En studie viser at febernedsettende ikke har noen innvirkning på hvor raskt barna blir friske igjen. Forskerne bak studien mener det er galskap at mange foreldre gir slike medikamenter til barna ved kun lett feber.

Sist oppdatert: 22. May 2013

Forskere ved King’s College i London har sett på om febernedsettende påvirket barns bedring ved infeksjonssykdom med feber. Ingen av de 657 barna i undersøkelsen ble raskere friske av å få febernedsettende. Mange foreldre har også fått høre at febernedsettende gjør at det tar lenger tid før barnet blir friskt, men studien viste ingen forskjell. Likevel mener de at foreldre ofte tyr til febernedsettende helt uten grunn.

– Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sier Alison While ved King’s College til Reuters Health.

Det er ikke feberen i seg selv som kan være farlig, men årsaken til den.

Les også:

10 kjappe om feber

Hjemme med sykt barn – igjen…

Vaksinere bort omgangssyken?

Dette er feber
– Temperaturreguleringen i kroppen styres av hjernen. Ved en infeksjon vil kroppen skille ut betennelsesstoffer, som påvirker temperatursenteret i hjernen, og vi får feber. Det er en naturlig reaksjon på en infeksjon. Den økte temperaturen kan ha gunstig effekt på infeksjonsbekjempelsen slik at vi blir raskere friske, forklarer overlege Per Kristian Knudsen ved Barnesenteret ved Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål.

De fleste barn kan helt fint ha feber uten at det er grunn til bekymring – eller til å gi febernedsettende. Men babyer under tre måneder skal ikke ha feber uten at de sjekkes grundig opp.

– Det er sjelden at så små barn får feber. Men ettersom de er mer utsatte for alvorlige infeksjoner og også økt risiko for mer alvorlig forløp, skal alltid årsaken til feberen sjekkes. Det er viktig å få avklart årsaken, sier Knudsen.

Han forteller at foreldre i slike tilfeller skal kontakte fastlege eller legevakt, og at det er vanlig å bli henvist videre til sykehus. Grunnen til det er at årsaken til feberen kan være vanskelig å oppdage.

Gi febernedsettende på bakgrunn av allmenntilstanden!
Feberen i seg selv er ingen grunn til å gi febernedsettende, heller ikke når feberen begynner å bli høy. Noen har fått høre at de bør gi febernedsettende ved feber over 39,5 grader, men Knudsen vil ikke gi noe slikt råd.

– Det er ikke gradetallet som avgjør, men allmenntilstanden, sier Knudsen.

Noen barn kan være pigge og i full vigør ved 40 i feber, men ofte henger gradetall og nedsatt allmenntilstand sammen. Har barnet dårlig allmenntilstand, og kvikner til av febernedsettende, mener Knudsen foreldre kan gi barna slike medikamenter. Det er naturligvis viktig å tilpasse doseringen etter barnets vekt og alder.

– Det er greit å gi febernedsettende dersom det gjør at barnet får i seg væske og næring. Det trengs også for å bli raskere frisk, sier han.

Les om barnesykdommene

Smertelindrende med febernedsettende effekt
Hos de fleste barn over tre måneder skyldes feber banale, ufarlige virusinfeksjoner. Og barna blir sjelden veldig syke. Som regel går sykdommen fint over av seg selv, og Knudsen ber foreldre være tilbakeholdne med febernedsettende.

– Men har barnet smerter i tillegg, som ved for eksempel øreverk, kan man gi febernedsettende på grunn av smertelindringen. At feberen går ned, blir da en tilleggseffekt, sier Knudsen.

Han anbefaler foreldre å holde seg til ett medikament i lindringen av symptomene – altså enten paracetamol eller ibuprofen. I dag får mange råd om å blande de to. Skal man velge mener Knudsen at paracetamol er førstevalget.

Slik vurderer du barnets allmenntilstand:

Når du skal vurdere barnets allmenntilstand, kan det være nyttig å se på barnets aktivitetsnivå, respons/bevissthet (syke barn er ofte sløve og/eller sovner lett, de kan også være vanskelige å vekke), appetitt, hud (utslett, for eksempel), hvor ofte/mye barnet tisser (syke barn har lett for å bli uttørret) og om barnet har feber. Syke barn puster ofte også raskere enn normalt, pustefrekvens på over 60 pust per minutt er alltid tegn på sykdom hos barnet.

Synes du det er vanskelig å vurdere allmenntilstanden, kan det være nyttig å få barnet undersøkt hos lege. Det gjelder naturligvis også om barnet er sykt og du tror det trenger behandling eller tilsyn.

Dette gjør du når barnet har feber
Det er fort gjort å bli opphengt i hva gradetallet viser, men det er allmenntilstanden som forteller deg når febernedsettende er på sin plass, og når du bør kontakte lege. Det finnes også andre tiltak enn febernedsettende medikamenter som kan få ned feberen – for eksempel å kle av barnet, ha det kjølig i rommet og å legge våte kalde kluter eller håndklær på huden.

– Det er ikke vist at febernedsettende forhindrer feberkramper, men foreldre til barn som tidligere har hatt feberkramper, bør følge ekstra med når barnet får feber, sier Knudsen.

Les om hvordan feberkramper kan oppleves: – Lillebror kommer til å dø!

Som regel ikke grunn til å kontakte lege
Sykdommene som rammer barnehagebarn skyldes stort sett virus og trenger ikke behandling hos lege, men går over av seg selv. Barna er dessuten robuste og tåler mye. Det viktigste er å få i dem nok drikke.

– Men virker barnet underlig, du får dårlig kontakt med det og det er sløvt og søvnig, bør du ta med barnet til legen. Det kan for eksempel tyde på at barnet er dehydrert. Ved nakkestivhet og petekkier (røde prikker i huden som ikke går bort når du holder glass mot det), skal du umiddelbart ta kontakt med lege. Det er godt å vite om hvilke varselsignaler man skal se etter. Har barnet høy feber som vedvarer i fire-fem dager bør barnet undersøkes, da kan sykdommen skyldes annet enn virus. Tung eller hyppig pust kan tyde på lungebetennelse, og også her bør barnet undersøkes, sier smittevernlege i Stavanger (nå fylkeslege i Rogaland) Janne Dahle-Melhus i artikkelen Når er barnet for sykt til å være i barnehagen.

Hva synes du om artikkelen?