De aller, aller fleste babyer kommer til verden rundt terminen – altså fra uke 37 til og med uke 42. Da har de ligget i mors mage lenge nok til at de både er store og modne nok til å klare seg fint utenfor livmoren.
Som jordmødre er vi med på fødsler uansett når de finner sted – også de premature fødslene. Faktisk skiller en prematur fødsel seg ikke fra en fødsel til termin så mye som man skulle tro. Riene kjennes akkurat som ellers, og det er den samme prosessen som skal skje i kroppen. Livmormunnen skal trekke seg opp over barnets hode – og det er ikke annerledes i uke 26 enn i uke 40.
Les også: Det premature barnet
Mer overvåkning ved premature fødsler
Noe av det som er annerledes ved en prematur fødsel, er graden av overvåkning. Ved premature fødsler overvåker vi ofte kontinuerlig så lenge kvinnen er i aktiv fødsel. Små, premature barn har litt mindre ressurser, og kan av og til tåle riene dårligere enn barn ved termin.
Det er ofte også en gynekolog med på fødselen, og det er alltid en barnelege tilgjengelig like utenfor døren.
Noen premature barn kan faktisk være ganske spreke, mens andre trenger en god del starthjelp. De fleste premature født før uke 34 legges inn på nyfødtintensivavdelingen til observasjon og behandling. Noen blir der bare en kort stund, andre flere uker og måneder.
Uke 34 er en viktig milepæl
34 uker markerer et viktig skille. Før 34 uker gjør vi vanligvis alt vi kan for å stoppe en fødsel. Det vil si at vi kan gi riehemmende drypp til mor, og lungemodningssprøyter for hjelper babyen å komme bedre i gang med pustingen etter fødselen. Etter 34 uker får fødselen vanligvis lov til å fortsette hvis den begynner. Barnet vil fortsatt være tre uker prematurt ved 34 uker, men erfaring viser at de fleste babyer klarer seg fint uten de helt store hjelpetiltakene da.
