BabyBarseltidenBarseltiden og den nye familien

Barseltiden og den nye familien

Illustrasjonsfoto: iStock
Av jordmor Randi-Elisabeth Dalhaug, hentet fra Spedbarnsboken 2023-2024 18674 Sist oppdatert 07.11.22
Barseltiden regnes fra to timer etter at barnet er født, og cirka seks uker fremover. Les om barselkvinnen, oppholdet på barselavdelingen, hva som skjer i forbindelse med hjemreisen og i tiden like etterpå.

Ønsker du å lytte til episoden i stedet for å lese?

De første dagene etter fødselen preges av store forandringer, og noen kvinner kjenner seg trette og slitne. En del plages med etterrier, et tegn på at livmormuskelen arbeider med å trekke seg sammen. Livmoren skal bli tilnærmet lik det den var før graviditeten. Noen flergangsfødende kan oppleve ubehagelige etterrier de første dagene etter fødselen. Det er fint om du ligger på magen noen ganger i løpet av døgnet. Det kan dempe etterriene litt, og blodvæske fra livmoren tømmes bedre ut. Fødselskanal, bukvegg, hormoner og blodsirkulasjon skal også tilbake til normalen. Det er nyttig å gjøre knipeøvelser med bekkenbunnsmusklene.

Melkeproduksjonen vil komme i gang i løpet av de første dagene. Da kan brystene dine kjennes ømme og vonde. Når barnet suger på brystet, stimuleres også livmormuskelen til å trekke seg sammen.

Barselkvinnen

De første dagene etter fødselen vil du blø fra skjeden. Dette kalles renselse og inneholder blod, slim og avstøtt vev, samt bakterier og sekresjon fra sårflaten i livmorhulen. Jordmor observerer renselsens mengde, farge og lukt, men det er viktig at du som barselkvinne også følger med. Mengden av renselse er individuell. De første 3–4 dagene er den vanligvis mer enn ved en rikelig menstruasjonsblødning, deretter avtar den. Renselsen lukter som menstruasjon.

Noen ganger klippes det i mellomkjøttet under fødselen. Det er jordmor som vurderer dette i hvert enkelt tilfelle, og det blir sydd når fødselen er over. Det gis da lokalbedøvelse, og stingene skal ikke fjernes. Tråd­materialet er laget slik at det absorberes i vevet. De første dagene etter fødselen kan det kjennes litt sårt og stramt nedentil. Da føles det svært behagelig med barselskyll. Bruk hånddusjen eller en kanne med grønnsåpevann. Klapp tørt med papir.

Noen synes det er vanskelig å tisse de første timene etter fødselen, og mange føler heller ikke behov. Dette skyldes ofte små hevelser eller småblødninger omkring urinrøret. Men det er viktig at blæren tømmes. En full urinblære kan hindre at livmoren trekker seg sammen, og du kan blø mer enn nødvendig. Hvis det svir når du later vannet, kan det lindre å helle vann over underlivet når du tisser.

Noen opplever at mage-/tarmfunksjonen er blitt langsom­mere. Det er viktig at du spiser fiberrik mat og drikker mye, gjerne vann. Det er også viktig med lett fysisk aktivitet. De fleste barselavdelinger viser nyttige barseløvelser.

Mange barselkvinner opplever at humøret er ustabilt. Man veksler raskt mellom latter og tårer. Men det er mest glede. Som nye foreldre skal dere bli kjent med barnet deres, og barnet skal bli kjent med dere. Noen mødre stråler av lykke like etter fødselen. Men ikke alle opplever det slik. Ofte kommer morsfølelsen gradvis. Når du blir kjent med barnet ditt, føler nærhet og trygghet, og opplever at du mestrer den nye situasjonen, vil du trives bedre og bedre i morsrollen.

Barselavdelingen

I løpet av de siste tiårene har det vært store endringer og omstruktureringer ved de fleste av landets barselavdelinger. Nyetablerte foreldre har i noen tilfeller opplevd at de ikke har fått den hjelpen eller informasjonen de forventet. Medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykehusopphold etter en normal fødsel. Kvinner som har født uten komplikasjoner har nå kortere barselopphold på sykehus. Noe av endringen skyldes at man i større grad ser på en fødsel som en naturlig prosess.

Kortere liggetid på barsel medfører at en del kvinner ikke rekker å komme skikkelig i gang med ammingen før de reiser hjem. Det er derfor viktig å ivareta de behov og oppgaver som barselavdelingene har gode rutiner og erfaringer med, og at nye alternative tilbud blir trygge og gode. Det er ved mange av landets barselavdelinger opprettet amme/barselpoliklinikker. De som reiser hjem fra barsel tidlig, skal få tilbud om å komme tilbake etter 2–3 dager for ammeveiledning, nyfødtscreening (blodprøve) og kontroll av eventuell gulsott hos barnet.

Alternative tilbud

Et alternativ kan være opphold på en «lett enhet». Dette er ofte kombinerte føde- og barselenheter. For å kunne føde her må man være frisk, svangerskapet må ha forløpt normalt og fødselen må inntreffe mellom uke 37 og 41.

«Jordmor hjem», «Hjem naturligvis» og «Jordmor på hjul» er alle nye alternative barseltilbud. Her kommer jordmor hjem til deg andre eller tredje dag etter fødselen. Neste besøk avtales også. Jordmor har satt av god tid til å svare på spørsmål du/dere har. Responsen på disse prosjektene er positive.

Hovedfokuset ved slike besøk er amming, og jordmor viser gjerne ulike ammestillinger, og passer på at du har riktig ammeteknikk. Hun kan også gi råd ved tette melkeganger, såre brystknopper og brystbetennelse. Jordmor kan også undersøke om livmoren har trukket seg sammen, og at eventuelle rifter gror slik de skal, hvis du ønsker det.

Undersøkelser av barnet

Hørselen skal undersøkes hos alle nyfødte. Jordmor setter en liten plugg i øret til barnet. Kort tid etter høres en svak knitrelyd, og så måles lyden som kommer tilbake fra det indre øret. Det må være stille i rommet for å kunne gjøre denne undersøkelsen. Gunstigst er det at barnet sover.

Det er vanlig at nyfødte mister inntil ti prosent av fødselsvekten sin i løpet av de første 5–6 dagene. Jordmor har med vekt og vil veie barnet når hun kommer på hjemmebesøk. Det gir trygghet for dere som foreldre å se at vekten øker som forventet. Den videre oppfølgingen av barnet vil være på helsestasjonen der du bor. Dette blir ivaretatt av jordmor og helsesykepleier. I løpet av de neste to ukene vil du motta informasjon fra helsestasjonen der du bor.

Alle landets helseforetak har egne nettsider. Her kan du finne nyttig og god informasjon om tilbudet der du bor.

Uansett barselavdelingens organisering, legges det stor vekt på at barn og foreldre skal få anledning til å knyttes nært sammen. Undersøkelser viser at det nyfødte barnet har et stort kontaktbehov – det skal være like sterkt som behovet for mat. Barnets trang til øyekontakt, kjærlighet og stimulering, spesielt hudstimulering, fremheves mer og mer. De fleste barselavdelinger lar derfor barna være sammen med mødrene (og gjerne også fedrene) hele døgnet. Dette er i tråd med barnets behov og diemønster – små hyppige måltider er mest naturlig for barnet. Da stimuleres også melkeproduksjonen tidligere.

Når du ammer frigjøres oksytocin i kroppen din. Det virker avslappende, og det er fornuftig at du lytter til kroppen og hviler deg når du kan. Får du nok hvile på dagen, tåler du også nattamming bedre.

Gulsott

Gulsott er en hyppig og vanligvis ufarlig tilstand hos nyfødte barn. Huden og slimhinnen i øynene får gul farge. Gulsott melder seg vanligvis andre eller tredje levedøgn hos friske nyfødte. Premature får hyppigere og noe mer uttalt gulsott enn andre. Gulsotten hos disse varer også lenger.

Hos de fleste barn er gulsotten mild, og forsvinner uten behandling. Kraftigere gulsott kan det være nødvendig å kontrollere med blodprøver, og i noen tilfeller behandle med lysbehandling.

Er du bekymret for at ditt barn har gulsott, kan du henvende deg til helsestasjonen, fastlegen eller til barselavdelingen. Personalet der vil gi informasjon og hjelp. Ved de større syke-husene er det poliklinikken ved barneavdelingen som følger opp nyfødte barn med gulsott.

Keisersnitt

Et keisersnitt vil vanligvis være en større belastning for kroppen enn en normal fødsel, men friske kvinner kommer seg relativt raskt.


Dersom barnet ditt ble født ved keisersnitt, er det viktig å komme i bevegelse fortest mulig etter opera­sjonen. Det er større risiko for blodpropp dersom du blir for passiv i barseldagene. Personalet vil oppmuntre deg og hjelpe deg i gang. Du vil nok plages med sårsmerter i noen dager etter fødselen, men du vil få smertestillende midler etter behov.


Som regel kan du få mat og drikke dagen etter inngrepet, og den intravenøse væsketilførselen trappes gradvis ned. Plastkateteret til urinblæren blir vanligvis fjernet dagen etter forløsningen. Allmenntilstanden din vil bli kontrollert jevnlig, med måling av blodtrykk, puls, temperatur, urinmengde og utflod. Noen får kraftige luftsmerter på grunn av oppsamlet tarmgass når fordøyelseskanalen begynner å fungere igjen. Et lite klystér eller en stikkpille kan hjelpe mot disse plagene.


Det er forskjellige måter å sy operasjonssåret på. Det kan sys under huden med et trådmateriale som løser seg opp mens såret gror, eller det kan sys i huden. Da brukes en type tråd som må fjernes etter 5–10 dager. Operasjonssåret stelles av jordmødrene på barselavdelingen. Dersom såret er tørt og rent, trenger det ikke noe spesielt stell, og du kan dusje som vanlig. Såret gror relativt raskt.


Fysioterapeuten på avdelingen vil gi deg puste- og hoste-øvelser. Disse øvelsene er viktige fordi de utspiler lungene og befrir dem for slim. Dette får rester av bedøvelsen ut av kroppen. Øvelsene kan være ubehagelige for det “lugger” litt i operasjonssåret, men det hjelper å støtte såret med en pute.


Du bør unngå å løfte unødvendige og tunge ting, i alle fall inntil du kommer til etterkontroll 6–8 uker etter fødselen. Følg den veiledningen du har fått av fysioterapeut og jordmor.



Amming etter keisersnitt

Dersom mor og barn er i bra form etter keisersnittet, kan barnet legges til brystet umiddelbart. Dette gjøres nå allerede på operasjonsstuen. Dersom mor har fått narkose, kan hun være litt trett og døsig, og man bør vente til hun er ordentlig våken før barnet legges til. Hvis far/partner er med, kan barnet legges på hans/hennes bryst. Dette er fint for dem begge. Nærkontakt er gunstig for å holde barnets temperatur stabil.


Skulle barnet trenge spesiell pleie eller behandling, må man også vente med å legge det til brystet. Da vil personalet vise deg hvordan du kan bruke brystpumpe for å få i gang melkeproduksjonen.



Begrens besøket den første tiden

Det er lurt å begrense besøk og mobilbruk disse første dagene og ukene. Du må ha fokus på barnet for å lære å lese signalene det gir. Annet fokus kan blant annet føre til at melkeproduksjonen lar vente på seg.


Det kan være nok å få partner og barnets eventuelle søsken på besøk på barsel. Andre kan som regel fint vente et par dager til familien kommer hjem. Stadige besøk kan virke forstyrrende og slitsomt både for mor og barn.


Husk at besøkende skal være friske. En tilsynelatende uskyldig infeksjon hos eldre barn eller voksne kan utgjøre en helserisiko for det nyfødte barnet.

Hjemreise

Du og barnet ditt kan reise hjem når dere måtte ønske det, så sant alt er i orden med dere. Liggetiden på de ulike barsel­avdelingene varierer, og mange steder er antall liggedøgn redusert. Dersom alt er bra med deg og barnet, reiser dere hjem allerede etter ett eller to døgn. Noen synes det er tidlig, mens andre synes det er godt å komme raskt hjem. På mindre sykehus eller fødestuer kan en få tilbud om et litt lengre opphold. Dersom du er blitt forløst ved keisersnitt, blir du noen dager lenger, vanligvis fem dager.


Ved noen føde/barselavdelinger har man etablert barselpoliklinikker, og det gjøres avtale om oppfølging der. Andre steder har man tilbud om hjemmebesøk av jordmor. Hun kan formidle kontakt med andre instanser dersom det er behov for det. Jordmor ved den avdelingen dere er på, gir dere en tid for en poliklinisk samtale. Hun avtaler også med sykehusets laboratorium eller med helsestasjonen, slik at det samtidig kan tas blodprøve av barnet. Dersom far/medmor har anledning til å være til stede, er han/hun selvsagt velkommen. Under denne samtalen blir det blant annet snakket om de opplevelsene dere har hatt på føde- og barselavdelingen, og om forholdene rundt det å komme hjem med et lite barn.

Rutineundersøkelse – screening av alle nyfødte

Barnet blir undersøkt av lege og jordmor før dere reiser hjem. Det blir tatt en blodprøve av alle nyfødte cirka 48 timer etter fødselen. Denne kalles nyfødtscreening. Ved hjemmefødsel skal jordmor sørge for at prøven blir tatt. Heldigvis er disse sykdommene mulige å behandle, og det er derfor viktig å oppdage dem så tidlig som mulig. Hører du ingenting innen en uke, er alt fint. Det blir også tatt hørseltest av alle nyfødte barn. Dette gjøres av jordmor eller barnepleier.

I forbindelse med utreisesamtalen vil jordmor også informere om hvor du kan henvende deg dersom du trenger hjelp eller har spørsmål etter at du har forlatt barselavdelingen.

Slik undersøkes barnet:



  • totalinntrykk




  • lytter på hjertet




  • undersøker hofter




  • utelukker misdannelser




  • undersøker hørselen




  • gulsott




  • nyfødtscreening (blodprøve)





Måling av oksygenmetning

Alle friske nyfødte kontrolleres med pulsoksymeter på foten og på høyre hånd i alder 2-24 timer etter fødsel. Hensikten er å oppdage barn med kritisk hjertefeil på et tidlig stadium slik at man kan iverksette tidlig effektiv behandling som bedrer prognosen for barnet.

Hørselsundersøkelse

Alle nyfødte skal ha tilbud om screening av hørsel. I barselavdelingen utføres testen i løpet av 24-72 timer. Testen utføres ved at en liten propp (otoakustisk emisjon) settes i øregangen noen minutter. Dersom barnet ikke passerer screeningen, skal det henvises for utredning ved hørselsentral snarest. Dersom barnet ikke passerer hørselstesten, skal det tas spyttprøve for å se om barnet kan ha en medfødt cytomegalovirus infeksjon som kan gi redusert hørsel. 

Blodprøve screening

Alle nyfødte får tilbud om å bli undersøkt for 26 sjeldne sykdommer som det er viktig å starte behandling av så raskt som mulig. Tilbudet omfatter to endokrinologiske sykdommer, 21 metabolske sykdommer, alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) eller andre alvorlige T-celle-defekter, cystisk fibrose og spinal muskelatrofi. Selv om det er sjeldne tilstander vil ca. 1 av 1000 barn i Norge fødes med én av de 26 tilstandene. Barna fødes som regel uten tegn til sykdom, og testing er eneste mulighet til å finne disse barna tidlig slik at en raskt kan komme i gang med effektiv behandling og derved hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene. Blodprøven tas fra finger eller hel så snart som mulig når det har gått 48 timer etter fødsel, og det kreves bare noen få dråper. 

Hofteleddscreening

Alle nyfødte får ved barnelegeundersøkelsen utført en klinisk test for å utelukke hofteleddsdysplasi (umoden utvikling av hofteledd). Dersom det forekommer hofteleddsdysplasi hos søsken eller foreldre, skal det også utføres ultralydundersøkelse av hofteleddene.

Hjemkomst

Livet blir ganske forandret når dere kommer hjem med et nyfødt barn. Alle vil gjerne være gode foreldre, og den første tiden hjemme er rik på utfordringer både for mor og far/medmor. Det er en tid med gode opplevelser og gleder, men også med bekymringer og påkjenninger. Det stilles mange nye krav, som ikke alle er forberedt på. Man har ikke den samme friheten og kan ikke lenger ta hensyn til bare seg selv. Et lite barn både krever og trenger mye oppmerksomhet, omsorg og kjærlighet. Men etter hvert som foreldrene blir kjent med barnet og føler seg tryggere, opplever de fleste en fin tid.


De fleste foreldre trenger ro og fred den første tiden etter hjemkomsten. Derfor bør barselbesøkene begrenses. Mange opplever at både livsstil og levesett endres. Blant annet må dere belage dere på å måtte stå opp om natten. Den tapte nattesøvnen må dere prøve å ta igjen om dagen på tider hvor barnet også sover. Likevel vil mange barselkvinner føle tretthet og kjenne seg helt utslått. Det er også viktig å huske på at kvinnekroppen er på vei tilbake til en “ikke-gravid” tilstand. Dette går ut over kreftene. Arbeidsoppgaver som tidligere gikk raskt unna, kan ofte oppleves som et ork. Det er ikke noe nederlag å måtte senke kravene og la husarbeidet vente. Vær heller ikke redd for å be om hjelp fra slekt og venner.

Helsestasjonen

Dersom dere som foreldre er bekymret for noe, kan dere henvende dere til helsestasjonen. Helsestasjonen er et service­tilbud til foreldre med barn, så ikke vær redd for å be om råd og hjelp dersom dere trenger det.


Skulle det bli problemer med ammingen, kan dere også søke råd og veiledning hos Ammehjelpen lokalt. Adressen finner dere på Ammehjelpens nettsider.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: