I svangerskapet skjer endringene i kroppen gradvis. Men det er enormt mye som skjer det første døgnet etter fødselen. – Kroppen har gjort en stor jobb og trenger noen uker eller måneder på å komme seg, sier jordmor Ragna.

– Kvinnen har fått god tid til å venne seg til forandringene i kroppen i svangerskapet, men etter fødselen skjer det mye på kort tid, og det kan føles overveldende, sier jordmor Ragna T. Larsen.

Mange gravide leser seg opp på hva de kan forvente av fødselen. Men som regel stopper informasjonen når babyen, og eventuelt også morkaken, er født. I virkeligheten er det da neste periode begynner. En periode hvor mange kvinner opplever at de mister litt kontrollen over kroppen sin.

– Husk at det er forbigående. Det er noe stort som har skjedd, så ta godt vare på deg selv i denne tiden, råder jordmor Ragna.


Etterbyrdsfasen
Etterbyrdsfasen varer i to timer etter at babyen er født. Etter at morkaken er født føler mange nybakte mødre en ro og synes det er deilig å få fred i kroppen og nyte den første tiden med babyen. Men jordmor jobber fremdeles.

– Fokuset vårt er på blødning. Kvinner blør forskjellig, og alt fra 100 til 500 milliliter er normalt like etter fødselen. Men det skal ikke være mer enn 500 milliliter. Da må vi gripe inn, sier Ragna.

Hun forteller at mange nybakte mødre synes det er ømt, og blir overrasket over at jordmor til stadighet presser på livmoren utenpå magen. Men Ragna forklarer at det er for å sjekke om det har samlet seg blod som ikke har kommet ut. Det stimulerer også livmoren til å trekke seg sammen. For når den gjør det, avtar også blødningen. Etter kort tid er livmoren halvparten så stor som den var før babyen ble født, men den når fremdeles opp til navlen.

Skal ikke gjøre vondt å sy

Når blødningen er under kontroll, sjekker jordmor om det er noe som trengs å sys. Jordmor Ragna forteller at de fleste må sy litt. Fleregangsfødende noe sjeldnere.

– Dette er vanligvis rifter av grad 1 og 2. Grad 1 er helt overfladiske rifter, mens grad 2 er litt dypere, men kan sys av jordmor. Disse tar som regel ikke så lang tid å sy, sier hun.

Men selv om det kan føles ubehagelig å bli sydd, skal det ikke gjøre vondt. Uansett om du har født på en vanlig fødeavdeling med all medikamentell smertelindring, eller på en alternativ enhet uten slik smertelindring, får alle som sys etter fødselen bedøvelse.

– Fordi berøringssansen ikke er bedøvd, så vil kvinnen kjenne at hun blir sydd, og mange synes det er litt merkelig og ekkelt. Dessuten er de litt sensitive, tandre og mørbanket i området vi syr i, så det er ikke så rart, sier Ragna.

De aller fleste ser syingen som et nødvendig onde som helst skal være unnagjort så raskt som mulig. Men Ragna anbefaler å spille på lag, og la jordmoren ta seg god tid.

– Det er greit å psyke seg opp til at dette skal gjøres. Det er en liten jobb, men en viktig jobb. Målet er jo at denne delen av kroppen skal være funksjonell og ligne på seg selv igjen etterpå. Det har også med sexlivet å gjøre. De fleste skjønner at dette er en viktig siste del av fødselen, sier hun.

Tråden det sys med forsvinner av seg selv, så du trenger ikke å bekymre deg for å skulle fjerne stingene senere. Fordi området er så blodfylt, går tilhelingen som regel veldig kjapt. Etter sju til ti dager er sårene som regel grodd.

På utreisesamtalen på barsel vil de fleste få sjekket stingene for å kontrollere at det har begynt å gro fint og det ikke er tegn på infeksjon.

De som har fått større rifter – grad 3 eller 4 – sys med en annen type tråd som bruker lengre tid på å løse seg opp. Kvinnene trenger også lengre tid på å komme seg, og vil være mer ømme i tiden etter fødselen.

– Heldigvis er grad 3 og 4 sjelden, men har du hatt denne typen rifter skal du på etterkontroll hos fødselslegen på sykehuset etter cirka tre måneder for å sjekke at alt er greit. Hvis ikke må hun følges videre opp, men de fleste kjenner lite til stingene etter en måneds tid, sier jordmor Ragna.

Mor- og barn vennlig sykehus

Når blødningen er under kontroll, og eventuelle sting sydd, blir kvinnen vasket litt og får et stort bind og nettingtruse på. Ifølge jordmor Ragna er dette tidspunktet hvor roen senker seg for alvor.

– Nå er det fokus på å knytte bånd mellom mor og barn, og få i gang ammingen. Den første tiden er det vanlig at babyen ligger naken mot mors hud, og vi forstyrrer normalt ikke denne hudkontakten før etter at babyen har diet, sier hun.

Allerede ved dette første måltidet, får de fleste barn i seg et rikelig måltid. Det kan virke som små mengder, men med tanke på at babyens magesekk er på størrelse med en valnøtt, så er det rikelig. Dessuten er den første melken – råmelken – unikt sammensatt for å gi babyen viktig påfyll de første dagene.

Flommer fra hele kroppen!

Hvis jordmor Ragna skal oppsummere de første dagene etter fødselen, ville hun sagt det sånn:

– Det flommer litt fra alle plasser i kroppen.

Og det er ganske beskrivende. For nybakte mødre blør, svetter, melken flommer i brystene, og tårene triller lett.

Renselsen – blødningen i ukene etter fødselen

Også etter den første blødningen i etterbyrdsfasen, kommer det blod. De første par dagene blør man kraftig, som en rikelig menstruasjon, og siden skal det avta. Renselsen varer vanligvis i fire til seks uker. De første sju til ti dagene er blodet rødt, så blir det mer brunlig, som mot slutten av menstruasjonen. Mengden minker, og etter hvert ligner renselsen mer på utflod. De første dagene kan det komme små koagler – små klumper av blod og vev.

– I begynnelsen mens blødningen er rikelig, er det viktig å bytte bind ofte for å holde seg tørr, råder Ragna.

Tidligere ble kvinner anbefalt å bruke hårføner for å tørke stingene etter dobesøk, men Ragna forteller at det er man nå gått litt bort fra. Hun anbefaler å spyle litt forsiktig med en hånddusj eller et litermål med lunkent vann hvis det svir litt når man tisser. Etterpå er det nok å klappe det forsiktig tørt med toalettpapir. Men det viktigst er å bytte bind ofte.

– Mange synes det lukter vondt av renselsen. Og den har en spesiell lukt. Men det hjelper ikke å bruke intimsåpe eller andre produkter, for lukten kommer innenfra – fra livmoren. Dessuten kan såpe gjøre mer skade enn godt. Så bruk bare vann på denne kroppsdelen til renselsen er over, sier hun.

Jordmor Ragna sier at det er viktig å være klar over at blødningen skal bli brunlig etter sju til ti dager, og at den skal minke gradvis. Er blodet fremdeles friskt og rikelig etter to uker, skal du ta kontakt med lege. Da kan det hende at det er noen morkakerester eller hinnerester som gjør at livmoren ikke trekker seg sammen så fort som den skal.

Lukten er det lite å gjøre med, og den er heller ikke tegn på at noe er galt. Men skulle du oppleve å få vondt og feber i tiden etter fødselen, er det viktig å ta kontakt med lege.

12 til 14 dager etter fødselen kan det komme en del friskt blod igjen. Årsaken er at sårskorpen i livmoren løsner. Det kan komme litt friskt blod, men det skal avta raskt.

Melkespreng

Som jordmor Ragna sier det – når det flommer mindre nedentil, forflytter det seg oppover. Så når blødningen avtar, er det brystene det flommer fra.

– Det skjer mye i brystene de første dagene, sier hun.

Og på dag tre til fire etter fødselen, er det mange som får en litt ubehagelig overraskelse – skikkelig melkespreng! Ikke bare kommer melken for fullt, men det skjer også så fort at mange opplever en hevelse i brystene som kan være veldig øm og ifølge jordmor Ragna også utrolig ubehagelig.

– Vi anbefaler å bruke varmeflasker er eller hansker fylt med varmt vann, inntullet i et lite håndkle, for å lindre smertene. Men noen trenger også paracet eller lignende fordi smertene er så intense. Det viktigste er å legge babyen til ofte, sier hun.

Dessuten kan utdrivningsrefleksen være litt ivrig i denne tiden, og det kan lekke fra brystene i tide og utide. Mange kan ha nytte av å bruke ammeinnlegg, men pass på å bytte dem ofte slik at ikke brystene blir kalde, eller det blir mulighet for bakterieoppblomstring.

Det er individuelt akkurat når melken kommer skikkelig i gang. Førstegangsfødende, kvinner som har hatt keisersnitt eller store blødninger etter fødselen, kommer ofte noe senere i gang med melkeproduksjonen.

Les alt om amming

Svetten renner

Nybakte mødre må også venne seg til å svette mer enn vanlig. Det kan føles ubehagelig å gå med svetteringer under armene, eller at svetten renner under brystene.

– Mange er overrasket over hvor mye de svetter, men det er helt normalt, sier jordmor Ragna.

Dermed er det bare å venne seg til tanken. Og spesielt mange svetter mye om natten. Å måtte snu dynen fordi den er helt våt av svette må du også regne med. Årsaken er at temperaturreguleringen er litt i ulage denne første tiden. Dessuten skal man kvitte seg med ekstra væske som har samlet seg i kroppen under svangerskapet.

Det er viktig å huske å drikke rikelig i barseltiden fordi du mister så mye gjennom – bokstavelig talt – blod, svette og tårer. Og melk!

Etterrier og sårt underliv

De første dagene etter fødselen opplever mange å være litt såre og hovne i underlivet. Noen bruker også babysengen som en slags rullator når de skal opp og gå. Og noen synes det er så vondt å sitte at de ikke klarer å sitte og amme babyen, men må ligge. Dette gjelder særlig de som har blitt klippet.

– Det går an å få smertelindrende ved behov, og også hjelp til tilrettelegging, sier jordmor Ragna.

Etterrier er sammentrekninger av livmoren etter fødselen. Alle har dem, men ikke alle kjenner dem i like stor grad. Det er vanligst med smertefulle etterrier hos fleregangsfødende.

– De kjennes som små rier, og kommer oftest ved amming. Det skyldes at det er det samme hormonet som får melken til å flomme, som får livmoren til å trekke seg sammen, sier hun.

Gode tips er å tømme blæren ofte, ligge på magen, og bruke varmeflaske til smertelindring. Blir smertene store, går det an å få smertestillende.

Tårene siler

Mens det flommer over av kroppsvæsker, skyldes barseltårene i stor grad den mentale forandringen fødselen innebærer. Det er overveldende å ha fått et lite barn som er så avhengig av en. I tillegg er vi laget sånn at vi skal være ekstra sensitive og mottagelige i begynnelsen for å forstå babyens behov, og knytte bånd. Det innebærer at mange føler seg litt hudløse og lett tar til tårene.

– Det er en helt normal del av den store omveltningen. Det er mye som skjer med kroppen, og det kan være vanskelig å henge helt med i svingene. Mange gråter for eksempel når babyen gråter, sier hun.

Også av denne grunn er det viktig å verne litt om seg selv denne første tiden. Kanskje kan besøket vente til du har kommet deg litt?

Bruk tiden lurt

Liggetiden på barsel er bare to-tre dager de fleste steder. For bare en generasjon siden var den opp mot en uke. Det ga barselkvinnene mer ro og tid til å komme seg enn det dagens barselkvinner får. Derfor er det ekstra viktig at du gir deg selv tid.

– Ikke stress med besøk eller legg mye planer den første tiden. Jeg tror nok mange kvinner i dag har det litt for travelt denne første tiden. Det er lurt å gjøre de første par månedene litt hellige. Å gi seg selv lov til å være barselkvinne. Bli kjent med babyen, og leve i en slags unntakstilstand. Så kan man heller komme sterkt tilbake når man er litt tryggere og mer kjent med babyen, råder jordmor Ragna.

Mange gravide legger store planer om alt de skal kose seg med i barseltiden – alt fra kafébesøk til babysang og scrapbooking. Og ofte blir det god tid til det.

– Men man bør gi seg lov til å skjerme seg litt i noen uker først, sier hun.

Søvn er et problem for mange nybakte mødre.

– Bruk tiden lurt. La babyen styre døgnet. Sov når babyen gjør det. Og la kroppen gjøre jobben. Etter noen uker vil ting roe seg, og etter et par måneder har det meste gått seg til, sier jordmor Ragna.

Og søvn er for mange et stort problem den første tiden. For selv om en nyfødt baby sover mellom 10 og 20 timer i døgnet, er det slett ikke at disse timene sammenfaller med natten. Og det er heller ikke sikkert at det er lange nok strekk til at du rekker å legge deg nedpå før den lille våkner igjen.

– Dette er også en grunn til at det er viktig å ikke ha det for travelt den første tiden. Søvnen din vil være fullstendig uforutsigbar, og det er slitsomt. Men trøst deg med at det ikke vil være sånn alltid, sier jordmor Ragna.

Også fleregangsfødende kan ha stor glede av å tillate seg et par måneder i unntakstilstand.

– Selv om man vet mer hva en går til, og hva som skjer, er det godt å bruke denne tiden på familien. Mange opplever at det er godt å få bruke overskuddet på andre barn, sier hun.

Morsfølelsen – en altoppslukende umiddelbar følelse, eller?

Mange gravide har sett fram til øyeblikket når de skal møte babyen sin for første gang og bli fylt av morslykken. Den altoppslukende lykkerusen over sitt eget barn.

– Vi prøver å snakke med gravide om morsfølelsen på svangerskapskontrollene. De fleste forestiller seg at den kommer idet babyen blir lagt på mors bryst, men det vet man aldri, sier jordmor Ragna.

Morsfølelsen er emosjonelt styrt, og avhenger av mange faktorer. Noen er rett og slett for utslitte til å gjøre annet enn å ligge der og titte på babyen, mens andre opplever at morsfølelsen kommer med én gang. Begge deler er like normalt.

– Noen synes det er fint om far holder babyen litt først sånn at de får litt tid til å komme seg, sier hun.

For både kropp og psyke trenger litt tid på å lande etter fødselen.

– Mange synes det er vanskelig å snakke om at morsfølelsen ikke er riktig på plass ennå. Og noen forteller om dette på seksukerskontrollen, sier Ragna.

Å kjenne kroppen sin igjen

Svangerskap og fødsel setter sine spor i kroppen. Svært få kan bare hoppe rett opp i dongeribuksen igjen og være tilbake til utgangspunktet. Det er heller ikke meningen.

– Mange spør: ”Skal det virkelig være sånn?”, og trenger noen måneder etter fødselen før de finner seg til rette og kjenner seg selv igjen. Både fysisk og mentalt, sier Ragna.

Mye av fokuset er i dag på mors kropp. Hvordan den ser ut etter fødselen. Noen frykter at de aldri vil kjenne seg selv igjen, men de aller fleste gjør det etter et par måneder.

– Man er i en slags unntakstilstand de første to månedene. Da er det viktig med god oppbacking, avlastning, kos og ros over hvilken viktig jobb du har gjort, sier hun.

Magen er ofte det mest synlige beviset på hva som nettopp har skjedd. For selv om livmoren halveres i størrelse like etter fødselen, er magen på langt nær helt borte.

– Noen nybakte mødre får spørsmål om når de har termin, forteller jordmor Ragna.

For den første uken er livmoren faktisk fremdeles på størrelse med en fotball. Men etter to-tre uker kan ikke livmoren lenger kjennes på utsiden av magen, og har krympet så mye at den ikke når over kanten på symfysen. Seks uker etter fødselen er den lyspæreformede livmoren gått tilbake til normal størrelse (som er noe større enn før man har født første gang) og veier bare 60-70 gram. Til motsetning veide denne muskelen ett kilo da du var høygravid.

– Men magemusklene er slappe og må trenes før magen blir normal igjen, forteller Ragna.

Den viktigste treningen du skal gjøre etter fødselen, er imidlertid knipeøvelser. Bekkenbunnen har båret tungt under svangerskapet, og ble tøyd og åpnet under fødselen. Den er blitt slappere, og må trenes opp.

– Knipeøvelser er en viktig investering i helsen din på lang sikt. Den hjelper å holde ting på plass, og minker risikoen for urinlekkasje og fremfall. Dessuten kan en sterk bekkenbunn gi et bedre sexliv, sier jordmor Ragna.

De fleste som har slitt med bekkenløsning, opplever at denne forsvinner det første døgnet etter fødselen. Et fåtall trenger behandling også etter fødselen. Og i svært sjeldne tilfeller kan faktisk bekkenløsning debutere etter at babyen er født.

Om noe kjennes feil

Det er du som kjenner kroppen din best. Og selv om du kanskje ikke kjenner den helt igjen den første tiden etter fødselen, har de fleste en instinktiv følelse av om ting er som de skal eller ikke. Skulle du være i tvil, er det bedre å ta en ekstra tur til legen eller helsestasjonen enn en for lite.

– Det viktigste er å ta kontakt og få hjelp om noe er i veien. Noen går vel lenge med bekymringer, vonde sting, ammeproblemer eller annet. Ikke vær redd for å ta kontakt, avslutter jordmor Ragna.

 

Hva synes du om artikkelen?