Barselkvinnen etter keisersnitt
Et keisersnitt vil vanligvis være en større belastning for kroppen enn en vaginal fødsel, men friske kvinner kommer seg som regel relativt raskt.
Det er viktig å komme i bevegelse etter operasjonen. Det er større risiko for blodpropp om du blir for passiv i de første dagene. Personalet vil oppmuntre deg og hjelpe deg i gang. Du vil nok plages med sårsmerter i noen dager etter fødselen, og noen får også kraftige luftsmerter. Du vil få smertestillende midler etter behov.
Som regel kan du få mat og drikke like etter inngrepet, og den intravenøse væsketilførselen trappes gradvis ned. Plastkateteret til urinblæren blir vanligvis fjernet dagen etter forløsningen. Allmenntilstanden din vil bli kontrollert jevnlig, med måling av blodtrykk, puls, temperatur, urinmengde og blødning.
Det er forskjellige måter å sy operasjonssåret på. Det kan blant annet sys under huden med et trådmateriale som løser seg opp av seg selv, eller stiftes sammen med agraffer. Agraffene må fjernes etter 7–10 dager hos jordmor/helsesykepleier i kommunen eller hos fastlege. Dersom operasjonssåret er tørt og rent, trenger det ikke noe spesielt stell, og du kan dusje som vanlig. Du får råd om bandasjeskift før du reiser fra barselavdelingen. Såret gror relativt raskt.Ved enkelte barselavdelinger har de fysioterapeut som kommer innom og gir råd om puste-, hoste- og bevegelses-øvelser.
Du bør unngå å løfte unødvendige og tunge ting, i alle fall inntil du kommer til etterkontroll 6–8 uker etter fødselen. Du kan imidlertid alltid løfte babyen din. Følg den veiledningen du har fått av fysioterapeut og jordmor.
Amming etter keisersnitt
Dersom mor og barn er i bra form etter keisersnittet, kan barnet legges til brystet umiddelbart. Dette gjøres nå allerede på operasjonsstuen. Målet er at foreldre og barn skal ha så mye uforstyrret hud mot hud-kontakt som mulig de første to timene, akkurat som etter vaginal fødsel. Dersom mor har fått narkose, kan hun være litt trett og døsig, og man bør vente til hun er ordentlig våken før barnet legges til. Hvis far/partner er med, kan barnet legges på hans/hennes bryst. Dette er fint for dem begge. Nærkontakt er også gunstig for å holde barnets temperatur stabil.
Skulle barnet trenge spesiell pleie eller behandling, må man vente med å legge det til brystet. Da vil personalet vise deg hvordan du kan bruke brystpumpe for å få i gang melkeproduksjonen.
Begrens besøket den første tiden
Det er lurt å begrense besøk og mobilbruk disse første dagene og ukene. Dere skal ha fokus på barnet for å lære å lese signalene det gir. Annet fokus kan blant annet føre til at melkeproduksjonen lar vente på seg.
Det kan være nok å få partner og barnets eventuelle søsken på besøk på barsel. Andre kan som regel fint vente et par dager til familien kommer hjem. Stadige besøk kan virke forstyrrende og slitsomme både for mor og barn.
Husk at besøkende skal være friske. En tilsynelatende uskyldig infeksjon hos eldre barn eller voksne kan utgjøre en helserisiko for det nyfødte barnet.
Overgangen fra barsel til oppfølging i hjemmet
Uansett barselavdelingens organisering, legges det stor vekt på at foreldre og baby skal få anledning til å knyttes nært sammen. Det nyfødte barnet har et stort kontaktbehov – like sterkt som behovet for mat. Barnets trang til øyekontakt, kjærlighet og stimulering, spesielt hudstimulering, fremheves mer og mer. Siden barselavdelingene legger til rette for at barna skal være sammen med foreldrene sine hele døgnet, vil forhåpentlig overgangen til å ta ansvar for babyen etter hjemkomst oppleves mindre dramatisk.
Å være sammen hele tiden er også i tråd med barnets behov og diemønster – små hyppige måltider er mest naturlig for barnet. Da stimuleres også melkeproduksjonen tidligere. Når du ammer og/eller har babyen tett inntil og hud mot hud, frigjøres oksytocin i kroppene deres. Det virker avslappende, og det fremmer tilknytning. Som mor er det viktig at du lytter til kroppen og hviler deg når du kan. Får du nok hvile på dagen, tåler du også nattamming bedre.
Medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykehusopphold etter en normal fødsel. Kvinner som har født uten komplikasjoner har nå kortere barselopphold på sykehus, og opplever det kanskje mer avslappende å komme hjem i trygge og kjente omgivelser. Dersom det har vært en komplisert fødsel og barseltid, skal det være mulig å få et lengre opphold på barsel. Det tilstrebes at barselomsorgen for foreldre og barn skal være differensiert og individuell.
Før utreise fra barselavdelingen skal alle ha fått tilbud om en fødselssamtale og utreisesamtale. Under denne samtalen blir det blant annet snakket om de opplevelsene dere har hatt på føde- og barselavdelingen, og om forholdene rundt det å komme hjem med et lite barn. I forbindelse med utreisesamtalen vil jordmor også informere om hvor du kan henvende deg dersom du trenger hjelp eller har spørsmål etter at du har forlatt barselavdelingen.
Noen kan oppleve at denne samtalen kommer veldig tidlig, samtidig med at mange andre ting er i fokus. Det er derfor viktig at det gjøres en ny avtale om gjennomgang av fødselen dersom denne opplevdes ekstra tøff. Man kan få komme tilbake til sykehuset for en slik gjennomgang etter noen uker. En del av de temaene samtalen skal inneholde vil også jordmor på hjemmebesøk gjenta, så det man kanskje har glemt litt vil sannsynligvis bli gjentatt.
Kortere liggetid på barsel medfører at en del kvinner ikke rekker å komme skikkelig i gang med ammingen før de reiser hjem. Jordmødrene ute i kommunene har, etter retningslinjer for barselomsorg, et krav på seg til å gjøre hjemmebesøk hos alle familier 1–3 dager etter hjemkomst fra sykehuset. Hovedfokuset ved slike besøk er amming, og jordmor viser gjerne ulike ammestillinger, og passer på at du har riktig ammeteknikk. Jordmor kan gi råd ved tette melkeganger, såre brystknopper og brystbetennelse, og har med vekt for å kunne kontrollere at babyen legger på seg slik den skal. Det er vanlig at nyfødte mister inntil ti prosent av fødselsvekten sin i løpet av de første 5–6 dagene. Man forventer ikke at fødselsvekten er tatt igjen før 14 dager etter fødselen.
Jordmor kan også undersøke om livmoren har trukket seg sammen, og at eventuelle rifter gror slik de skal, hvis du ønsker det.
Helsesykepleier i kommunen skal i tillegg tilby hjemmebesøk 7–10 dager etter hjemkomst. Helsesykepleier tar selv kontakt med dere for å gjøre avtale, og vil overta oppfølging av foreldre og barn når jordmor trekker seg ut. Helsesykepleier har også med vekt til barnet, veileder i amming og orienterer dere om hvilke tilbud om oppfølging barnet deres vil få helt fram til skolestart.
Det er i tillegg opprettet amme-/barselpoliklinikker ved mange av landets barselavdelinger. De som reiser hjem fra barsel tidlig, skal få tilbud om å komme tilbake etter 2–3 dager for ammeveiledning, nyfødtscreening (blodprøve) og kontroll av eventuell gulsott hos barnet.
Undersøkelser av barnet på sykehuset
Barnet blir undersøkt av lege og jordmor før dere reiser hjem. Det gjøres en totalvurdering av barnet og man utelukker misdannelser. I tillegg sjekkes det som beskrives nedenfor:
Oksygenmetning i barnets blod
Alle friske nyfødte kontrolleres med pulsoksymeter på foten og på høyre hånd i alder 2–24 timer etter fødsel. Hensikten er å oppdage barn med kritisk hjertefeil på et tidlig stadium, slik at man kan iverksette tidlig effektiv behandling som bedrer prognosen for barnet.
Hørselsundersøkelse
Alle nyfødte skal ha tilbud om screening av hørsel. På barselavdelingen utføres testen i løpet av 24–72 timer. Testen utføres ved at en liten propp (otoakustisk emisjon) settes i øregangen noen minutter. Det må være stille i rommet for å kunne gjøre denne undersøkelsen. Gunstigst er det at barnet sover. Dersom barnet ikke passerer screeningen, skal det henvises for utredning ved hørselsentral.
Blodprøve/Nyfødtscreening
Alle nyfødte får tilbud om å bli undersøkt for en rekke sjeldne sykdommer som det er viktig å starte behandling av så raskt som mulig. Tilbudet omfatter to endokrinologiske sykdommer, 21 metabolske sykdommer, alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celle-defekter, cystisk fibrose og spinal muskelatrofi. Selv om det er sjeldne tilstander, vil ca. 1 av 1000 barn i Norge fødes med én av disse sjeldne tilstandene. Barna fødes som regel uten tegn til sykdom, og testing er eneste mulighet til å finne disse barna tidlig, slik at en raskt kan komme i gang med effektiv behandling og dermed hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene. Blodprøven tas fra finger eller hæl så snart som mulig når det har gått 48 timer etter fødsel, og det kreves bare noen få dråper. Hører du ingenting innen en uke etter at prøven er tatt, er alt fint.
Hofteleddscreening
Alle nyfødte får ved barnelegeundersøkelsen utført en klinisk test for å utelukke hofteleddsdysplasi (umoden utvikling av hofteledd). Dersom det forekommer hofteleddsdysplasi hos søsken eller foreldre, eller barnet ble født ved setefødsel, skal det også utføres ultralydundersøkelse av hofteleddene.
Gulsott
Gulsott er en hyppig og vanligvis ufarlig tilstand hos nyfødte barn. Huden og det hvite (sclera) i øynene får gul farge. Gulsott melder seg vanligvis andre eller tredje levedøgn hos friske nyfødte. Premature får hyppigere og noe mer uttalt gulsott enn andre. Gulsotten hos disse varer også lenger.
Hos de fleste barn er gulsotten mild, og forsvinner uten behandling. Kraftigere gulsott kan det være nødvendig å kontrollere med blodprøver, og i noen tilfeller lysbehandling.
Er du bekymret for at ditt barn har gulsott etter hjemkomst fra barsel, kan du henvende deg til helsestasjonen, fastlegen eller barselavdelingen. Personalet der vil gi informasjon og hjelp. Ved de større sykehusene er det poliklinikken ved barneavdelingen som følger opp nyfødte barn med gulsott.
Hjemkomst
Livet blir ganske forandret når dere kommer hjem med et nyfødt barn, og den første tiden hjemme er rik på ut-fordringer både for mor og far/medmor. Det er en tid med gode opplevelser og gleder, men også med bekymringer og påkjenninger.
Det stilles mange nye krav, som ikke alle er forberedt på. Man har ikke den samme friheten ogkan ikke lenger ta hensyn til bare seg selv. Et lite barn både krever og trenger mye oppmerksomhet, omsorg og kjærlighet. Gråt er det eneste «språket» babyen har, og som foreldre vil dere etter hvert lære å tolke at ulik type gråt kan bety ulike behov hos babyen.
De fleste foreldre trenger ro og fred den første tiden etter hjemkomsten. Derfor bør barselbesøkene begrenses. Mange opplever at både livsstil og levesett endres. Blant annet må dere belage dere på å måtte stå opp om natten. Den tapte nattesøvnen må dere prøve å ta igjen om dagen på tider hvor barnet også sover. Likevel vil mange barselkvinner føle tretthet og kjenne seg helt utslått. Det er også viktig å huske på at kvinnekroppen er på vei tilbake til en “ikke-gravid” tilstand. Dette går ut over kreftene. Arbeidsoppgaver som tidligere gikk raskt unna, kan ofte oppleves som et ork. Det er ikke noe nederlag å måtte senke kravene og la husarbeidet vente. Vær heller ikke redd for å be om hjelp fra slekt og venner.
Helsestasjonen
Dersom dere som foreldre er bekymret for noe, kan dere henvende dere til helsestasjonen. Helsestasjonen er et servicetilbud til foreldre med barn, så ikke vær redd for å be om råd og hjelp dersom dere trenger det. Dere er ikke alene!
Skulle det bli problemer med ammingen, kan dere også søke råd og veiledning hos Ammehjelpen lokalt. Adressen finner dere på Ammehjelpens nettsider; ammehjelpen.no.
Det er også nyttig og lurt å sjekke ut nettsiden Ti smarte tips; 10smartetips.no av Stine Sofies stiftelse. Her kan dere finne mye trøst og støtte. Det finnes også et foreldresupportnummer som man kan ringe døgnet rundt: 116 123 – det er gratis og anonymt.
