Janicke Kvaale og Betina Wilhelmsen hadde dårlig samvittighet da de like etter fødselen ikke kjente den store stormforelskelsen overfor babyene sine. Det tok flere uker før morsfølelsen endelig dukket opp.

Sist oppdatert: 5. mars 2014

– Jeg tenkte på forhånd at morsfølelsen skulle komme med én gang, men jeg opplevde ikke den umiddelbare forelskelsen. Jeg var jo kjempeglad i Loke, og ville være med ham, men det føltes ikke så sterkt som jeg hadde trodd. Det var skummelt, og jeg tenkte det var noe rart med meg som ikke kjente det alle andre kjente, sier Janicke Kvaale.

Hun overlot sønnen mye til pappaen den første tiden. Vesle Loke hadde alt han trengte, og Janicke tok godt vare på ham. Hun turte ikke å si hvordan hun følte det, og sa at det var fint og bra når noen spurte. Men samtidig lurte hun på om noe var galt.

– Det føltes feil, men i ettertid har jeg skjønt at det ikke var det. Jeg har delt min erfaring med andre, slik at de kan se at det er mye vanligere at morsfølelsen tar tid enn mange tror, sier hun.

Mamma Janicke og herlige Loke som nå er 18 måneder gammel. Foto: privatDa Loke var ti uker gammel, kom vendepunktet. Janicke holdt sønnen, og de så på hverandre. Plutselig begynte den vesle gutten å le.

– Morsfølelsen kom som lyn fra klar himmel. Jeg fikk tårer i øynene og tenkte ”Ja! Det er sånn det skal føles!”, forteller hun.

Les også:

Ikke vær redd for å si ifra

Gi deg selv tid til å være barselkvinne

Kroppen i fjerde trimester

Hadde forventet stormende jubel
Betina Wilhelmsens fødsel ble ikke som planlagt. Den endte med hastekeisersnitt, og hun så ikke sønnen Odin de første 12-14 timene.

– Jeg fikk ikke det umiddelbare båndet med ham. Da de kom inn med ham etter et halvt døgn, følte jeg ikke han var min. Hadde han ikke lignet på pappaen, kunne han vært hvilken unge som helst, sier Betina.

Hun hadde hørt andre snakke om en stormende forelskelse, men det ble ikke den jubelen hun hadde forventet.

– Jeg fikk ikke de to første timene som mange sier er så viktige med ham. Jeg gikk glipp av dem, forteller Betina.

For Betina kom morsfølelsen gradvis. Foto: privatHun kjente også den dårlige samvittigheten gnage.

– Jeg tenkte ”Er jeg en dårlig mor når hjertet ikke nesten sprenger hver gang jeg ser på ham?” Men hadde samtidig et stort behov for å beskytte ham. Fødselen og tiden etterpå var betraktelig tøffere enn jeg hadde forventet, og i tillegg manglet jeg morsfølelsen, sier Betina.

I motsetning til Janicke, satte Betina ord på følelsene sine. Og opplevde at mange kunne fortelle om lignende erfaringer.

– Jeg sa rett ut at jeg ikke hadde det så bra, og fikk mye støtte. Jeg deler min historie for at andre skal slippe å føle seg så alene hvis alt ikke blir som de trodde. Jeg skulle ønske noen hadde gjort det samme for meg, sier hun.

I barselgruppen var hun slett ikke alene om å være seint ute med morsfølelsen, men det var likevel sårt.

– Jeg følte meg litt ubrukelig som mor. Men var jo ikke mindre glad i ham enn andre er i sine barn. Det var bare det at morsfølelsen tok litt tid, sier hun.

I likhet med Janicke, var det respons fra babyen som skulle til. Etter seks-sju uker begynte den vesle gutten å smile, og da kom morsfølelsen snikende.

– Den kom veldig gradvis, og blir sterkere jo eldre han blir. Nå er han ni måneder, og jeg har kjent på morsfølelsen en stund. Jeg trengte bare litt tilbakemelding fra ham, sier Betina.

Hun har lurt på om hun hadde et snev av fødselsdepresjon, og skulle ønske helsestasjonen hadde hatt et bedre tilbud til nybakte mødre som trenger noen å snakke med om vanskelige følelser etter fødselen.

– Jeg burde nok hatt bedre oppfølging, og skulle ønske jeg ble fanget opp. Men jeg virker kanskje tøffere enn jeg er, sier Betina.

Les også:

Nedstemthet etter fødselen

Husker lite fra det første halve året med Even

Forventninger i barseltiden

Like normalt at det tar tid
Jordmor Grethe R. Teigen forteller at hun har sett hele spekteret av følelser på fødestuen, og at det ikke finnes én mal. Mens noen umiddelbart etter fødselen gråter og kjenner en utrolig lykkefølelse, er andre slitne og viser lite følelser.

Vi er alle forskjellige, og reagerer også ulikt på det å bli mamma. Illustrasjonsfoto: Shutterstock– Begge deler er like normalt. At morsfølelsen tar tid er absolutt ikke uvanlig. Det er faktisk ganske normalt, og mye vanligere enn mange tror, sier Teigen.

Hun mener at til tross for at vi reagerer ulikt, så har de fleste en forventning til hvordan det skal bli. De går inn i fødselen med forventninger om å bli overveldet. Og så blir det ikke alltid sånn.

– Mitt beste råd er; ikke stress, morsfølelsen kommer etter hvert, sier hun.

Akkurat når den kommer, er vanskelig å si. Teigen sier at det kan gå både timer, dager og uker.

– Jeg skjønner at det føles vondt, men man er ikke en dårligere mor selv om det tar tid, sier hun.

Den umiddelbare kontakten
Ifølge retningslinjer for mor- og barn-vennlig sykehus er målet at babyen skal opp på mors bryst umiddelbart etter fødselen. Det er ikke alltid det er mulig, men denne første tiden sammen er viktig. En del av årsaken er at babyen skal søke mot brystet, slik at man får en god start på ammingen. Men den er også viktig for å knytte bånd mellom mor og barn.

– Kroppskontakt, berøring, lukt og synsinntrykk frigjør oksytosin, som bidrar til at en følelsesmessig binding kommer i gang, sier helsesøster Ingjerd Hvatum.

Hun forteller at mange kjenner en lykkefølelse over at selve fødselen er overstått. Det betyr ikke nødvendigvis at den følelsen er den samme som morsfølelsen. Fordi vi alle er forskjellige, vil også denne situasjonen oppleves forskjellig.

– Noen ganger handler det også om ordene som blir brukt. Vi uttrykker oss ulikt. Mens flere slår om seg med ord som «glitrende» og «strålende», ville noen velge andre ord for å beskrive tilsvarende følelse, sier Hvatum.

Mulig å få babyen på brystet etter keisersnitt også
Babyen kan ligge på mors bryst også ved keisersnitt. Illustrasjonsfoto: ShutterstockVed Stavanger Universitetssjukehus forteller jordmor Teigen at det er en målsetning at babyen skal få ligge på mors bryst også etter keisersnitt.

– Så lenge barnet er friskt, er det ikke noen plass som er bedre for det å være, enn på mors bryst, sier hun.

På den måten kan man også kompensere litt for følelsen av å ha gått glipp av fødselen. Stort sett er det ikke noe problem å få til, og Teigen forteller at det fungerer godt. Hun understreker at det er viktig at det blir prioritert.

– Babyen kan ligge der mens mor blir sydd. Det er ingenting i veien for at babyen kan være videre hos mor etterpå også, men det avhenger av personalet, sier hun.

Når babyen er syk
Hvis babyen blir født prematurt og/eller er sykt, kan tilknytningen ta noe mer tid. Teigen sier det er snakk om en beskyttelsesmekanisme.

– Det er mye følelser involvert, og det er ikke utelukkende positivt å bli foreldre når barnet er sykt. Heldigvis går det bra med de fleste, og de fleste har en enorm omsorg for babyen sin. Men det er viktig at de får støtte til å være mest mulig hos babyen. Den er jo deres, sier hun.

Morsfølelsen kommer når man blir kjent med hverandre
Helsesøster Hvatum råder mødre til å bruke god tid til å bli kjent med det vesle barnet. Det kan være krevende å forstå barnets følelsesuttrykk. Tilstrekkelig tid og ro vil kunne gjøre det lettere å skjønne hva barnet prøver å fortellle foreldrene.

– Det psykologiske båndet mellom mor og barn kalles tilknytning eller bonding, og skapes over tid i gjensidig samspill. En trygg tilknytning er viktig for barnet, og skapes ved at foreldre er sensitive, gir respons, er forutsigbare, og prøver å forstå årsaken til barnets følelsesuttrykk, sier hun.

Respons fra babyen kan være nøkkelen til en voksende morsfølelse. Illustrasjonsfoto: ShutterstockHvatum sier at jo mer man blir kjent med hverandre, desto flere gode følelser kommer det. Respons som for eksempel et smil fra babyen gir næring til morsfølelsen.

– Belønningen i form av et smil gir mor en bekreftelse på at barnet er fornøyd. Etter hvert hermer også mor og barn etter hverandre. Det gir en opplevelse av fellesskap, og er gode byggesteiner for morsfølelsen, sier hun.

Også jordmor Teigen forteller at mange mødre sier at morsfølelsen vokser når babyen etter hvert kan gi mer respons.

– I begynnelsen er det jo bare en liten bylt med behov som skal dekkes, og med lite annen tilbakemelding enn gråt, sier hun.

Er det noe som hindrer morsfølelsen?
Hvatum mener at evnen til å knytte seg til babyen er noe de fleste har intuitivt i seg. En forsinket morsfølelse kan handle om at noe kommer i veien.

Kan det være fødselsdepresjon?

Forsinket morsfølelse har ingen umiddelbar sammenheng med fødselsdepresjon. Men en fødselsdepresjon kan være et hinder for morsfølelsen. Opp mot 1 av 5 opplever fødselsdepresjon. Tror du at du kan gjelde deg, må du ta kontakt med helsestasjonen, lege eller noen andre du stoler på.

– Når man er redd og usikker, er det ikke så lett å kjenne på de gode følelsene. Etter en tøff fødsel eller hastekeisersnitt, kan kroppen være i sjokk den første tiden. Et barn som gråter mye og er vanskelig å trøste, stress med amming og mangel på søvn kan også legge en demper på morsfølelsen, sier Hvatum.

Hun råder mødre til å søke hjelp på helsestasjonen. Å dele sine bekymringer med helsesøster kan bidra til en bedre forståelse av situasjonen. Sammen kan man prøve å forstå hva barnet ønsker å si, og det kan også styrke morsfølelsen. Når man vet hvilke hindre som finnes, er det lettere å gjøre noe med dem. Men Hvatum forstår også at det kan føles sårt og vanskelig å innrømme følelsene. Det er viktig at helsesøster innbyr til å åpne opp for en samtale om dette tabubelagte temaet, og setter av tilstrekkelig med tid til å kunne gi mor en bekreftelse.

– Vår kultur stiller ofte høye krav til vellykkethet, og mødre kan være et speilbilde av denne kulturen. Det er det vårt ansvar som helsesøstre å bidra til at mødre opplever mestring i morsrollen. Vi ønsker ikke at mødre skal slite med dårlig samvittighet, sier Hvatum.

Hun fremhever opplevelsen av å forstå barnet sitt som en nøkkel til morsfølelsen.

– Da har man en felles opplevelse av det som skjer. Det kan være når man får smil, men også når man klarer å sette ord på barnets følelser, og vise at man forstår. For eksempel ved å si ”Å, du har vondt i magen du, lille venn”, forklarer Hvatum.

Ikke likt hver gang
Når du blir mamma igjen, vet du mer hva du går til. Men samtidig skal du ha kjærlighet og tid til flere barn. Morsfølelen for hvert barn er unik. Illustrasjonsfoto: ShutterstockAt morsfølelsen kom fort eller tok lang tid én gang, betyr ikke at det vil være likt neste gang. Morsfølelsen er avhengig av så mye rundt kvinnen: parforhold, svangerskap, fødsel, barnets lynne og mye mer. Dermed kan det være greit å være forberedt på alle muligheter.

– Man må bare godta det som kommer. Vi kan ikke tvinge fram følelser, og er heller ikke tidsinnstilt på når morsfølelsen skal tikke inn. God avlastning i starten og tid er det som skal til. Vær trygg på at morsfølelsen kommer etter hvert, sier Teigen.

Hva med farsfølelsen?
Hvis mor opplever at morsfølelsen sitter langt inne, kan det hende at hun har nok med seg selv. Da kan far få en ekstra viktig rolle den første tiden. Det er ingenting som tilsier at han ikke kan være kilden til kroppskontakt slik mor vanligvis er. Men det å bli far oppleves like ulikt som det å bli mor.

– Mange synes babyen er så liten i begynnelsen, og knytter seg mer til babyen når den blir større, sier Teigen.

På tide å snakke mer om farsfølelsen og? Illustrasjonsfoto: ShutterstockHelsesøster Hvatum sier at det snakkes, skrives og forskes lite på farsfølelsen, og mener det er en underkommunisert følelse. Men hun mener det går i riktig retning – far er mye mer inkludert nå enn tidligere.

– Det er viktig å snakke om den, og anerkjenne farsfølelsen. Jeg opplevde selv en far som ikke skulle være særlig involvert i tvillingene sine. Men fordi mor var så syk etter fødselen, var det han som måtte ta seg av barna, og gi dem kroppskontakt. Han snudde helt, og ville være en aktiv pappa. Mange menn er redde for å presse seg på, men også de må få sjansen til å knytte seg til barnet. Hvis han slipper til tidlig, er det også lettere å få den gode farsfølelsen, avslutter Hvatum.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMange og vonde kynnere
Neste artikkelHvorfor føler jeg meg så overveldet?
DEL