Det er mange ungdommer som har sex før de ifølge loven er gamle nok. De færreste har et levende bevis på det – slik Anna har.

Sist oppdatert: 5. desember 2012

Anna ble gravid 14 år gammel, og bare uker etter 15-årsdagen fødte hun datteren Michelle. Anna stråler når hun snakker om den vesle jenta si. Ikke én dag har hun angret på valget om å beholde barnet. Men det var mange som mente at Anna burde ta abort, og det ble en lang og hard kamp for å overbevise de rundt henne om at dette kunne gå fint.

— Jeg følte meg veldig presset til å ta abort. Familien min mente abort var den beste løsningen, og jeg følte meg presset til å gi etter. Men sta som jeg er, sto jeg på mitt. Selv var jeg aldri i tvil om hva jeg ønsket. Men jeg ga nesten etter for presset på et tidspunkt. Det opplevdes en stund som at jeg var veldig alene om valget, og tenkte: «Greit, hvis alle mener jeg bør ta abort, så!». Men da jeg var på tidlig ultralyd i uke åtte, ble jeg helt sikker på min beslutning, forteller Anna Rasmussen.

Les også: Tidlig ultralyd handler om trygghet      Mia ble mamma som 14-åring

For da Anna lå på benken og ventet på at noe skulle komme til syne på ultralydskjermen, visste hun ikke at det ville bli en så sterk opplevelse.

— Der inne var det «en hel baby». Et perfekt lite menneske med et bankende hjerte. Aldri i verden om jeg kunne avsluttet det livet.

 

— Det ble mange, lange uker
Anna følte likevel presset om abort, og satte seg selv delmål. Anna forteller det ble mange lange uker.

— Første målet var å nå uke 12, den ordinære abortgrensen. Da jeg hadde nådd den, føltes det som en liten seier. Så gjaldt det å motstå presset til jeg nådde grensen for seinabort. Da jeg hadde nådd også den, slappet jeg litt mer av.

Les også:  Gravid uke for uke  

Selv om Annas mamma hadde uttrykt hva hun mente var best å gjøre, følte Anna at hun hadde morens støtte hver eneste dag. Rundt uke 15 kom moren med noe som gjorde et sterkt inntrykk på Anna. En dag etter hun var kommet fra skolen, fikk Anna en pakke.

 

— Det var en søt pakke med prikkete papir. Inni lå en sparkebukse i bitteliten størrelse. Så fortalte hun at hun gledet seg til å bli mormor. Da hadde hun innsett at denne «kampen» ville jeg vinne, smiler Anna.

Rundt uke 15 fikk hun vite at det var en liten jente hun bærer i magen. Hun begynte å tenke på forskjellige navn, men da hun fant fram til «Michelle», trenger hun ikke lete lenger. På en «baby shower» noen uker før fødselen, der alle de nærmeste er til stede, fortalte Anna hva datteren skulle hete. Bare moren fikk vite det noen dager før.

— Det var faktisk gjennom Babyverden jeg kom fram til det. Da jeg fant det, visste jeg ikke om noen med det navnet. Men snart halvannet år senere ser jeg at det ikke er så uvanlig, smiler hun.

Les også: Voksen mamma: – Det burde være en øvre grense på 50 år for å bli gravid

Anna er åpen om at det slett ikke var noen dans på roser å bli gravid så ung. Hun reagerte ved å lukke seg inne, og slapp bare moren inn i hvordan hun egentlig hadde det.

— Venninner prøvde å være der for meg, og gjorde så godt de kunne. Men det jeg trengte var noen som sa at «alt kommer til å gå bra til slutt». Mamma ga meg den støtten.

Anna hadde et enkelt og ukomplisert svangerskap rent fysisk. Men å føde vaginalt, det turte hun ikke. På grunn av sterk fødselsangst fikk hun innvilget planlagt keisersnitt. Barnefaren og Anna var ikke sammen da hun ble gravid, og det var ikke aktuelt at han skulle være med på fødselen. I dag har han litt kontakt med datteren.

Fødte noen uker etter 15-årsdagen
— Jeg måtte ha kontroll for å føle meg tryggere. Med planlagt keisersnitt fikk jeg forutsigbarhet og noe konkret å forholde meg til. I dag ser jeg litt annerledes på det, og vil nok velge vanlig fødsel om jeg skal føde igjen.

Annas mamma fulgte datteren gjennom hver eneste dag i graviditeten. Hun fikk to ukers «farspermisjon» slik at hun kunne hjelpe Anna de første to ukene etter keisersnittet.

— Mamma ble også med på fødselen. Og det ble en fin opplevelse for oss begge. Michelle kom til verden 19. juli 2011, noen uker etter 15-årsdagen min.

Les også: Unge gravide får flest strekkmerker

Så snart Michelle var født, fikk også Annas far og bror et helt annet syn på tingenes tilstand. Nå var jenta her, og hva de måtte ha ment tidligere, ble glemt.

— I dag er alle tre veldig knyttet til henne – og hun til dem. De har rett og slett veldig tette bånd til hverandre. Og hva de en gang mente om at jeg ble gravid så ung, har aldri påvirket hvordan de er med Michelle. Det er veldig herlig å se.

Da Michelle var blitt 10 måneder, møtte Anna Mathijs, og de ble kjærester.

— Han har involvert seg i mitt og Michelles liv helt fra starten, og mer og mer etter hvert. Nå hjelper han meg så mye at jeg ikke føler jeg er alenemamma lenger. Han bryr seg veldig om oss begge.

Les også: 29 år og bestefar!

Anna bor fortsatt hjemme. Det tror hun at hun kommer til å gjøre i noen år til. Hun går første året på videregående og Michelle går i barnehage.

— Hun har full plass, men hentes som regel ganske tidlig. Jeg ønsker å være sammen med henne før hun legger seg! Hun er ei veldig glad jente – og ei veldig bestemt jente, ler Anna, før hun legger til:
— Akkurat som meg!

— Hvilken mamma er du?

Jeg er en bestemt mamma som ikke lar meg overtale så lett. Men å være bestemt, er ikke det samme som å være streng. Jeg er ikke så streng.

Mammatilværelsen har også skaffet Anna nye venner. I dag er to andre mammaer to av hennes aller beste venninner. De er rundt 20, Anna 16.

— De ser ikke ned på meg selv om jeg er en god del yngre enn dem. Vi er i samme situasjon og har mye felles.

Har planer og drømmer for Michelles framtid
Som 16-åringer flest, er ikke Anna bestemt på verken yrkesvalg eller hvordan hun ser for seg framtiden. Men hun har noen planer.

— Jeg vil gjerne bo utenlands før Michelle begynner på skolen. Gjerne i et varmere land!  Og Michelle sender jeg gjerne på internasjonal skole, enten vi er i utlandet eller her hjemme i Norge. Jeg tenker veldig mye på hva jeg kan gjøre for henne og framtiden hennes. Jeg ønsker å bidra til å gi Michelle flere muligheter senere i livet.

— Hva tenker du om å gi Michelle søsken?

— Jeg har tenkt mye på dette. Hvis jeg venter for eksempel 10 år med å få barn igjen – er jeg fortsatt bare 26 år – men det vil bli en veldig stor avstand mellom dem.

Likevel innser Anna at Michelle uansett vil være noe for seg selv.

— Å bli gravid så ung og alt jeg gikk gjennom før hun lå i armene mine, vil for alltid være en helt spesiell opplevelse som jeg aldri igjen vil komme i nærheten av, sier Anna. Hun legger til:

— Jeg angrer ikke en dag på at jeg valgte å bli mamma. Det er helt utenkelig at det skulle endt på noen annen måte.

Superblogger og snart TV-kjendis
Anna Rasmussen har en av de aller mest besøkte bloggene i Norge: mammatilmichelle.blogg.no

Anna hadde et par andre blogger tidligere, men det var først da hun startet mammatilmichelle at det tok av. Bare en måned etter hun startet den, kom hun inn på fjerdeplass på topplisten. I dag er ca 25.000 innom bloggen hennes hver dag. Rekorden er 66.000 besøkende på én dag.

— Det er kjekt at det er så mange som følger meg. Responsen har vært enorm.Det gir meg en grunn til å fortsette med bloggingen. Men å ha så mange følgere, har også en bakside, forteller Anna.

For Anna har opplevd mange stygge og sårende kommentarer også. Selv om disse er i et klart mindretall, er det disse hun husker best.

— Derfor bestemte jeg meg for å ta bort muligheten for å kommentere under innleggene mine. Da flere likevel sendte trakasserende meldinger på andre måter, orket jeg ikke mer, og la ned bloggen. Etter en pause på 10 dager, begynte jeg igjen. Jeg kom til at det ville være feil om mindretallet skulle få avgjøre hvor vidt jeg skal blogge eller ikke. Jeg bestemte meg for å begynne igjen, siden jeg opplevde massiv støtte fra alle som liker bloggen min.

Nå legger hun ut innlegg når hun har lyst. Av og til blir det en gang for dag – noen ganger mer.

— Men jeg stresser ikke med bloggen. Før kunne jeg føle press om å hele tiden legge ut noe nytt. Nå gjør jeg det når jeg har noe jeg ønsker å dele.

Fra 16. januar blir Anna også å se på TV. I dobbeltepisoder hver onsdag, blir hun fra januar ett av de nye ansiktene i Unge Mødre på FEM.

— Jeg har heldigvis fått sett gjennom alle episodene, så jeg gruer meg ikke, smiler hun.

Det er kjekt at det er så mange som følger meg. Responsen har vært enorm.Det gir meg en grunn til å fortsette med bloggingen. Men å ha så mange følgere, har også en bakside, forteller Anna.

For Anna har opplevd mange stygge og sårende kommentarer også. Selv om disse er i et klart mindretall, er det disse hun husker best.

— Derfor bestemte jeg meg for å ta bort muligheten for å kommentere under innleggene mine. Da flere likevel sendte trakasserende meldinger på andre måter, orket jeg ikke mer, og la ned bloggen. Etter en pause på ti dager, begynte jeg igjen. Jeg kom til at det ville være feil om mindretallet skulle få avgjøre hvor vidt jeg skal blogge eller ikke. Jeg bestemte meg for å begynne igjen, siden jeg opplevde massiv støtte fra alle som liker bloggen min.

Nå legger hun ut innlegg når hun har lyst. Av og til blir det én gang for dag – noen ganger mer.

— Men jeg stresser ikke med bloggen. Før kunne jeg føle press om å hele tiden legge ut noe nytt. Nå gjør jeg det når jeg har noe jeg ønsker å dele.

Fra 16. januar blir Anna også å se på TV. I dobbeltepisoder hver onsdag, blir hun fra januar ett av de nye ansiktene i Unge Mødre på FEM.

— Jeg har heldigvis fått sett gjennom alle episodene, så jeg gruer meg ikke, smiler hun.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLillebror kommer til å dø!
Neste artikkelFeberkramper er fryktelig skremmende for foreldrene
DEL