For mange kan det å få barn utløse vanskelige følelser. Både nybakte mammaer og pappaer kan bli søvnløse, irritable, og urolige, og få lett for å gråte.

Barseltårer

50−80 prosent av kvinner som føder, opplever en følelses-messig ustabil tilstand de første dagene etter fødselen. Dette kalles barseltårer eller “blues”. For de fleste går dette over etter et par dager. For noen varer følelsessvingningene ved og kan gå over i en nedstemthet.

Faktorer som kan utløse nedstemthet etter fødsel

Graviditet og fødsel innebærer store omveltninger sosialt og psykologisk for begge foreldrene, og for kvinnen ikke minst fysisk. Kroppen er tøyd til det ytterste, og skal gradvis finne ny likevekt. Begge foreldrene må snu om på sine prioriteringer og sitt sosiale liv, men for mammaen er det mest radikalt, siden hun som oftest må sette sitt yrkesliv og sin karriere på vent. Kanskje betyr det også å legge til side mye som har gitt henne mening og verdi. Det lille barnets behov blir styrende, egne interesser og lyster kommer i andre rekke. Ansvaret for det spede nye livet får mange til å føle seg utrygge. Kommer usikkerhet omkring jobb og økonomi i tillegg, kan byrden bli tung.

Utover i svangerskapet og gjennom barnets første leveår, vil de fleste kvinner oppleve at følelsene blir mer påtrengende. Mange gråter lett og kjenner seg kanskje også mer sinte og irritable. Den blivende pappaen kan også bli følelsesstyrt og irrasjonell, og forskning tyder på at også mannens hormonstatus endres i løpet av svangerskapet. Kontakt med og forståelse av egne følelser kan øke foreldrenes evne til å ivareta babyen på måter som fremmer trygg tilknytning. For at denne økte følelsesnærheten ikke skal medføre vedvarende nedstemthet, er det viktig med forståelse, støtte og omsorg fra omgivelsene. Å bli møtt og forstått kan hjelpe foreldre å tåle og å forstå endringene de går gjennom. Dermed kan de også lettere møte barnets uregulerte følelsestilstander den første tiden.

Trist i graviditeten
Graviditeten er en følsom tid for mange. Alle følelsene kan være overveldene, men du kan også bli bedre kjent med deg selv. Foto: iStock

Også storheten ved det å bli forelder kan virke følelsesmessig utfordrende. Opplevelsen av underet ved å ha satt et nytt menneske til verden kan føre til endrede bevissthetstilstander. Det kan beskrives som fornemmelse av at verden står stille, tid og rom forsvinner, som å være i “den syvende himmel” og så videre. Den vanlige selvopplevelsen endres når nye sider av det å være menneske må få plass i selvbildet.

Endringene kan være berikende, men også skremmende. Kvinnen kan bli redd for at hun er i ferd med å gå fra forstanden eller bli psykotisk. Rudt én prosent av fødende kvinner opplever å få en psykose ved fødsel, så det er forståelig at uroen for dette kommer. Som oftest blir imidlertid endrede bevissthetstilstander en åpning mot ubrukte muligheter i sinnet. Felles for de fleste av dem som har hatt slike opplevelser, er at de etter­på verdsetter livet høyere og blir mer opptatt av å ivareta for­holdet til menneskene rundt seg. Bevissthetsendring ved fødsel kan dermed bli noe dypt positivt dersom det blir plass til å ta imot opplevelsen.

Selve fødselen kan være en gjennomgripende eksistensiell erfaring. Når vi skal føde, vet vi at det ligger en viss fare i situasjonen. Noe kan gå galt, både for mor og barn. Selv om det er sjelden at det ikke går bra, vet vi at faren er der. Vi blir minnet om vår dødelighet.

Mange kvinner har forventninger til seg selv og fødselen som ikke lar seg innfri. Høye idealer og prestasjonspress synes å skape vansker. Under fødselen er det nødvendig å overgi seg til krefter i kroppen som er utenfor vår kontroll. Spesielt kan det bli utfordrende dersom fødselen er hard og vanskelig. Hvordan den fødende blir møtt av sine hjelpere kan også sette sitt preg på hvordan kvinnen, og også mannen, har det med seg selv etterpå. Ubetenksomhet i ordvalg og handlinger fra hjelpernes side kan få store følger fordi sårbarheten er så stor. I en hektisk hverdag kan helsepersonell glemme sårbarheten. Uansett er det viktig at eventuelle vanskelige hendelser blir snakket om og bearbeidet så raskt som mulig. Noen kvinner opplever fød­selen som traumatisk, selv om jordmor kan beskrive den som normal. Kanskje har hun skreket eller gjort ting hun ikke kjenner igjen hos seg selv. Skam og selvbebreidelser som ikke blir bearbeidet, kan henge i i lang tid. Å hjelpe kvinnen til å godta det som har skjedd som en del av de ulike former en fødsel kan ha er viktig. Samtidig må kvinnens unike opplevelse tas på alvor.

De aller fleste vil få forstyrret sitt søvnmønster den første tiden. Mang en nybakt mor og far opplever det som om de får innsiden revet ut når babyen sliter med å lære at natt er natt. Mangel på søvn kan hos noen kvinner utløse nedstemthet og depresjon. Det er derfor viktig at kvinnen selv og omgivelsene er oppmerksomme på behovet for avlastning, slik at hun kan hente seg inn igjen etter søvnunerskudd som røyner på.

Parforholdet

Når begge foreldrene lider av søvnmangel, og samtidig skal tilpasse seg et nytt lite menneske, er fallgruvene mange. Konflikter i parforhold begynner ofte her. Det er mange krav og forventninger til nybakte familier. Å finne måter å skjerme seg på, for å også ha tid til hverandre, er vanskelig, men viktig. Misforståelser vokser når det ikke gis mulighet til bearbeiding. Et vanskelig parforhold øker faren for at nedstemthet utvikler seg. Et forhold der partene støtter hverandre og gir hverandre forståelse og oppmuntring virker forebyggende. Å jobbe for å se seg selv utenfra og den andre innenfra har uvurderlig betydning for å få til et godt samliv også i såbare livsfaser.

Hvorfor blir jeg deprimert når jeg har det så godt?

I mange tilfeller kan den ytre situasjonen virke nokså problem­fri. Forholdet mellom ektefellene kan være godt nok, ingenting synes spesielt problematisk. Likevel kan kvinnen slite med vanskelige følelser i uker og måneder.

Ofte starter depresjonen med en vanskelig motsetning mellom forventningene til det å bli mor, og det kvinnen faktisk føler. “Jeg skulle jo vært glad”, “Jeg ville jo ha barn”, “Jeg har jo alt jeg har ønsket meg” og så videre. Selvbebreidelsene presser henne enda lenger ned i depresjonen. I tillegg kommer kanskje opplevelsen av å ikke strekke til overfor barnet. En ond sirkel er i gang, med følelse av utilstrekkelighet, overveldelse, aggresjon, skyld, utrygghet og uro. Hun blir kanskje engstelig for hva andre tenker, og begynner å spille skuespill eller isolerer seg. Selvfølelsen blir enda dårligere. Vanskelige fødselsreaksjoner kan ligge og tynge i mange år og skape onde sirkler hos kvinnen, selv om det ikke tas tak i.

Nedstemthet på grunn av forhold tilbake i tid

Forskning tyder på at kvinnene som opplever nedstemthet etter en fødsel, er de samme som har en tendens til dette under svangerskapet. Det kan som nevnt ha ulike årsaker i nåtiden, men også krenkelser og traumer fra fortiden kan dukke fram fra glemselen. Minner vi trodde var bearbeidet, eller krenkelser som var glemt, oppleves kanskje plutselig som nærgående og vanskelige. Også tidligere frivillige eller ufrivillige aborter, eller ubearbeidet sorg i forbindelse med dødsfall i familie eller blant venner kan påvirke.

Det er viktig å oppsøke hjelp før slike temaer tar overhånd fordi de kan utløse mer langvarige og vanskelige reaksjoner. I noen tilfeller finner vi tilsynelatende ingen forklaring. Nedstemtheten kan oppleves som om den kommer som lyn fra klar himmel, og noen ganger forsvinner den like fort og uforståelig.

Trist etter fødsel
Gamle traumer kan komme til overflaten igjen i graviditeten og/eller etter fødselen. Foto: iStock

Hvordan påvirker fødsels­depresjonen barnet?

De seneste tiår har man blitt mer og mer klar over at spedbarnet helt fra fødselen av er et sosialt vesen som aktivt søker kontakt med sine omgivelser. Svarene fra omgivelsene avgjør om tilknytningen til omsorgspersonene blir trygg nok, noe som er avgjørende for utviklingen av barnets opplevelse av seg selv og omverdenen. Det ser ut til at dersom kvinnen blir bevisst sine vanskelige følelser, og aktivt arbeider for et positivt samspill med barnet, kan utvikling av utrygghet unngås.

Dersom den nærmeste omsorgspersonen er veldig nedstemt, og strever med å være ordentlig til stede for barnet, kan vi noen ganger se tendenser til tilbaketrekning og passivitet hos helt små babyer. Barnet kan også komme til å reagere med å avvise den deprimerte forelderen, noe som igjen kan øke fremmedfølelse og opplevelse av verdiløshet hos omsorgspersonen.

Dersom det er mor som er alvorlig nedstemt eller deprimert, kan det være hensiktsmessig at barnets far tar over barselpermisjonen for en periode. Mor sykmeldes fram til hun har det bedre og igjen føler hun kan gå inn i et tett og nært samspill med barnet. Det er i slike tilfeller viktig at mor umiddelbart får hjelp med sine vanskelige følelser.

Hvordan takler omgivelsene fødselsdepresjonen?

Dersom mor bare gråter eller stirrer apatisk ut i luften, ikke orker å interessere seg for barnet sitt eller isolerer seg fra omgivelsene, er det forståelig at andre føler seg hjelpeløse og kanskje tyr til bebreidelser og forlanger at hun tar seg sammen og ser positivt på situasjonen. Å orke å lytte til den andres fortvilelse kan kjennes umulig. Dette blir ofte en ytterligere belastning for den det gjelder.

Det som trengs, er at noen orker å høre om de vanskelige følelsene som dukker opp. Om sorgen fra man selv var liten, om skammen over fødselen man ikke synes man taklet, men også om storheten som overvelder, og gleden som det kan være vanskelig å plassere.

Behovet for terapi

Når graviditet og fødsel åpner for alvorligere barndomstraumer, eller andre alvorlige problemer dukker opp, kan det være nødvendig med terapi over tid. Uansett hva en vedvarende nedstemthet handler om, er det viktig at den det gjelder får bearbeide krisen raskest mulig, siden psykiske belastninger kan gjøre forelderen mindre følsom overfor barnet.

Selvbebreidelsen, som ofte følger med nedstemthet og problemer med å være forelder, må også adresseres. Å bli nedstemt og/eller deprimert er ikke noe man kan noe for, men kommer med de fysiske og psykiske omveltningene. Forståelse kan gi medfølelse med seg selv, og dermed hjelp til selvivaretakelse – noe som er en viktig del av det å finne et nytt ståsted for seg selv i en ny rolle i livet.

Rett etter fødselen er muligheten for å bearbeide det vanskelige stor, fordi følelsene allerede er framme i bevisstheten. For pårørende og helsepersonell er det viktig å oppdage tegn som tyder på at den økte sårbarheten er blitt et problem, så den nedstemte får hjelp raskt. Når krisen er bearbeidet, kan forelderen utvikle økt varhet og innlevelse med barnet. Noen ganger trengs det hjelp fra fagfolk for å få det gode samspillet i gang igjen.

Viktigheten av et sunt og variert kosthold

I de senere år har man blitt mer og mer oppmerksom på kostholdets betydning for den psykiske helsen. Siden både graviditet og amming tærer på kroppens lagre av vitaminer og andre næringsstoffer, er det spesielt viktig å sørge for god ernæring i denne perioden. Forskning tyder på at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan være viktig for å motvirke depresjon. Også de ulike B-vitaminene, blant annet folat, synes å ha stor betydning for psykisk helse. Jernmangel kan gi en følelse av energiløshet og manglende mestring.

Det er også viktig at kvinner som opplever vedvarende nedstemthet og uro i sammenheng med graviditet og etter fødsel, sørger for at fastlegen tar blodprøver for å utelukke fysiske sykdommer som kan forveksles med en fødselsdepresjon, som for eksmepel lavt stoffskifte.

Hvor får vi hjelp?

Hvis mor og far føler at tingene vokser dem over hodet, er det viktig å få prate med noen snarest mulig. Noen ganger kan det være nok å få snakke ut med noen nær en som man føler forstår. Erfaring viser at det også er til god hjelp å få snakke om og gjennomgå fødselen med den jordmoren som tok imot barnet.

Helsestasjonene er til for å hjelpe de nybakte foreldrene. Virker problemene større enn det jordmor/helsesøster/fastlege kan hjelpe med, er det viktig å få henvisning til spesialisthelsetjenesten. I noen kommuner finnes også familiestasjoner, som er et tverrfaglig lavterskeltilbud. Familie-stasjonene har som oppgave å komme tidlig inn i familien for å forebygge at problemene vokser.

Å ikke bagatellisere, men gi plass for opplevelsen slik den er, er avgjørende. Når følelsene våre avvises, vokser problemene, og vi blir enda mer ensomme og triste. Tid og tålmodighet, men mest av alt lyttende tilstedeværelse fra en som tåler følelsene våre, er den beste medisin.

Hva synes du om artikkelen?