Kanskje har du gledet deg til å bli kjent med barnet ditt, vært bekymret rundt helse og sykdom, eller lurt på hvordan du skulle klare å ta godt vare på en baby?

Dette kapittelet handler om hvordan det oppleves å være forelder, og om hvordan du og barnet ditt sammen kan skape en god relasjon, spesielt i løpet av barnets første leveår. Du som er voksen har mange erfaringer med å danne relasjoner til andre, men for barnet ditt vil du representere den aller første erfaringen med hvordan vi mennesker kan være sammen. Denne tidlige erfaringen har stor betydning for barnets videre utvikling og trivsel.

Personlighet og tidligere erfaringer spiller inn

Din reise som forelder har gjerne vart en stund allerede. Noen har forberedt seg i mange år på foreldrerollen som nå endelig er en realitet. For andre kom det kanskje litt brått på da graviditeten plutselig var et faktum. Uansett har man ofte gjort seg noen tanker om barnet som er på vei, om seg selv, og gjerne også partneren, som forelder. 

Kanskje har du med deg noen erfaringer fra dine egne foreldre eller andre voksenpersoner – på godt og vondt? Hvordan du selv opplevde de voksne rundt deg da du var liten, kan påvirke forestillingene dine om deg selv som forelder. Dine erfaringer med varme og trygge voksne kan gjøre det lettere for deg å selv være en varm og trygg forelder, og mindre gode opplevelser kan gjøre deg bevisst på hvordan du ønsker å gjøre ting annerledes. 

Det er ganske vanlig å være bekymret for om man klarer å være en god nok forelder. Er du veldig bekymret, kan det være godt å snakke med helsesykepleier eller andre om det.

I tillegg til dine erfaringer gjennom hele livet, har du med deg din egen personlighet, din egen helse og din livssituasjon. Din foreldrerolle vil preges av hvem du er: Om du er rastløs, aktiv og liker at det skjer mye rundt deg, eller om du er mer tilbaketrukket, tankefull og liker å ha ro rundt deg. Her finnes det ikke rett eller feil – dine særtrekk gjør at du kan være forelder på akkurat din måte, og vil gi noe verdifullt til barnet. 

Barnet ditt har også allerede startet reisen. Det har med seg et genetisk og biologisk utgangspunkt som er med på å bestemme temperament og utvikling. I løpet av svangerskapet har barnet utviklet seg og erfart rytmen, stemmen og bevegelsene til mor, og i noen tilfeller har det vært komplikasjoner i løpet av svangerskapet som også påvirker barnets videre utvikling. Så når fødselen er overstått, og du møter barnet ditt for første gang, stiller verken du eller barnet med helt blanke ark. 

Å bli kjent med barnet

Hva slags menneske er egentlig barnet ditt? Det tar litt tid før du finner ut av om det vil like fotball eller turn, eller om det vil være like mye av en skravlekopp som de andre i familien. Men du kan lære mye om barnet ditt ganske raskt ved å bli kjent med mimikk, lyder, blikk og kroppsbevegelser.

Den første tiden handler mye om å dekke barnets fysiske behov: mat, søvn, bleieskift og temperaturregulering. Samtidig lærer du også mye om barnets signaler. Hvordan merker du at barnet er trøtt eller sultent? Hvilken måte å bysse barnet i søvn på fungerer best for dere? 

Å være forelder handler ikke bare om hva man gjør, men også hva man ser og legger merke til. Prøv å være oppmerksom på barnets ulike tilstander. 

Når det sover – sover det tungt? I dyp søvn vil barnet puste jevnt og rolig, og ligger nærmest urørlig. Andre ganger er barnet i lett søvn, hvor det kan bevege seg litt, lage noen grimaser og kanskje åpne øynene litt. 

I våken tilstand er barnet av og til døsig, kanskje det nettopp har våknet opp, eller det kan være helt våkent, men rolig, og være oppmerksomt på omgivelsene sine. Da kan du forsøke å få blikkontakt, og barnet er gjerne tilgjengelig for en liten «samtale» med smil, småprat og lyder. Etter en kort stund kan barnet bli anspent og kavete, da har det gjerne fått nok av pratestunden og trenger en pause. 

Barnet kan også gråte høyt og intenst, med all sin lungekraft og energi. Gråt er en effektiv måte for barnet å si ifra på når noe er galt, enten det er mageknip, for mange inntrykk på én gang eller andre ting.

De første månedene har barn et kort oppmerksomhetsspenn, og klarer bare korte stunder med samspill før de har fått nok. Etter hvert vil de være våkne, rolige og oppmerksomme i lengre perioder av gangen, og du får muligheten til litt lengre pratestunder. 

Etter hvert som barnets syn blir bedre utviklet, rundt tre måneders alder, vil det også være lettere å få blikkontakt. 

Når barnet kan bevege seg med åling eller kryping, kan det selv ta seg til de stedene i et rom som er mest interessante. Er det en leke, et kjæledyr eller vinduet som er mest fascinerende? Når du legger merke til hva barnet ditt synes er spennende akkurat nå, kan du og barnet ditt dele fine opplevelser sammen ved at du viser at du legger merke til det barnet er opptatt av. Når du snakker om det barnet er opptatt av, støtter du også språkutviklingen til barnet ditt. Og når barnet etter hvert sier sine første ord, har du enda flere muligheter til å forstå og bli kjent med barnet ditt. 

Noen barn har tydelige signaler, slik at det er lett for deg som forelder å vite hvordan du skal møte barnets behov, mens andre barn har svakere signaler, slik at du må bruke litt mer tid på å observere og å forstå. Barn er også ulike når det gjelder hvor lett de roer seg ned, om de stort sett er fornøyde, eller om de har mange plager som gjør hverdagen mer slitsom for dem. Derfor er det lurt å ikke sammenlikne med andre barn og deres foreldre når det gjelder rutiner, eller hvor lett barna lar seg trøste. Det kan også være at barnet ditt har et helt annet temperament enn det du hadde forventet, eller enn du selv har. Når du oppdager hvilke egenskaper og behov akkurat ditt barn har, og ikke sammenlikner med hva du forventet eller hva du skulle ønske, er sjansene store for at du vil bidra til barnets utvikling på en god måte. Stol på at du kommer til å finne ut av hvordan akkurat ditt barn er. Spør om hjelp om du synes det er krevende. 

Barnet lærer deg å kjenne

På samme måte som du skal bli kjent med barnet ditt, så skal også barnet bli kjent med deg. Siden barnet er helt avhengig av trygge voksne for å overleve, er det nødvendig for barnet å vite: Kan jeg stole på at du er der når jeg trenger deg? Når barnet erfarer dette, kan det etter hvert også ha lettere for å få trygge og gode relasjoner med andre mennesker. Barnet får denne tryggheten når det forstår at du er glad i det uansett, at du er oppmerksom på og aksepterer følelsene, og at du kan hjelpe barnet med vanskelige situasjoner eller følelser. 

Etter hvert som barnet ditt lærer å krabbe og gå, vil det begynne å utforske omgivelsene sine. Det kan variere hvor eventyrlystne barn er, men det å tørre å se seg litt rundt i nye omgivelser, med gradvis større avstand til foreldrene, er viktig for barnets utvikling. 

Når barnet er åtte–ni måneder gammelt, vil det begynne å skille mellom hva som er kjent og ukjent. Da kan det virke mer engstelig, og mindre lystent på å forlate fanget ditt. Samtidig lærer det å bruke foreldres følelser for å vite om noe er farlig eller ikke. Hvis du viser at situasjonen er trygg og at du ikke er redd, vil barnet lettere kunne utforske omgivelsene. Utforskningen er tryggere for barnet hvis det føler seg sikkert på at dersom noe skremmende eller vondt skulle skje, så er en trygg voksen der for å hjelpe til. Etter hvert vil denne tryggheten bli en del av barnet selv, slik at det kan føle seg trygt i nye situasjoner – selv når du ikke er til stede.

Men det betyr ikke at du som forelder alltid må være hundre prosent tilgjengelig og alltid klare å forstå hva barnet til enhver tid trenger. I en hverdag som krever at du også forholder deg til andre oppgaver, er det helt urealistisk. Men om barnet erfarer at du i det store bildet er der når det trengs, så tåler det at du av og til ikke er der for å trøste, eller om du iblant misforstår hva barnet egentlig trenger. 

Du lærer barnet å bli kjent med seg selv

Det er mye et barn skal lære gjennom oppveksten. I tillegg til å lære om verden rundt seg, trenger barnet å lære om seg selv og sine egne reaksjoner. Når du møter barnet med et smil og en vennlig stemme, hjelper du barnet til å forstå at det har en verdi for andre mennesker – og spesielt for deg som forelder. Når barnet ditt smiler og du smiler tilbake, lærer barnet å legge merke til sine egne følelser, og det lærer at dets egne opplevelser er viktige og verdt å ta på alvor. Dette er de første skrittene i barnets utvikling av sin egen identitet. Når barnet gråter og er helt ute av seg, kan du vise barnet at du skjønner at det er trist eller vondt, men det er ikke farlig eller skummelt. Du, som er voksen, blir ikke skremt. Det er heller ikke skamfullt eller feil å føle på ulike følelser. Du vil gjerne gi følelsene navn, som å si «uff, ble du sinna? Ja, det var ikke så greit nå», og over tid vil barnet lære å identifisere følelsene sine, forstå hvorfor de oppstår, og kunne fortelle andre hvordan det har det. Når barnet føler seg trygt på at det er en voksen der som kan hjelpe til å regulere når følelsene tar overhånd, vil det også lettere la seg roe ned, og med årene vil barn gradvis klare å regulere følelsene sine ganske godt på egen hånd. Denne erfaringen med å vite hva følelser er, at de ikke er farlige og at de lar seg regulere, er en viktig faktor i barnets videre sosiale utvikling.


Tilknytning pappa
Blikkontakt er viktig når man skal bli kjent.

Er jeg en god nok forelder?

Det finnes mye informasjon om hva som er «riktig» måte å være forelder på. På en måte er kanskje dette kapittelet også en del av dette. Det kan være fint å oppsøke informasjon for å lettere kunne forstå barnet sitt eller for å føle seg trygg som forelder. Men mange formaninger, regler og glansbilder kan også gjøre deg utrygg, og bidra til tanker om at du ikke gjør det rett. Alle foreldre føler seg utilstrekkelige iblant. 


Av og til klarer man ikke å være den forelderen man ønsker å være. Om du ikke har sovet flere netter på rad, er ikke så lett å smile ømt til barnet hver gang det våkner. Det kan hende du har kortere lunte enn du hadde tenkt, hvis det skjer andre ting i livet ditt samtidig – som å miste jobben, krangle med en god venn, eller om et familiemedlem er sykt. Det kan også være at den første tiden med barnet ditt blir ekstra krevende om barnet eller en av foreldrene er syke og trenger mye medisinsk oppfølging. 


Som forelder har man også med seg sin egen psykiske helse. Om man selv opplever mye utrygghet, tristhet eller har opplevd mye avvisning, kan det være vanskelig å klare å koble seg på barnets følelser, glede seg over samværet med barnet, eller å være i stand til å hjelpe barnet med vanskelige følelser. 


Både mødre og fedre kan ha behov for å snakke med noen i familien eller på helsestasjonen om de opplever at egen psykiske helse kommer i veien for kontakten med barnet. Å ha psykiske vansker betyr ikke automatisk at du er en dårlig forelder, og det kan være godt for både deg og barnet ditt om du deler bekymringene dine med noen.


Noen foreldre vil oppleve at den intense kjærligheten til barnet, som de forventet ville komme, lar vente på seg. Noen ganger tar det tid for mors- eller farsfølelsen å komme helt på plass. Det betyr ikke at du er en dårlig forelder. Vær nysgjerrig på barnet ditt og hva slags menneske du har fått ansvar for, så vil du nok etter hvert oppdage at det definitivt er et menneske det er lett å bli glad i.

Laget rundt familien

Det kan være godt å bare være sammen med sin egen familie, spesielt i starten. Enten familien din består av deg og barnet ditt, eller om den består av to voksne, fire barn og noen besteforeldre – har det uansett skjedd en endring da det nye barnet kom til verden, og det skal jo familien venne seg til. 


Samtidig er det godt å også vite at man er en del av et fellesskap. Hvilke fellesskap man tilhører, varierer fra familie til familie. Enten fellesskapet består av venner, slektninger som bor langt unna, lag og foreninger eller helsestasjonen, så kan fellesskapet fungere som et sikkerhetsnett for familien. I utfordrende tider kan det være godt å vite at man har noen som kan stille opp med gode råd, en skulder å gråte på, og noen som kan gi deg opplevelsen av at dere er flere i samme båt. Men også i gode tider kan fellesskapet gi deg trygghet, selvtillit og energi. 


Om du ikke har så stort nettverk, kan det være vanskelig å se for seg hvordan man skal kunne føle seg som en del av et fellesskap. For noen kan det være utfordrende å bli kjent med nye mennesker. Men de fleste erfarer at når de først har tatt kontakt, så er det likevel veldig fint. For mange kan barselgrupper, babysang eller organisasjoner der man bor, være en viktig sosial arena den første tiden.


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: