En fødsel er som kjent ikke noe teselskap. Til tross for et forhåpentlig vellykket resultat har kroppen til mor vært gjennom en stor påkjenning, og det kan ta tid å komme til hektene.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Og nye gjøremål står for tur, som for eksempel å få «melkeforsyningen» i gang. Det er mange behov som mor må dekke for å lime barnet fast til livet. Samtidig kommer det ofte en psykisk reaksjon etterpå når alt er «over». Det er i den situasjonen kvinner er mer sårbare enn vi menn forstår. For vi er alt ferdig med fødselen – og nå bruser vi med fjærene og er klar for det store øyeblikket: Vi skal vise småen fram for slekt og venner. Helst ville vi nok ha slått ut veggene på sykehuset slik at det ble plass til så mange som mulig. Og familien som alt har fått beskjed om nedkomsten, er utålmodig etter å ta underet i øyesyn.

Men rolig nå, rolig. Først må du sikre at de to oppi senga har det bra før du setter deg i sving med de som skal stå rundt den. Det er vel ikke den mann født som ikke før eller senere stifter bekjentskap med kvinners dårlige samvittighet. De streber og sliter for å leve opp til bilder de har i hodet om hvordan ting «egentlig» skal være. Når det gjelder tiden etter fødsler er bildene mange og store. Mange av disse bildene framstiller situasjonen av henne frisk og opplagt. Med et smil ligger hun der med pute under hodet og barnet ved brystet innhyllet i en rosenrød sky av lykke.

O brødre i ånden! Disse bildene er mange ganger falske. Hun vet hvordan det «burde være» i følge bildene, og får derfor kvaler når kroppen sier det motsatte: Jeg er trøtt, utslitt, bekymret og orker ikke noe akkurat nå – selv om hun er aldri så lykkelig. Misforstå meg ikke. Det går godt an å være lykkelig og utslitt på en gang.

Jeg maner derfor til en viss form for forsiktighet. Du har forhåpentligvis hele livet til å boltre deg i glansen fra den lille. Alt behøver ikke å skje den første dagen. Når mor sier hun gjerne vil ha besøk, så vær sikker på at både hodet og hjertet hennes mener det samme. Hvis hun er for sliten, så er det din jobb å formidle dette til familiene deres på en måte som viser at du støtter henne. For enkelte krek gjør det motsatte!

Jeg overvar en seanse som var pinlig. Utenfor rommet hvor mor lå, møtte far foreldre og to sett onkler og tanter med følgende uttalelse, akkompagnert av megetsigende kroppsuttrykk: «jeg tror dere må komme tilbake en annen dag. Dere vet jo hvordan hun er. Det står ikke på meg, men jeg tør ikke når hun har disse bygene sine».

Slik oppførsel er ikke skikkelige mannfolk verdig. Om du slipper inn alle på en gang eller organiserer innslippene i puljer: Pass på at hennes vilje skjer – ikke din. Amen!

 

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?