Et keisersnitt vil vanligvis være en større belastning for kroppen enn en normal fødsel, men friske kvinner kommer seg relativt raskt. Her kan du lese mer om hva som skjer etter et keisersnitt, og hva du bør huske på i ukene etter inngrepet.
[Les mer]
Keisersnitt er også en måte å føde på. Det kan bli en flott fødselsopplevelse hvis forholdene er lagt til rette for det. Det er forskjell på et planlagt keisersnitt – der dato og klokkeslett er bestemt og alle er innstilt på det – og et akutt keisersnitt som er øyeblikkelig hjelp.
[Les mer]
Ønsket om keisersnitt skyldes ofte angst for smertene ved å føde naturlig. Stadig flere kvinner ønsker å snakke med en jordmor om sin fødselsangst. Det er viktig å skille mellom normal redsel og spenning foran en fødsel, og en angst som helt overskygger tilværelsen for kvinnen. Kvinner med fødselsangst bør henvises tidlig i svangerskapet slik at mest mulig kan bearbeides før fødselen.
[Les mer]
Keisersnitt foretas noen ganger på grunn av hensyn til barnets helse, andre ganger av hensyn til morens helse. Ofte er keisersnittet planlagt i god tid og blir utført litt før terminen. Men noen ganger oppstår det en situasjon hvor snarlig forløsning er nødvendig, av og til kan det være snakk om få minutters margin.
[Les mer]
Det er større risiko for komplikasjoner ved keisersnitt enn ved normal fødsel. I en norsk studie utført av overlege Renate Häger ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet, fremlagt i 2004, går det frem at én av fem får komplikasjoner etter inngrepet. Som regel er det snakk om ufarlige komplikasjoner som blodtap. Ved planlagte keisersnitt er det for eksempel ca. 6,8% risiko for blodtap. Mellom fire og fem prosent behøver blodtransfusjon.
[Les mer]
Keisersnitt er en operasjon gjennom magen, og risikoen for komplikasjoner er noe høyere enn ved vaginal fødsel. Mange kvinner gruer seg for smerten ved å føde vaginalt, og ønsker gjerne keisersnitt fordi hun da ikke vil oppleve like store smerter under fødselen. Men kvinner som har tatt keisersnitt har et operasjonssår som kan gi kraftige smerter og som kan ta tid å lege. Hun kan få ubehag og risikoen for blodpropp og infeksjon er større.
[Les mer]
Ved keisersnitt kan du ikke velge metode for smertelindring i like stor grad. Spinal- eller epiduralbedøvelse brukes som regel ved planlagte keisersnitt, mens narkose kan bli aktuelt ved haste-keisersnitt.
[Les mer]
Hva som skjer før inngrepet avhenger mye av om det er planlagt eller et haste-keisersnitt. I de tilfellene hvor haste-keisersnitt foretas, er forberedelsene ofte minimale fordi barnets eller morens helse kan være i fare.
[Les mer]
Rundt 15 prosent av alle barn som fødes i Norge, forløses ved keisersnitt. Ofte er det en god medisinsk grunn og keisersnitt er det eneste eller beste alternativet. Men det er også mange som selv ønsker keisersnitt av ulike årsaker. Det beste for mor og barn er nesten alltid at barnet fødes på vanlig vis så lenge det er forsvarlig.
[Les mer]
Flere og flere norske kvinner får barnet forløst med keisersnitt – også når det ikke er medisinske grunner for det. Men er ”mors ønske” hovedgrunnen til økningen, eller er bildet mer komplekst enn det?
[Les mer]
– Så lenge det ikke er en medisinsk grunn, bør fødselen skje vaginalt. For meg blir det for enkelt å si at fødselsangst er god nok grunn, sier overlege og professor Pål Øian.
[Les mer]
Her blir lille Chloe født, 12 uker før termin. I løpet av tre minutter kom også hennes bror og fire søstre til verden.
[Les mer]